Nordirske Rory McIlroy leverte en utrolig sisterunde da han sikret seieren i ukens turnering og PGA-sammendraget.
For turneringsseieren vant han drøyt tolv millioner kroner, mens triumfen i sammendraget sikret ham svimlende 82 millioner (10 mill. dollar). Ifølge magasinet Forbes er det den største premiesummen i en individuell idrett, skriver Ritzau.
Men seieren kom slett ikke uten dramatikk. Verdenstreeren måtte ut i omspill mot amerikanerne Ryan Moore og Kevin Chappell, og først på det fjerde omspillshullet kunne han slippe jubelen løs da han fikk birdie, mens Moore kun klarte par. Chappell røk ut allerede etter første omspillshull.
– Det var utrolig. Jeg gikk for seieren i hele dag, og på en eller annen måte klarte jeg å komme meg til omspill, sa McIlroy etter seieren.
Rett i koppen
Det var nemlig slett ikke ventet at nordiren skulle komme seg til delt førsteplass etter 15 hull. På det tidspunktet lå han tre slag bak lederen, men en utrolig eagle (i hullet fra 120 meter) på hull 16 og birdie på det siste hullet ble det omspill for 27-åringen.
– Jeg hadde ikke helt ventet en eagle, men når noe slik skjer må man bare gjøre det meste ut av det. Når et slag fra fairway går i koppen er det delvis ferdigheter, men også en stor porsjon flaks, og i dag utnyttet jeg det. Mange faktorer måtte gå riktig vei for meg i dag, og det gjorde de. Alt falt på plass, sa McIlroy.
Skuffet Johnson
For Dustin Johnson, som ledet turneringen etter tre runder, ble det en svært nervepirrende avslutning. Dersom Ryan Moore hadde vunnet omspillet mot McIlroy, hadde Johnson gått til topps i PGA-sammendraget og vunnet 82 millioner kroner.
I stedet måtte han se sjekken gå til nordirske McIlroy, som til sammen tjente 95 millioner kroner på seieren i Atlanta.
For McIlroy ble det også en perfekt inngang til Ryder Cup som starter fredag. Nordiren er en viktig del av det europeiske laget som skal forsvare tittelen på banen Hazeltine i Minnesota.
I ettertid har flere rykter svirret rundt det kjente paret, et av de seneste ryktene har ifølge Daily Mail vært at den franske skuespilleren Marion Cotillard venter Brad Pitts barn. Cotillard og Pitt spiller nemlig mot hverandre i spionthrilleren «Allied» som har premiere i november i år.
Ubegrunnede beskyldninger
Ryktene gikk så langt at Marion Cotillard selv gikk offentlig ut og avfeiet alt.
- Jeg er ikke vant til å kommentere ting som dette, eller ta slike ting seriøst, men denne situasjonen går utover folk jeg er glad i, så jeg er nødt til å si noe, skrev Cotillard på sin instagramkonto forrige uke og forsikret allle om at hennes egen mann, skuespilleren Guillaume Canet, er faren til hennes sønn, og babyen hun venter.
Nå går også mannen hennes, Guillaume Canet, ut og kommenterer saken.
- Jeg har ikke for vane å kommentere rykter som florerer om oss, skriver han under et bilde av et fareskilt.
- Men raseriet fra tabloidene, dumheten fra noen mennesker som kaller seg selv journalister og internett troll som føler seg tøffe bak tastaturet, gjør at jeg er nødt til å snakke ut om min stolthet, respekt og all beundring jeg har for Marion som er sterk og intelligent i møte med alle disse dumme og ubegrunnede beskyldningene, skriver han.
A photo posted by Guillaume Canet (@guillaumecanetofficiel) on Sep 23, 2016 at 7:46am PDT
«Frankrikes Angelina og Brad»
Det er kanskje ikke så rart at ryktene om Cotillard og Pitt har svirret den siste tiden.
Den franske skjønnheten har nemlig blitt sammenlignet med nettopp Anglina Jolie.
Marion Cotillard ble sammen med Guillaume Canet, da de spilte inn filmen «Elsk meg om du tør» fra 2004.
Den gangen fikk de to tilnavnet «Frankrikes Angelina og Brad» i fransk sladrepresse, blant annet fordi Cotillard skal ha forført Canet mens han var gift med en annen skuespiller.
- Det er forskjell på om det skytes i et industriområde midt på natta eller som nå, i et boligområde på dagtid når det er fint vær og folk er ute. Det er bare flaks at ikke flere ble skadet, sier Mats Attin, talsperson for politiet i Malmö, til avisa Sydsvenskan.
Flere skudd gikk inn i en leilighet hvor det var barn, og politiet sier at et av dem var veldig nær ved å bli truffet.
- Det handler om noen centimeter, sier Attin.
Overfor Expressen beskriver han det som et under at det ikke gikk verre. Han sier til avisa at det trolig ble skutt med et automatvåpen.
Skyteepisoden skjedde ved Gullviksborg. Det beskrives som et i utgangspunktet rolig område hvor det bor mange småbarnsfamilier, men i den samme bygården som skudde falt i går, ble også en 39 år gammel mann skutt og drept i april i år, skriver Sydsvenskan.
Etter skyteepisoden søndag samlet et femtitalls menn seg utenfor legevakta i sentrum av Malmö, og politiet måtte til slutt sperre av området.
Tilstanden for de fire skadde beskrives som kritisk. Politiet betegner hendelsen som drapsforsøk.
(Dagbladet): Ola Kamara fortsetter storspillet for Columbus Crew i den amerikanske eliteserien i fotball. Natt til mandag, norsk tid, scoret han begge målene og ble matchvinner da Crew vant 2-0 over New England Revolution.
- En fantastisk kveld. Tusen takk Crew-fans. Nå ser vi videre mot neste kamp, skriver nordmannen på Twitter.
Til tross for at Crew har slitt med poengsankingen denne sesongen, har 26-åringen fra Oslo virkelig fått vist seg frem for det amerikanske publikummet.
Han er nå oppe i 15 scoringer denne sesongen, og ligger på en delt fjerdeplass på toppscorerlista i MLS.
Fire scoringer bak David Villa
Foran på lista finnes navn som Sebastian Giovinco (16), David Villa (19) og Bradley Wright-Phillips (20).
Kamara scoret kampens første mål i det 41. minutt. Han fikk ballen inne i feltet på den høyrefoten, fintet bort en spiller og satte den i nærmeste hjørne med venstre.
Like før slutt med nordmannen felt innenfor 16-meteren og fikk en – noe billig – straffe. Han satte straffesparket selv i det venstre hjørnet – helt utagbart for Revolution-keeperen.
Liten mulighet til sluttspillet
Den tidligere Stabæk- og Strømsgodset-spilleren hadde flere store muligheter og kunne fort ha scoret flere mål, men bør likevel være fornøyd med søndagens fangst.
Ifølge NTB har Columbus fremdeles en mulighet til å ta seg til sluttspillet, men opp til D.C. United og sluttspillplass skiller det fem poeng.
(Dagbladet): Det var natt til første juledag 2012. Edouard Louis er på vei hjem, da en fremmed mann plutselig dukker opp. Han er vakker. Louis liker pusten hans. Han heter Reda og vil at de to skulle gå et sted sammen å prate. Louis lar seg overtale, tar ham med seg hjem og de har sex.
Det er først når Louis oppdager at mobilen hans er borte, og iPaden ligger i Redas lomme, stemningen snur. Reda tar fram en pistol. Han voldtar Louis, og prøver å kvele ham.
- Da politiet etterpå sa at de kom til å finne ham, og at han ville få femten år i fengsel, ville jeg trekke anmeldelsen. Jeg orket ikke tanken på å måtte leve med at jeg hadde fått en mann i fengsel. Politimannen bare smilte, og sa at historien ikke lenger tilhørte meg, sier Edouard Louis.
Hater ham
Den franske forfatteren er på Oslo-besøk. Høy, blek og hengslete sitter 23-åringen på Litteraturhuset, og kan skilte med 300 000 solgte eksemplarer av sin andre bok «Voldens historie» bare i hjemlandet. Boka er nå oversatt til norsk.
- Jeg sier ikke at voldtektsmenn ikke hører hjemme i fengsel, men for meg er dette traumatisk. Selvfølgelig hater jeg ham. Enormt. Men hver eneste dag i livet mitt tenker jeg på denne fengslingen. Det er verre enn å tenke på barndommen.
Edouard Louis hadde det han selv kaller en forferdelig barndom. Han vokste opp nord i Frankrike, i Hallencourt, med en far som skammet seg over å ha en homofil sønn, og der rasisme, alkoholisme og fattigdom gjennomsyret samfunnet.
18 år gammel flyttet han til Paris og begynte å studere. 21 år gammel debuterte han med den selvbiografiske romanen «Farvel til Eddy Bellegueule». Der Eddy Belleguele ble til Edouard Louis. Forleggeren hans regnet med at førsteopplaget på et par tusen bøker, ville vare i årevis. Så ble det en suksess, boka solgte i hundretusner av eksemplarer og er oversatt til mer enn 20 språk.
Skammer seg
- Voldtekten skjedde på den tida jeg var skamfull over min egen fortid. Jeg ville gjøre alt for å glemme den. Hvis noen spurte hva foreldrene mine gjorde, svarte jeg at de var akademikere, eller journalister. Jeg kledde meg i klær som så dyre ut. I dag skammer jeg meg over at jeg skammet meg.
Han lener seg innstendig framover. Snakker i lange bolker, på engelsk med franske r’er.
- I «Voldens historie» er jeg et offer, for voldtekt og nesten drap, men jeg er også en del av volden. Da jeg møtte Reda, som kom fra en fattig innvandrerfamilie, så han meg som den rike typen med alle mine ting. Selvfølgelig ble det en opplevelse av vold for ham. Men likevel, jeg er offeret i denne historien.
Det er denne offerrollen han syns er skremmende. Når han går på gata, og møter folk som har lest bøkene om ham, definerer de ham som et offer.
- Jeg er ikke et offer i dag. Jeg var det på et punkt i livet, men det vil ikke si at jeg blir værende det for bestandig.
Sinna mor
- Etter din første bok, var faren din stolt og moren din sinna. Hva tenker de om «Voldens historie»?
- Jeg vet ikke om de en gang har lest den. Den er mer litterær, og derfor mer komplisert å lese. Jeg tror kanskje Eddy Bellegueule også var for vanskelig. Da var moren min så sint at hun dro på alle de dårlige tv-showene jeg hadde nektet å være med på, for å fortelle at sønnen hennes var en løgner.
MÅTTE SKRIVE: Louis skrev «Voldens historie» av nødvendighet. Han har en trang til å fortelle sannheten, og mener det er viktig å diskutere begrepet vold. Foto: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer
Louis løfter på den lyseblå capsen og smiler.
- Jeg skrev om henne, og hun har rett til å snakke om meg. Mest irritert er jeg på journalistene som brukte henne. I ettertid har hun sagt unnskyld til meg, også for at hun løy. Men hun mener det var nødvendig for henne.
- Hvorfor skrev du «Voldens historie»?
- Jeg måtte. Det var nødvendig for meg å snakke om vold. Dessuten har jeg en trang til å skrive om sannheten. Vi har nok fiksjon, for mye fiksjon, jeg elsker det og, men noen må snakke om sannhet. I «Voldens historie» har jeg brukt 188 sider på å beskrive tre timer.
Louis har latt seg inspirere av Karl Ove Knausgård .
- Jeg er imponert over bøkene hans, av originaliteten, viljen til å fortelle om det som er sant.
Måtte flytte
Det tok noen måneder fra Louis anmeldte Reda til politiet fant ham. Når Edouard Louis gikk på gata, så han overgriperen sin overalt. Trodde han. Han måtte flytte fra leiligheten sin fordi han var redd han skulle dukke opp igjen.
Nå sitter Reda i fengsel, men rettssaken er utsatt. Redas advokat ville vente til «Voldens historie» var ute, ville separere rettssaken og boka.
- Det var jeg enig i, sier Louis.
Først ville ikke Edouard Louis anmelde voldtekten og drapsforsøket. Han visste at historien da ville bli en enda større del av livet hans. Så ble han overtalt av vennene sine. Politiet trodde ham med en gang. Merkene på halsen etterlot liten tvil.
- Det var forferdelig vanskelig. Jeg ga dem mine tårer, men så følte jeg at de stjal historien min for å gjøre den om til noe annet. Da jeg fortalte om Reda sa de med en gang: «Åh, han er araber», og plutselig handlet det om rasisme. I Frankrike i dag, kommer du på avisenes førsteside hvis du sier arabere er farlig, eller andre dumme ting om migranter, sier han og trekker pusten.
RASISME: Louis mener politiet brukte hans smerte til å fremme rasisme. Noe han misliker sterkt. Foto: Endre Vellene /Dagbladet Vis mer
-Politiet brukte min smerte til å skape mer vold. Akkurat som George W. Bush gjorde etter 11. september. Han brukte folks frykt til å skape mer vold ved blant annet å gå inn i Irak.
Ny roman
Nå skriver Edouard Louis på sin tredje roman. Han prøver å finne en ny måte å forholde seg til volden på.
- Reda fortalte meg mye om familien sin, om faren som var kabyler og hadde kommet til Frankrike, om en voldelig barndom. Jeg kan for lite om dette til å skrive en hel roman, men historien har mange likhetstrekk med min fetters. Han sitter også i fengsel. Så nå skriver jeg disse to historiene, en er sann, en er fiksjon, og jeg guider leseren gjennom hva som er hva. Jeg vil være ærlig.
(Dagbladet): To latviske menn i 30-årene ble natt til mandag pågrepet i Oslo sentrum etter at de gikk til angrep på to personer ved en pub i Schweigaards gate.
- De er kjørt i arresten. Grunnlaget for dette er at de skal ha gitt uttrykk for at de misliker homofile på en pub, og så gått til angrep på to personer, sier operasjonsleder Rune Ullsand ved Oslo politidistrikt.
- Så de fornærmede er homofile?
- Så vidt vi har fått med oss ja. Det er grunnlaget for at de ble angrepet.
De to personene som ble angrepet er lettere skadet.
De to latvierne blir siktet for legemsfornærmelse og legemsfornærmelse med hatmotiv.
Saken er anmeldt og de to latvierne blir avhørt i løpet av morgendagen.
(Dagbladet): Lørdag kveld ble den katolske presten Jose Alfredo Lopez Guillan funnet skutt og drept i et område kalt Las Guayabas på motorveien i Michoacan vest i Mexico, skriver NTB.
Ifølge obduksjonen hadde presten blitt drept fem dager før han ble funnet.
Guillen ble bortført fra sitt hjem mandag i forruge uke, samme dag som de to prestene Alejo Nabor Jimenez (50) og Alfredo Suarez de la Cruz (30) ble funnet drept.
Sørger
Også Jimenez og Suarez hadde blitt skutt.
- Vi sørger over disse voldelige handlingene og usikkerheten i staten vår. Vi håper at myndighetene løser denne forbrytelsen, heter det i en uttalelse fra erkebispedømmet i Morelia.
Kirkeledere blir stadig mer frustrert over myndighetenes manglende evne til å beskytte presetene deres, skriver nyhetsbyrået AP.
Til grunn for det dårlige forholdet mellom kirka og president Enrique Pena Nietos administrasjon ligger også regjeringens forslag om å tillate homofile ekteskap.
- Drapene, kombinert med de siste protestene mot homofile ekteskap, koordinert av kirken, tror jeg har ført til at vi ser et nytt lavpunkt i forholdet mellom kirka og regjeringen. Jeg tror det overordnede bildet er at «jaktsesongen» på prester har blitt verre med intensiveringen av krigen mot narkotika, sier Andrew Chestnut, leder for katolske studier ved Virginia Commonwealth University.
30 drept på 10 år
Siden Pena Nieto overtok presidentembetet i 2012 har 14 prester blitt drept i Mexico, og siden 2006 har minst 30 blitt drept.
Statsadvokat i Veracruz, Luis Angel Bravo,sa tidligere i uken at motivet for drapet på de to prestene som ble funnet drept for en snau uke siden er ran, og at prestene hadde drukket med sine drapsmenn før de ble bortført.
Den påstanden gjorde kirkeledere forbannet, da de ser på det som nok et forsøk på å unnskylde en mindre grundig etterforskning.
Også venner og kirkegjengere reagerte sterkt og ga uttrykk for en dyp skepsis til etterforskningens kredibilitet.
- Han var en person som ikke likte alkohol, sa pastor Lorenzo Rivas, som deltok i 30 år gamle Suraez’ begravelse.
Statsadvokat Bravo har i etterkant gått litt tilbake på sine påstander, og gitt uttrykk for at han ikke ønsket å kriminalisere ofrene.
Prestedrap ryster
Oljebyen Veracruz, som ligger helt øst i Mexico, har hatt opplevd en dramatisk økning i antall drap i år.
Så langt i år er 41 personer drept, mer enn tre ganger så mye som i hele 2015.
Men, prestedrapene ryster innbyggerne, fordi det denne gangen ikke dreier seg om ansiktsløse fremmede, trolig med tilknytning til narkotikakartellene, men prester. Respekterte ledere i lokalsamfunnet.
Det dårlige forholdet mellom stat og kirke kan dateres helt bak til 1800-tallet, da myndighetene i Mexico ga la strenge restriksjoner på kirka og inndro eiendommer.
Dette gjorde myndighetene fordi de ønsket å fremme sekulariseringen, i frykt for kirkas innflytelse på samfunnet.
I 2015 skrev USAs utenriksdepartement i sin rapport om religiøs frihet at prester i Mexico er «ofre for utpressingsforsøk, drapstrusler og trusler fra organiserte kriminelle grupper».
