(Dagbladet): En av verdens mest kjente TV-kokker, Gordon Ramsay, forteller i et åpent intervju at selv om han virker uslåelig på skjermen, har han gjort mange feil i privatlivet sitt.
«Kan du være så snill å ikke komme»
I et intervju med Vegas Magazine forteller nemlig Ramsay om en hendelse hvor han glemte et foreldremøte, og deretter kom i klem med rektoren ved skolen.
- Jeg glemte et av foreldremøtene på barnas skole, og da jeg dro på neste møte med yngstedattera mi, Tilly, spurte jeg rektoren om en selfie. Da ble jeg kastet ut av foreldremøtet, forteller Ramsay på spørsmål om han noen gang har feilet i livet.
- Da feilet jeg skikkelig, jeg «fucka» det opp, sier Ramsay i intervjuet og legger til:
- Neste dag fikk jeg til og med en email hvor det sto «kan du være så snill å ikke komme på neste foreldremøte, vi trenger ikke nærværet av Mr. Ramsay», forteller han.
Kranglekokk
Ramsay er en av verdens best betalte kokker. I tillegg til å drive et restaurant-imperium med restauranter over hele verden, lever han godt av navnet sitt ved tv-opptredener, arrangementer og skriving av kokebøker.
Den europeiske romsonden Rosetta krasjlandet fredag ettermiddag på den isdekte kometen 67P/Tjurjumov-Gerasimenko. Dette var slutten på sondens tolv år lange reise gjennom vårt solsystem.
Krasjlandingen var ikke noe uhell, men en planlagt handling. Jubelen sto i taket hos European Space Agency (ESA) da de siste signalene fra Rosetta kom.
Rosetta aktiverte framdriftsmotorene i 208 sekunder sent torsdag kveld og innledet dermed den 14 timer lange krasjlandingen i et 19 kilometer langt fritt fall. Sonden traff kometens overflate i det som omtales som menneskelig ganghastighet. De siste signalene fra Rosetta nådde fram til vår planet cirka klokken 13.20. Da var det gått rundt 40 minutter siden sonden endte i isgraven.
ESA skjøt i mars 2004 opp Rosetta sammen med landingsroboten Philae for å innhente informasjon om sammensetningen av kometer. Dette er av stor interesse for forskere som forsøker å avdekke stadig flere detaljer om vårt solsystems opprinnelse. (NTB)
Legeforeningens Christian Grimsgaard påstår at Spekter driver en «bakvaskelseskampanje» når jeg i mitt innlegg 27. september beskriver hvordan Legeforeningen gjennom forhandlinger har hatt påvirkning på tariffavtalen, slik at den balanserer mellom fordeler både for legene og arbeidsgiver.
Han sier videre at jeg i mitt innlegg tilslører konfliktgrunnlaget ved å omtale de goder legene har, og mener dette er en «splitt- og hersk- metodikk». Sterk retorikk fra en fagforening som er opptatt av tillit mellom partene.
Faktum er at Spekter og Legeforeningen annethvert år forhandler om en avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Som i alle slike avtaler er det fordeler for begge parter. Legeforeningen har de siste ukene hevdet at Spekter vil vekk fra det kollektive preget som arbeidstidsordninger skal ha. Det er selvsagt ikke riktig. Det hadde for øvrig heller ikke vært lovlig, og er på ingen måte ønskelig fra Spekter sin side.
Avtalen med Legeforeningen er i seg selv et bevis på det, ved at den er inngått som en tariffavtale med et sett av bestemmelser som virker sammen. Det er til og med streikerett på avtalen.
Hovedårsaken til at Spekter har sagt nei til dette kravet, er at sykehusene ikke kan være avhengig av Legeforeningens godkjennelse dersom man har behov for å planlegge arbeidstiden for leger på en annen måte. Vi må fremdeles ha mulighet for å planlegge på forskjellige måter, både for å sikre det best mulige tilbudet til pasientene og et godt og forsvarlig arbeidsmiljø.
Det er arbeidsgiver, ikke de tillitsvalgte i Legeforeningen som har ansvar for forsvarlig sykehusdrift. Derfor må arbeidsgiver ha det avgjørende og endelige ordet for hvordan arbeidsplanene skal se ut. Men det er selvsagt etter at det er gjennomført drøftinger og medvirkning fra de tillitsvalgte.
Ett av argumentene fra Legeforeningen har vært at planer som følger et annet system enn såkalte rullerende planer, vil gjøre det vanskelig for tillitsvalgte å holde oversikt over alle elementer i vernebestemmelsene, og dermed forhindre tillitsvalgte i å ha reell innflytelse. Dette er krevende å forstå.
Arbeidsplaner utarbeides i et elektronisk arbeidsplansystem som gir varsler dersom tariffavtalens grenser for arbeidstid og hviletid ikke overholdes. Det er med andre ord lagt til rette for en god oversikt over hvorvidt planene bryter med tariffavtalens vernebestemmelser.
De tillitsvalgte i Legeforeningen vil selvsagt fullt ut være i stand til å gjennomgå arbeidsplaner som i større grad er tilpasset hver enkelt lege, slik tillitsvalgte i andre fagforeninger har årelang tradisjon for å gjøre. De tillitsvalgte er dessuten gitt rettigheter etter Hovedavtalen for å håndtere denne type tillitsvalgtarbeid, slik alle andre tillitsvalgte i sykehusene også har.
Det at den enkelte lege gis mulighet til selv å påvirke sin egen arbeidstid og fritid, svekker heller ikke arbeidsplanene karakter av å være kollektive. Et system hvor man kan ta bedre hensyn til den enkelte leges behov og ønsker om tilrettelegging av arbeidstid, til ulikheter i arbeidsbelastning og intensitet mellom avdelinger og enheter, og til kravet om forsvarlighet betyr altså ikke at vi ønsker individuelle avtaler med den enkelte lege, slik Grimsgaard og Legeforeningen fremstiller det når de hevder at hver lege nå vil bli «sin egen lykkes smed».
Dette er en feilaktig myte som Legeforeningen har skapt i denne streiken. Spekter er derimot en aktiv forsvarer av kollektive ordninger med drøfting og medvirkning fra tillitsvalgte i etableringen av arbeidsplaner, uansett på hvilken måte arbeidstiden planlegges, i tråd med de bestemmelser partene er blitt enige om i tariffavtalen.
Gjennom de siste årene har Legeforeningen hevdet at dagens arbeidstidsordninger er svært belastende. Da er det vanskelig å forstå hvorfor de i 2016 streiker for å få gjennomslag for at akkurat den ordningen vi har hatt de siste årene, skal bli tariffestet. Framtidas arbeidstidsordninger er ikke 60-timers uker eller 19-timers vakter. Da kan ikke arbeidsgiver gjennom en tariffavtale låse seg til ordninger som vanskeliggjør en annen utvikling med mer jevn belastning av arbeidstid både for den enkelte lege og for legegruppen samlet.
(Dagbladet): – Det er beklagelig at regjeringen ikke følger opp avtalen fra ett Ã¥r siden, sa Venstres Terje Breivik pÃ¥ dagens pressekonferanse.
- Det regjeringen la fram i dag er ikke i nærheten av oppfylle avtalen fra i fjor. Ingen økning av CO2-avgift og det er tvilsomt at det gir noen reduksjon i det hele tatt. Statsministeren hevdet derimot at det gir et kutt på 200 000 tonn CO2. Jeg er usikker på om regjeringen forstår alvoret.
I dag sprakk nyheten som – ifølge kritikernes syn – setter hele regjeringens grønne skifte pÃ¥ spill.
Regjeringen går riktignok med på å øke drivstoffavgiftene, men varsler samtidig at de vil kutte i både bompenger, årsavgift, og blant annet øke pendlerfradraget.
- Dette er så langt det er ansvarlig å gå i dette budsjettet. Å gå lenger vil være kontraproduktivet overfor for eksempel sysselsetting, sa Solberg på en pressekonferanse fredag formiddag.
I dag kom Venstres svar på regjeringens forslag, og deres komprimissløse holdning.
- Venstre har vist stor vilje til å finne løsninger, men det var først tidligere denne måneden at vi fikk noe konkret. Vi må se helheten i budsjettet før vi kan konkludere. På venstre er det suverent viktigste å kutte i klimagassutslippene, sa Breivik.
Venstre mener regjeringens forslag er stikk i strid med hensikten med grønt skatteskifte, fordi lettelsene premierer bilkjøring og dermed ikke bidrar til å forsterke klimaforliket.
Erna Solberg har en annen tolkning.
- I budsjettavtalen står det at det skal gi sektorvise kompensasjon. Og sektorvis betyr faktisk bilister, sa Solberg til Dagbladet etter pressekonferansen tidligere i dag.
- Så Venstre har misforstått?
- Dette er balansen i vedtaket vårt. Så vi er rett og slett bare grunnleggende uenige med Venstre i dette spørsmålet.
- Det var en gledelig beskjed å få. Dermed ser det lysere ut med tanke på min videre satsing, sier Olaf Tufte til NTB.
- Nå har du fått Flodin på plass. Hva må mer til for at du fortsetter?
- Det er et familieråd og så må jeg finne motivasjonen. Dessuten mangler det litt på den økonomiske biten, sier Tufte som tok sin fjerde OL-medalje i Rio med bronsen i dobbeltsculleren sammen med Kjetil Borch.
Steg
Hvis det skulle bli mer satsing er han ennå ikke helt klar på om den i så fall vil vare helt fram til Tokyo-OL i 2020.
- Jeg vil ta det steg for steg. Hadde jeg hadde vært 20 år hadde det ikke vært noe tvil. Det er veldig lurt å lytte til kroppen sin, sier 40-åringen.
- Hvilken båt er det i så fall du vil satse på?
- Det spiller ingen rolle. Jeg skal bare være i form jeg.
Flere
Under OL i Rio rodde Tufte sammen med Kjetil Borch i dobbeltsculler. Han har to OL-gull og flere VM-gull i singlesculler. I Sydney tok han sølv i dobbeltsculler med Fredrik Bekken. Det hele startet som 20-åring i Atlanta med firer uten styrmann.
– Det hadde kanskje vært noe å satse på norsk båt i dobbeltfirer?
– Vi må være flere enn fire for å hevde oss i en dobbeltfirer, men vi er ikke så langt unna å få til en bra båt der, svarer Tufte når NTB luftet den muligheten.
Norge har ved siden av Tufte også Kjetil Borch, Nils Jakob Hoff og lettvekteren Are Strandli som holder høyt internasjonalt nivå. Strandli rodde sammen med Truls Åmodt i vanlig dobbeltsculler under forrige helgs NM.
Det bekrefter Steenstrups manager Linn Halstensen i Plan-B til avisa fredag morgen.
– De går fra hverandre som venner og gode kolleger, sier Halstensen til VG, som understreker at hverken hun eller paret selv har ytterligere kommentarer.
Paret har to barn sammen, Ebba (9) og Billy (5).
Steenstrup og Såheim har spilt sammen i TV-serier som «Lilyhammer» og «En god nummer to». Såheim var også involvert i Steenstrups komiserie «Nårje», som hun gjorde med John Brungot og Otto Jespersen.
Nå går paret altså hvert til sitt etter ti år.
Dagbladet har vært i kontakt med Steenstrups manager, Linn Halstensen, som sier at Steenstrup ikke har noe mer kommentar utover det som allerede er sagt.
Det var sønnen Eirik, som i dag er blitt 16 år, som Klinge glemte på trappa den gangen.
– Han lå i en bag som jeg skulle feste i bilen. Jeg satte kurven på trappen utenfor døren og gikk rundt huset til garasjen for å hente bilen. Så kjørte jeg, forteller hun til TV 2.
Først etter noen kilometer slo det henne:
– «Herregud, babyen!» Det var en forferdelig følelse. Jeg sa sikkert unnskyld til ham 100 ganger. Nå ler vi av det, sier Senterparti-politikeren fra Surnadal på Nordmøre.
Skriver bok
Men det er ikke for ingen grunn at Klinges historie kommer fram akkurat nå. Innimellom jobben som justispolitisk talsperson for Senterpartiet og stortingsrepresentant, skriver Klinge bok om andre som har en lignende historier som henne selv.
Torsdag sendte Klinge en etterlysning til redaksjoner i hele landet, ifølge TV 2.
– Det er rett og slett en storstilt jakt på surrehoder, sier hun i intervjuet.
Boka skal etter planen være ferdig skrevet i februar og skal utgis på Aschehougs miniforlag, Tigerforlaget, neste høst. Det blir en bok med historier fra andre surrehoder, og også hennes egne historier, deriblant den gangen hun kjørte fra sin egen sønn for 16 år siden.
TØNSBERG (Dagbladet): Frp lovte å gå til krig mot byråkratiet hvis de kom i regjering. Likevel har antall ansatte i statens sentraladministrasjon økt siden de kom til makta.
Regjeringa har riktignok slått sammen noen direktorater, men de har samtidig opprettet noen nye.
Ett av dem er valgdirektoratet i Tønsberg, som har som hovedoppgave å sikre frie og uavhengige valg.
- For mange er valget to dager annethvert år, men en del kommuner jobber med det året rundt og de fleste starter høsten før, sier direktør Bjørn Berg.
Han viser Dagbladet rundt i det splitter nye bygget i Tønsberg.
Her jobber nesten alle av de 20-25 faste ansatte med Ã¥ planlegge gjennomføringen av stortingsvalget neste høst. Med innleide konsulenter blir de cirka 35 Ã¥rsverk totalt – og nÃ¥r valget nærmer seg kommer det til 12 ekstra midlertidige ansatte.
- Helt koko
Før ble valg organisert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men internasjonale valgobservatører var kritiske til løsningen. De mente det var uheldig at et politisk styrt departement hadde ansvaret for valggjennomføringa.
Derfor ble Valgdirektoratet opprettet 1.januar i år.
Ola Borten Moe (Sp) mener det er et skrekkeksempel på statlig byråkrati.
- Hele greia er rett og slett helt koko, og startet med ideen om at det var feil at et politisk departement hadde ansvar for valgjennomføringen fordi valgobservatører fra sentralasiatiske land som Usbekistan, Kirgizistan og Tajikistan mente det, forklarer Borten Moe.
Han rister på hodet av tanken.
- Det er noen grunnleggende forskjeller mellom Norge og disse landene, og ærlig talt; det har aldri vært et problem at noen koker stemmer i kjelleren på Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi har hatt demokrati i 200 år før dette, og det har gått helt fint, sier Borten Moe.
Planlegger valg
I det fasjonable bygget i Tønsberg, jobber valgdirektoratets ansatte med å planlegge valg. Blant annet legger de til rette for elektronisk stemmegivning fra utlandet, utformer universelle stemmesedler, lærer opp kommuner og fylkeskommuner, og sprer informasjon om valget.
Akkurat nå jobber de mest fleste med det elektroniske valgadministrasjonsprogrammet EVA, som skal brukes av alle landets fylker i neste Stortingsvalg.
- Nå er det snart tid for full funksjonsfrys. Da skal vi være ferdig med alt kommunene ser når de logger inn på programmet, forklarer systemutvikler Eirik Müller-Jacobsen og viser fram dataprogrammet på pc-skjermen.
Med unntak av tre personer, er alle som jobber her nyansatt i år.
Likevel har ikke pengepotten som brukes til valg i Norge økt, ifølge valgdirektøren.
- Det er en ren flytting av operative oppgaver fra departementet og til et direktorat. De operative oppgavene knyttet til avvikling av valg er flyttet ut. omorganiseringen ikke har ført til en økning i rammene, det er tatt innenfor gjeldende rammer sier Berg. .
Kritisk
Sp-nestlederen har likevel beskrevet det som en skjellsettende opplevelse da han skjønte at Norge hadde fått et eget valgdirektorat.
Han er bekymret for at veksten i den norske sentraladminsitrasjonen er ute av kontroll.
- Hvis du holder direktoratene utenom har vi i antall departementsansatte, flere enn de har i Sverige, et land som er dobbelt så stort som Norge. I tillegg har man direktoratene, hvor Valgdirektoratet er et godt eksempel på at man lager et direktorat det ikke er behov for, med en helt egen dynamikk og helt egne ambisjoner for utviklingen av sin organisasjon, sier Borten Moe.
- Byråkratiet vokste vel også under de rødgrønne?
- Ja, men det er hevet over enhver tvil at veksten i sentraladministrasjon fortsetter, og i et økende tempo under sittende regjering. Det mener jeg henger sammen med prosjektet til denne regjeringen, for det de kaller robuste enheter, profesjonalisering og reformer betyr uten unntak en større byråkratisering og sentralisering, sier Borten Moe.
- Det var Sp sitt forslag
Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) mener Borten Moe bommer når han kritiserer regjeringen for Valgdirektoratet.
- Det som er morsomt her, er at det Borten Moe kaller “koko” var hans forrige partileders gode ide. Hun var ute og skrøt av dette før valget i 2013, som en siste utflytting av av statlige arbeidsplasser til distriktene. Det har jeg nÃ¥ fulgt opp, hevder Sanner.
- Jeg mener det er et veldig godt forslag, ettersom Norge har blitt kritisert over tid for at ansvaret for valg ligger i departement som er politisk styrt, sier han.
- Det har neppe foregått koking av stemmer i kjelleren på departementet, slik Borten Moe sier det?
- Valggjennomføringen er og har vært veldig profesjonell i Norge, og har hatt stor tillit, men jeg mener likevel det er klokt å ha det på en armlengdes avstand. Dette var en av de bedre ideene som kom fra Liv Signe Navarsete, sier Sanner.
Akkurat like stor
Han mener dessuten at Senterpartiet bommer når de kritiserer regjeringen for å ha sørget for vekst i byråkratiet.
En fersk rapport fra Difi sier nemlig at den prosentvise årlige veksten i departement og direktorater er bremset etter 2013.
Det betyr ikke at statsforvaltningen har fÃ¥tt færre ansatte – faktisk er økningen i prosent nøyaktig like stor som under de rødgrønne – men mer av økningen skjedd utafor sentraladministrasjonen.
- Det rapporten viser er at direktorater og departement i Oslo vokste mest under de rødgrønne, mens i vår tid har man flyttet flere ressurser til kriminalomsorg, vegvesenets kontorer rundt om i landet, og politiet. Der den forrige regjeringen sentraliserte til Oslo, har vi altså flyttet det ut, sier Sanner.
Han understreker at det fortsatt gjenstår mye jobb.
- Vi er langt fra i mål. Jeg bestilte rapporten fordi vi vil forsterke avbyråkratiseringen, sier han om Difi-undersøkelsen.
- Virker hensiktsmessig
PÃ¥ Valgdirektoratets kontorer i Tønsberg fÃ¥r politikk være politikk – sÃ¥ lenge det ikke handler direkte om valggjennomføringen.
Valgdirektør Berg har registrert kritikken fra Senterpartiet, men vil ikke mene noe om den.
- Våre erfaringer så langt er at en slik inndeling virker hensiktsmessig, fordi det nå blir et tydelig skille for hvem som gjør hva. Vi tar det rent operative, mens departementet jobber med lover og regler knyttet til valg, sier han.
ALBUM: Speil, speil på veggen der, hvem er det beste bandet i landet her?
Kråkesølv
Bak fasaden av et ganske godt album, gjemmer det seg en perfekt EP. Eller spiren til et mesterverk, om du vil.
Plateselskap
Jansen Plateproduksjon
Svaret kan variere fra år til år – på midten av nittitallet var det utvilsomt Motorpsycho – men akkurat nå er det Kråkesølv som troner på haugen.
Mulig det er et bombastisk utsagn, men sånn kjennes det unektelig her jeg sitter og lytter til «Lenge Sia Sist» for, tja, 58. gang og kjenner gåsehuden igjen bre seg utover hele kroppen.
Andresingelen fra Bodø-bandets femte fullengder er nemlig blant årets aller sterkeste låter, et uslåelig destillat av det de gjør best: Storslått powerpop med hjertet utenpå ulltrøya og tungsinn i alle ledd, overbevist om at noe eksistensnødvendig gikk tapt med barndommen.
Det begynner imidlertid å bli en stund siden emoklassikeren «American Football» (1999) var en hjørnebrikke i Kråkesølvs soniske univers. Den briljante og, enn så lenge, eneste fullengderen til det postrockpregede Illinois-bandet med samme navn, har nemlig hatt en voldsom innflytelse på følsomme rockeband som har strømmet til det siste tiåret.
Som sine likesinnede bygde også Kråkesølv, da en gjeng tenåringer, videre på American Footballs komplekse, men dempede samspill – like nevrotisk som sjenert, så å si – samtidig som de forente dette med en nordnorsk visesensibilitet (treffende nok prydes deres aller første utgivelse med en værbitt pastisj på det ikoniske «American Football»-omslaget).
I årene som har passert siden den fortsatt – tross tidvis litt mye av det gode – nydelige albumdebuten «Trådnøsting» (2009) har firspannet gradvis spilt hardere og høyere.
Kulminasjonen av dette er den knallsterke forgjengeren («Kråkesølv», 2014), hvor tilskuddet av Lukestar-trommeslager Jørgen Smådal Larsen førte med seg deres mest overskuddspregede og fokuserte album til dags dato.
I sine beste stunder viderefører Lars Horntveth-produserte «Pangea» denne tendensen.
Man skulle eksempelvis tro at gitarsoloen har hatt bedre dager, men på skivas sublime høydepunkter låter dette grepet usedvanlig vitalt. I likhet med «Lenge Sia Sist», har jeg heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt «Skygge» om igjen for å kunne glise som en nyfrelst under klimakset.
Dette følger av at «Pangea» staker ut en slags krysning av emo og psychrock.
Tydeligst er dette på det flotte tittelsporet, samt «Syrinen» – den første ordentlig gode låten gitarist Kristoffer Unstad har skrevet siden albumdebuten – der teksten utforsker undertrykt anger mens lydbildet nikker mot dungenske pastoraler.
Den har imidlertid en stygg tvilling. «Vi» er en baktung progrocker som gjør seg betraktelig bedre som en b-side. Ikke bare er den et utskudd i flokken, den peker også mot en hake ved albumet: For hver låt det frister å høre omatt og omatt, er det en annen fingrene sitrer etter å spole over.
Selv om «Du mein det som en trøst» er lavmælt der «Stille» og «Luftslott» klamrer seg til vrenggitaren, er de alle farget av minste-felles-multiplums-melankolien og de svake melodiene som i stor grad preger bassist Petter «NOHR» Unstads solodebut fra i vår.
10 kokker, 10 retter og 13 michelinstjerner, på en kveld. Dette er kortversjonen når Oslos ferskeste Michelin-kokk, Mikael Svensson fra restaurant Kontrast, for andre år på rad inviterer stjernekokker til «chefs dinner» i Oslo.
Happeningen skjer søndag sjette november.
Inspirasjonen har Svensson fra hjemlandet Sverige der slike eventer er vanlige.
Målet er å lage en smakshappening der gjester og kokker møtes og kokkene lærer av hverandre.
Noen restauranter flytter også hele staben for en periode til et annet land, Noma-gjengen fra København var for eksempel i vinter basert i Australia.
- Vi kokker er altfor mye i vår egen boble. Vi trenger å snakke sammen og se hva andre gjør, sier Svensson til Dagbladet.
Billett på nett
Opplegget er omtrent det samme som om du skulle bestilt deg billett til konsert.
Har du 4500 kroner til rådighet, kan du sitte klar ved midnatt i kveld (natt til lørdag). Da legger restauranten ut 38 plasser til maratonmiddagen, som også innbefatter snacks og velkomstdrink.
- Det er mye penger, men i prisen ligger også kostnadene med å få fløyet inn alle kokkene til Oslo, sier Svensson, som ifjor både trakk «foodies» , vennegjenger og par i ulike aldre til arrangementet.
Stjernemat
Menyen er ikke klar, men Svensson lover signaturretter fra en rekke michelinrestauranter.
Kokkene spiller inn forslag, Svensson har regien.
- Det må ikke bare bli kamskjell eller en haug desserter, sier han.
Med unntak av kveldens vert, franskmannen Didier Fertilati, som er restaurantsjef på restaurant Quique Dacosta i Spania, kommer kokkene fra Norden.
Svensson har selv fartstid fra Quique Dacosta, på listen blant verdens femti beste restauranter og en av få spanske restauranter med tre stjerner i Michelinguiden.
- Jeg skal gjøre mitt for å skape en avslappet atmosfære, sier Fertilati til Dagbladet.
Trestjerners michelinmat sørger Maaemo-sjefen sjøl, danske Esben Holmboe-Bang, for. Etter sigende blir det en rett med løk, akevitt og rabarbra. Maaemo er det eneste norske innslaget.
Kokketreff
For kokkene blir det en sosial happening, der de må hjelpe hverandre i trengselen på kjøkkenet. Noen av dem var med i fjor, andre er nye.
- Flere har jeg aldri truffet. Jeg har invitert dem fordi jeg jeg er nysgjerrig på maten deres sier Svensson.
Tre svenske michelinkokker og en svensk popup-restaurantkokk kommer, mens Sasu Laukonen og Filip Langhoff representerer hver sin michelinrestaurant i Helsinki.
Eneste danske (om du ikke regner med den dansk-norske Maaemo-sjefen) er Torsten Vildegaard fra restaurant Studio i København. (For hele listen, se faktaboks).