Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) åpner tilsyn i den private høyskolen Westerdals og oppretter en egen tilsynsenhet i departementet for å gjennomføre slike tilsyn.
– Vi vil kontrollere om handel med varer og tjenester og finansielle transaksjoner blir gjort slik loven krever. Vi vil også se nærmere på om fusjoner og andre omorganiseringer er i tråd med lovens krav om at skoler som får statstilskudd ikke kan gi økonomisk utbytte, sier Røe Isaksen i en pressemelding.
Skolepenge-smell
Kunnskapsdepartementet har fått kritikk for at tilsynet med private høyskoler og fagskoler ikke har vært gjennomført på en god nok måte, og det er nå opprettet en egen tilsynsenhet i departementet. Det er denne enheten som skal føre tilsyn med Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology (WOACT).
Skolen kom i slutten av april med et tilbud til tidligere elever om tilbakebetaling, men elevene avslo tilbudet.
Må levere opplysninger
Tilsynsenheten har i første omgang bedt Westerdals om å levere en rekke opplysninger, med frist til 1. november, som skal danne grunnlag for tilsynet. Det er særlig transaksjoner med nærstående tilsynsenheten ønsker å se på. Som nærstående definerer departementet personer, virksomheter eller organisasjoner som står i tett relasjon til skolen.
Det kan for eksempel handle om husleie, drift og vedlikehold av bygg og om slike transaksjoner er gjennomført på markedsmessige vilkår.
Skal se på alle
Den nye tilsynsenheten skal se på alle de private aktører i utdanningsmarkedet. En undersøkelse har avdekket at ingen av de private fagskolene og høyskolene rapporterer fullt ut i tråd med kravene fra Kunnskapsdepartementet.
– Utgangspunktet er at dette er profesjonelle aktører som gjør en god og viktig jobb for å tilby utdanninger av god kvalitet. Samtidig, når staten bidrar med midler til disse skolene, må vi også følge opp om statens penger blir brukt slik som de skal. Det er viktig for hele bransjen at eventuelle useriøse aktører blir oppdaget, sier Røe Isaksen.
Klagene kommer etter avsløringen om at hun bidro til en anonym Twitter-konto hvor det blant annet ble fremsatt kraftig kritikk av kolleger i pressen.
I juni skrev bransjenettstedet Medier24 at tidligere Dagens Næringsliv-journalist Mina Ghabel Lunde bidro til den anonyme Twitter-kontoen @fruhjorth, som harselerte med og delvis hetset intervjuobjekter og mediefolk. Medier 24 skrev at DNs mediejournalist Mina Ghabel Lunde hadde «rakket ned på kilder, sjefer og kollegaer» gjennom en anonym konto.
Ghabel Lunde innrømmet at hun hadde twitret fra kontoen, men hevdet hun var en av seks personer som hadde tilgangen til den, via et Twitter-kollektiv. Hun sa også at hun selv ikke har hetset kolleger gjennom kontoen.
Ghabel Lunde mener medienes fremstilling av saken er feil, og at hun feilaktig har fått skylden for å ha skrevet Twitter-meldinger hun ikke har skrevet.
Omfattende
I en omfattende klage på 44 sider tar hun grundig for seg overtrampene hun mener er begått i forbindelse med dekningen av saken.
Spesielt gjelder det forholdet om at hun ikke sto bak kontoen @fruhjorth alene.
«Siden jeg er den eneste av oss som allerede skulle slutte i jobben, mente flere at deres innrømmelser ville vise en «too little, too late»-solidaritet, samt muligens koste dem jobben. Nå står jeg alene med alle beskyldningene og antas av svært mange å stå bak budskap jeg ikke har stått bak», skriver hun blant annet i PFU-klagen.
Hun mener det «ville være en langt større karakterbrist for meg å sladre på noen jeg har gitt et løfte til, enn å bli mistrodd når jeg sa at jeg ikke var alene.»
Klaget inn på 13 punkter
Ghabel Lunde mener mediene har brutt til sammen 13 punkter i Vær Varsom-plakaten.
De mest omfattende klagene er rettet mot Medier24 og VG. Medier24 er klaget inn for brudd på 12 punkter i Vær Varsom-plakaten, mens VG er klaget inn for brudd på ni. Ifølge saksdokumentene har VGs Anders Giæver også samarbeidet med Medier24 i reaserchfasen.
Mener Medier24 har opptrådt kritikkverdig
I behandlingen leste Trude Hansen, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund, opp sekretariatets innstilling, hvor sekretariatet mener Medier24 har opptrådt kritikkverdig.
De mener også at Medier24s presentasjon er tendensiøs.
Sekretariatet mener Medier24 har brukt kommenterende utsagn og forsøker å sannsynliggjøre påstandene de formidler og presentere det som om de har mer dokumentasjon på at klageren er @fruhjort, enn det de faktisk har.
«Utvalget kan ikke se at Medier24 har dokumentert at klager faktisk har skrevet meldingene om DN, slik det på konstaterende vis formidles i tittelen. I denne sammenhengen merker utvalget seg også at Medier24 i tilsvarsrunden har erkjent at det trolig ikke hadde vært noen sak om klager ikke selv hadde bekreftet sin involvering i @fruhjort-kontoen. Mangelen på presisjon i videreformidlingen av fakta, er svært rammende for klager.», står det i innstillingen fra sekretariatet.
- Kritikk for bastant tittel
Diskusjonen kretset særlig rundt to spørsmål: Om Mina Ghabel Lunde var medansvarlig for det andre skrev, og om Medier24 hadde dekning for å skrive i tittelen at det var Ghabel Lunde som selv hadde skrevet Twittermeldingene hvor det ble «rakket ned på kilder, sjefer og medarbeidere».
- Det er en sterk påstand som det ikke er dekning for slik vi diskuterer nå, og da går det mot et brudd på 3.2, sier Eva Sannum, som representerer allmennheten i utvalget.
Sannum trekker også fram at titlene til de forskjellige mediene varierer i omtalen av saken. Hun mener tittelen til Medier24 er bombastisk.
Ikke dokumentert at Ghabel Lunde var alene
Også fungerende leder for Pressens Faglige Utvalg, Alexander Øystå, trekker fram at han ikke kan se at Medier24 har dokumentasjon for at Mina Ghabel Lunde faktisk selv skrev meldingene som omhandlet Dagens Næringsliv.
- Hvor er dokumentasjonen på at det ikke er flere?, sier Øystå.
- Det å ha gjort noe aktivt og det å kunne ha stoppet noe er to forskjellige ting. Begge deler er kritikkverdig, men om det hun har gjort er kritikkverdig eller ikke er ikke det vi skal vurdere. Det er presisjonsnivået til Medier24 når man først smeller til, sier han.
Pressens Faglige Utvalg endte med å konkludere med at Medier24 har opptrådt kritikkverdig, og at Medier24 har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som går på å kontrollere at opplysningene de har publiert er riktige.
VG felles også for brudd
I saken mot VG, skrev sekretariatet i innstillingen at de merker seg at VG endret den første tittelen de hadde i saken, og at dette var nødvendig siden tittelen konstaterte at Ghabel Lunde har hetset kolleger og sjefer anonymt.
«Det finner utvalget ikke dokumentert», skriver sekretariatet.
VG får derimot kritikk for å ikke ha endret en påstand nede i teksten hvor det stod at Ghabel Lunde det siste året hade harselert med Dagens Næringsliv på Twitter. Sekretariatet mener at selv om VG ikke tror på Ghabel Lundes forklaring om at det var flere som stod bak Twitter-kontoen, fritar det ikke avisen for å kontrollere og dokumentere det som formidles. Detv påpekes også at VG ikke sjekket opplysningene om hvorvidt det var andre bak kontoen.
Pressens Faglige Utvalg endte på at VG også har brutt samme punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, det samme punktet som Medier24. Dette punktet går på å at journalister skal vær kritiske i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.
Også P4 felt for brudd
De andre mediene som er innklaget, er klaget inn for sitering og videreformidling av stoff fra artikkelen i Medier24.
P4 var klaget inn for saker hvor de har sitert artikkelen til Medier24.
- Slik pressens utvalg ser det må pressen kunne sitere og videreformidle stoff fra både redaktørstyrte medier og andre kilder. Utvalget vil likevel minne om at dette ikke innebærer at medier som publiserer ikke kan fraskrive seg det presseetiske ansvaret for egen publisering, skriver sekretariatet i sin innstilling i saken mot P4.
Diskusjonen gikk særlig på at P4 har tatt lite forbehold i måten de hadde sitert saken på, med tittelen «DN-journalist hetset egne kolleger og sjefer anonymt».
Utvalget kom frem til at P4s tittel på nettsiden var for konstaterende, og at P4 har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, hvor det står at medier skal sørge for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.
Disse brøt ikke god presseskikk
Etter en samlet vurdering kom Pressens Faglige Utvalg fram til at NRK, Morgenbladet og TV 2 ikke har brutt god presseskikk.
Utvalget gir kritikk til Norsk Telegrambyrå (NTB). Kritikken knyttes opp mot punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten, om at artikkelen er for konstaterende på opplysninger man ikke har dekning for. Bergens Tidende får også kritikk for det samme, for å ha publisert en artikkelen som var skrevet av NTB.
Dagbladet og hegnar.no var også klaget inn til Pressens Faglige Utvalg, men sekretariatet innstilte på forenklet behandling og ikke brudd på god presseskikk i klagene på Dagbladet og Hegar.no.
Pressens Faglige Utvalg var enig i innstillingen om at avisene ikke har brutt god presseskikk.
Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med Mina Ghabel Lunde.
(Finansavisen): Statistisk sentralbyrå (SSB) tror ikke sommerens inflasjonsoverraskelse gir varige spor. Der er Norges Bank helt uenig, skriver Finansavisen.
I år har inflasjonen ifølge avisen overrasket stort, i hovedsak på grunn av sterkere og raskere effekter fra kronekurssvekkelsen enn ventet. Nå er løpende inflasjon på over 4 prosent, og målt ved harmonisert konsumprisindeks nådde prisveksten 5 prosent i juli.
- Ikke store tilbakespilleffekter
SSB tror ifølge Finansavisen ikke at det blir særlige langvarige virkninger på videre inflasjon og lønnsvekst av at inflasjonen overrasket i år.
SSBs modell viser at en lønnsøkning på 1 prosent etter fire år bare har gitt 0,25 prosent høyere priser. Effekten er på 0,05 prosent hvert år de fire første årene. Det betyr at det ikke er mye lønns- og prisspiral i vente, om årets inflasjonshopp viser seg å være kortvarig.
- Vi vil ikke få store tilbakespillseffekter fra høyere lønn til inflasjonen, sier SSB-forsker Torbjørn Eika til avisen.
Varig høyere
Norges Banks prognoser går ifølge avisen derimot langt i å antyde at Norge har fått et kostnadshopp som gir høyere inflasjon en god stund, og dermed også et varig høyere kostnadsnivå.
De tror at lønnsoppgjøret neste år vil gi full kompensasjon for årets inflasjonsoverraskelse, og fra juni- til september-prognosene har Norges Bank hevet både inflasjons- og lønnsvekstanslaget for 2017 med 0,5 prosentpoeng.
Det gir en lønnsvekst som hopper fra 2,5 prosent i år til 3,2 prosent neste år, for deretter å stige videre til 3,7 prosent innen 2019.
Sjeføkonom i Nordea Markets, Kjetil Olsen, tror Norges Bank er tettere på ballen enn SSB.
- Både arbeidsgiverne og arbeidstakerne hevet sine lønnsvekstanslag for 2017 med nesten 0,5 prosent. De har fått med seg at inflasjonen er høyere, og de tror inflasjonen blir høyere neste år enn de hittil har trodd. Det er åpenbart et element av lønns- og prisspiral her, sier Olsen til Finansavisen.
Mohr sovnet inn på Diakonhjemmet i Oslo mandag kveld. Hans familie bekrefter dødsfallet overfor ABC Nyheter.
Mohr deltok under kampene i Norge, der han var stasjonert som flyger på Værnes flystasjon da nazistene angrep Norge 9. april 1940. Sammen med flere andre flygere rømte han fra landet og tjenestegjorde deretter som flyger og instruktør i den norske basen Little Norway i Canada.
Han var deretter kampflyger i årene 1941 til 1945 i norske og britiske skvadroner, stort sett i området over den engelske kanal, Belgia og Frankrike. Han tjenestegjorde også ett år ved hovedkvarteret i London.
For sin krigsinnsats mottok Mohr blant annet Krigskorset med sverd fra den norske eksilregjeringen allerede i 1942. Han fikk også det britiske Distinguished Flying Cross og den amerikanske Legion of Merit. Senest i 2015 fikk Mohr, sammen med en rekke andre norske veteraner, Forsvarets hederskors.
Etter krigen tjenestegjorde Wilhelm Mohr i Luftforsvaret, og var blant annet adjutant for kong Haakon og stabssjef i Luftforsvarets Overkommando før han ble sjef for Luftforsvaret fra 1963 til 1969. Han avsluttet forsvarskarrieren som generalløytnant og direktør for Forsvarets høgskole.
I det sivile var Wilhelm Mohr i en årrekke formann for Flyhavarikommisjonen. Han har også vært president i Norsk Aero Klubb.
Nå som vi alle er enige om at søndagens dobbeltepisode av «Nobel» var noe av det beste vi har sett på en stund, er det på tide å plukke den fra hverandre. Eller recappe litt, som det så fint har blitt hetende. Hvis du heller vil lese en vanlig anmeldelse, klikk her.
NB: Hvis det er de militærfaglige aspektene du er mest interessert i, kan du scrolle helt nederst i saken.
Advarsel: Her blir det flust av spoilers fra den første dobbeltepisoden av «Nobel», som ble sendt på NRK1 søndag.
Levende død
Først litt mer ros: Åpningsscenen der Erling Riiser snakker med sønnen sin på Skype er den vakreste jeg har sett i en norsk spenningsserie. Den er så nær, fin og naturlig, og demonstrerer hva som står på spill, samtidig som den er deilig symbol- og skjebnetung. Ovenfra og ned-bildet av den norske militærleiren i Afghanistan kan sees som et symbol på Norge som fredsnasjon. Vi vil så gjerne være et lys i mørket. Redde de svake, hedre de noble, og få resten til å skjerpe seg. Men selvsagt skal vi passe på oss selv og våre interesser samtidig. Enten det handler om beskyttende murer eller storpolitisk spill.
Det skal åpenbart handle om krig og fred og hvor lite svart-hvitt temaet egentlig er i praksis, og for at vi skal forstå det, får vi en oppvisning i kontrastbruk. Scenen skifter fra kveldsmørke til dagslys, fra hverdagsprat i leiren til tungt bevæpnet oppdrag. Fra samtalen mellom far og sønn, til bildet av faren som på sekunder må avgjøre om han skal skyte en gutt på sønnens alder i hodet. Han skyter. Vi holder pusten. Og slipper ut. Gutten var en bombe på to bein. Levende død. (Hvis du lurer på hvor vanlig det er å bruke barn som selvmordsbombere, les denne saken)
Et forvarsel
En hysterisk kvinne kommer løpende, hun tror at gutten på bakken er sønnen hennes. Erling griper tak i henne, og så kommer den ekte sønnen løpende. Det er en hjerteskjærende scene, for gutten på bakken må jo også være sønnen til noen. I tilfelle vi glemmer å tenke den tanken, får vi enda et foreldre og barn-klemmebilde når Erling og patruljen hans kommer hjem til Norge i scenen etter, og blir møtt av lykkelige og lettede familiemedlemmer på flyplassen. Ekko og kontraster.
Men før det, i Afghanistan, blir kvinnen og gutten bryskt kommandert inn i hver sin svarte bil av morske menn, mens etterretningsoffiser Adella Hanefi kommenterer at «henne ser vi nok aldri igjen». Obs! Her lukter det forvarsel, sannsynligvis kommer vi til å gjøre nettopp det.
Obs2! Noen som la merke til at én av spesialsoldatene ble trillet ut av flyet i rullestol? Mye kan skje i løpet av 13 uker i Afghanistan.
Drageløperen
I Norge drar Erling rett til Ekebergsletta med kone og sønn. Kanskje tenker serieskaperne at Afghanistan har vært litt ute av nordmenns bevissthet en stund. Hvordan lettest minne dem på hvilket land vi snakker om her? Putte inn en referanse til bestselgerboka «Drageløperen», så klart!
Bildet er ren idyll, i alle fall til å begynne med. Men hvorfor velger Johanne Riiser å snakke om at hun har lært Rikard å skifte vinterdekk på bilen, når mannen forteller hvor mye han har savnet dem? Hvorfor spør hun om han nå skal være hjemme «lenge nok til at vi begynner å savne deg igjen når du reiser?» Rikard har det vel heller ikke tipptopp. Han blir overfalt av to gutter som forsøker å stjele dragen, og roper etter dem at faren hans skal skyte dem. «Vi er på Ekebergsletta, det er ingen som skyter folk her!» roper Erling oppgitt. Nytt forvarsel? Erlings jobb sliter på familien hans, men kommer den til å påvirke livet hjemme i Norge i enda større grad?
Dagen etter drar Johanne Riiser på jobb i utenriksdepartementet, og her er det tydelig at serieskaperne kan sin «West Wing». Samtalen mellom Johanne og assistenten Charlotte er et speilbilde av walk and talk-scenene som den amerikanske presidentserien ble så kjent for, og brukes her til å presentere oss for en ny rollefigur som åpenbart blir viktig, Rolf Innherad. En slags internasjonal lobbyist, som nå vil starte oljeutvinning på landsbygda i Afghanistan. For å gi strøm til fattige barn som «dør av pleuritt og lungebetennelse».
Nobelnasjonen
Samtalen er kort, men vi får presentert to skurkebilder: Landeieren Sharif Zamani, den største bremsen for oljeprosjektet, er mannen som dukket opp i en svart bil etter selvmordsangrepet i Afghanistan. Også er det kineserne. De vil også starte oljeutvinning, men uten de samme edle hensiktene. Innherad vil at Norge skal ta en prat med dem, de er jo i Oslo i dag, faktisk. Men ministeren vil ikke risikere en handelsavtale verdt 30 milliarder kroner. Det var dette med fredsarbeid versus egne interesser, da.
Problemstillingen spisses på Konserthuset samme kveld, der departementet har invitert den kinesiske energiministeren og andre prominente på klassisk musikk og sprudlevann. Nobelkomitelederen har – sjokk og vantro – sneket med seg en kinesisk regimekritiker. Et nikk til virkelighetens Liu Xiaobo og konsekvensene det fikk for Norges samarbeid med Kina, da han fikk fredsprisen i 2010. Johanne er rasende, men løser det ved å føyse nobelkomitelederen og gjesten hennes – en mulig framtidig fredsprisvinner – opp på kjipere plasser på balkongen. Deretter unnskylder hun seg grundig overfor den kinesiske delegasjonen. Handelsavtalen er reddet, og vi kan puste ut igjen.
Det hele er et ganske stilig ekko av scenen med selvmordsbomberen i Afghanistan. Krisesituasjoner som løses med kløkt og handlekraft. Hundrevis av menneskeliv ble reddet i den første scenen, 30 milliarder kroner i den andre. Men begge steder på bekostning av noe: Et purungt menneskeliv, ære og anstendighet (overfor regimekritikeren), og vårt bilde av Norge som nobel fredsskaper.
Skurk fra «Homeland»
Erling er imidlertid stolt av kona. Men så får han en sms fra sjefen for spesialkommandoen, Jørund Ekeberg: «JPEL Target Sharif Zamani er i Oslo. Wasima i dekning i P-Hotel.» Ekeberg tar ikke telefonen. Erling løper fra konserten, og finner Zamani i en parkeringskjeller, i ferd med å slå i hjel Wasima – kvinnen fra Afghanistan. Erling dreper ham før han kommer så langt, med Zamanis egen kniv.
Er det ikke noe kjent med Zamani, forresten? Jovisst, «Nobel»s storskurk spilte samvittighetsfull hacker i forrige sesong av «Homeland» - en serie «Nobel» slekter ganske mye på.
Wasima tas med til etterretningsoffiseren Adella. Erling unnlater å fortelle at han har drept Zamani, som var mannen til Wasima – og tydeligvis målet for en militæroperasjon. Men hvorfor sier han heller ingenting til sjefen litt senere, og det kommer fram at meldingen ikke er sendt fra Ekebergs telefon? Men at noen må ha hacket den. Erling drar hjem til en hysterisk kone, som han heller ikke vil si noe til med en gang. Først når hun anklager ham for å ha vært utro, forteller han at han har drept en mann.
Vi får en slags forklaring på den paranoide oppførselen dagen etter, når nyheten om knivdrapet er ute og Ekeberg har lagt sammen to og to. «Du har lært meg å si minst mulig når jeg ikke har full oversikt», sier Erling, og fortsetter å lyve når han blir spurt om han har sett Zamanis telefon. Dette er visst en mann som liker å operere litt på egenhånd.
Det viser seg at området Zamani eier har mer enn olje å by på, det huser også det norske bistandsprosjektet Fruit for life, som Johanne Riiser har vært med på å legge til rette for. Bistandsmannen Hektor Stolt-Hansen har jobbet med Zamani i årevis, og skulle ha møtt ham i Oslo. Det samme skulle utenriksministeren, i all hemmelighet. Men hvem som egentlig har invitert ham, er det ingen som vet. Og hvem sendte meldingen til Erling? Sannsynligvis den samme som sendte melding til Zamani like før. Noen har planlagt møtet mellom ham og Erling, og håpet at den ene skulle drepe den andre.
Hvem sendte meldingene?
Nå må vi tilbake til Afghanistan en tur, der flere dramatiske ting skjer. Etter en koselig bli kjent med troppen-kjøkkenscene, der vi blant annet får vite at troppsjef Jon Petter har et nært forhold til Adella, blir de kalt ut på nytt oppdrag. Det er «toppstyrt», hva nå det betyr, og de skal redde en kvinne – Wasima. Forresten – først får vi også hilse på en blid VG-reporter, som skal følge troppen en stund. Mot deres vilje, forstår vi. Alle utenom reporteren kjører av gårde til et avsidesliggende hus, der de redder den forslåtte og halvt bevistløse kvinnen. Hun er alene, det går lett. For lett, skjønner alle som har sett noen actionserier før. På vei tilbake snakker yngstemann, Sigurd Sønsteby, lykkelig i vei om middagen han skal lage når de er framme, og vi forstår det i god tid før det skjer, at han her kommer aldri fram. Bilen kjører på en bombe, Sigurd dør, og vi får bevist at det Erling sa til sønnen helt i starten av episoden, om at alt går bra hvis du er forsiktig, ikke nødvendigvis stemmer. For det var han som skulle sittet på Sigurds plass, de byttet like før.
Hvem er egentlig Wasima, og hvem var det som sendte spesialsoldatene ut for å hente henne? Hun må jo være viktig? Og er det vanlig at norske spesialsoldater oppfører seg som etterretningsagenter hjemme i Norge? midt under mottakelsen etter en medaljeseremoni på Akershus festning, ringer Erling opp nummeret som sendte meldingen til Zamani. Med det samme ringer det i en annen telefon et sted i rommet. Hvem kan det være? Klassisk thrillerscene. Bare så synd for Erling at omtrent alle vi har blitt presentert for så langt i serien – og det er en del – er til stede. Alle troppkompisene (Jon Petter tok Sigurds dødsfall spesielt tungt). Mora til Sigurd (en hevnoperasjon?). Ekeberg selv (løy han?). Johanne (hvor anstrengt er forholdet deres egentlig?). Utenriksministeren («toppstyrt», sa de.). Rolf Innherad (ingen Zamani-venn). Og så videre, og så videre. Her er det bare å nøste.
Så får vi se bort fra noen små logiske brister. Som at personen som sendte meldingen til Erling må ha hacket en forsvarstelefon for å kamuflere avsenderen, mens personen som sendte melding til Zamani gjorde det fra sin egen telefon, en telefon som brukes til vanlig. Kan dette være samme person, altså?
Militæreksperten kommenterer
Jeg har aldri vært i nærheten av militæret, og har ikke sjans til å vurdere hvor troverdig framstillingen av spesialstyrken og militæroperasjonene er. Heldigvis kan Dagbladet skilte med eksperter på det meste.
Vår egen Skup-prisvinnende militærekspert Kristoffer Egeberg skal få æren av å avslutte hver «Nobel»-recap ved å trekke fram det beste og verste ved ukas episode:
Best:
- Jeg ble positivt overrasket fra første scene. Aksel Hennie har etter min mening en tendens til å bli litt karikert i tøffe roller. Her gjør han imidlertid skam på alle mine fordommer. Det er faktisk det beste jeg har sett ham gjøre. Som Erling Riiser er han soldaten og offiseren de fleste vil kjenne igjen fra internasjonale operasjoner. Det er ingen Rambo vi møter, men tvert om en sindig og reflektert profesjonell soldat, offiser og familiemann. Telefonsamtalen med sønnen bringer oss umiddelbart til de parallelle virkelighetene soldatene i internasjonal tjeneste lever i. Krigen og tjenesten der ute, og familien og hverdagen der hjemme, som det egentlig ikke finnes noen god måte å kombinere. Som sagt er scenene fra Afghanistan skildret godt og troverdig. Operasjonene blir løst systematisk, kaldt og rolig, uten den hysteriske brølingen som alt for ofte preger krigssjangeren. Det løsnes bare ett skudd. Det trengs ikke mer. Det er nettopp denne tilbakeholdenheten som kjennetegner norske spesialstyrker, og har gjort dem både berømte og ettertraktede i allierte kretser. Brorskapet skildras også på en god og troverdig måte. Alt i alt en veldig god start, etter min mening.
Verst:
- Det er jo alltid noe å pirke på hvis man vil. På sosiale medier debatteres det om soldatene virkelig ville brukt The North Face-bager, eller om det er ren produktplassering. De som mener det siste er på bærtur. The North Face-bagger, Oakley-briller, Gerber-kniver, og Surefire-lykter har stått på intops-soldatenes shoppinglister i mange, mange år. Derimot bukker ikke soldater når en tar imot medaljer. De bukker aldri. Soldater går opp i rett, og kan enten hilse til lua, eller gi et lite nikk om lua er av. Kjennere vil også påpeke at norske spesialstyrker bruker automatgevær av typen Colt Canada C7 og ikke forsvarets standardgevær HK416, som de har i serien. Ellers sitter utstyr, jakkemerker og medaljer som støpt i serien. Det hører til sjeldenhetene, og lover godt for fortsettelsen, sier Egeberg.
Troicki er ranket som nummer 32 i verden og er ansett for å være langt bedre enn Ruud, som er 260 på verdensrankingen.
- Jeg er underdog uansett hvem jeg møter i Kina. Jeg spiller uten press, sier Ruud til Dagbladet.
Utestengt
30-årige Troicki er en omstridt mann på ATP-touren. 25. juli 2013 ble serberen utestengt fra all tennis i 18 måneder etter at han ikke stilte til en dopingprøve i april samme år. Straffen ble seinere redusert til 12 måneder.
Utestengelsen splittet verdens største tennisstjerner, og Troicki har hele tida hevdet han følte seg for syk til å levere en dopingprøve.
Både Roger Federer og Andy Murray var kritiske til serberen.
- Hvis du skal levere en dopingprøve, så leverer du dopingprøve. Her skal det være nulltoleranse, sa Murray ifølge The Guardian i 2013.
Roger Federer fortalte:
- Det spiller ingen rolle hvor dårlig du føler deg. Sorry. En test dagen etter er ikke det samme. Du vet aldri hva som skjer over natta. Det er viktig å levere ei prøve da du skal. Der må vi være strenge, sa Federer ifølge BBC i 2013.
Forsvar
Nåværende verdensener, Novak Djokovic, forsvarte derimot landsmannen Troicki.
- Dette er ikke bare dårlig nytt for ham (Troicki). Det gjør også meg nervøs som spiller før tester, sa Djokovic ifølge BBC.
- Dette er fullstendig urettferdig, sa Djokovic videre.
Djokovic og Troicki har vært nære venner siden de var åtte år gamle. Troicki har hele tiden hevdet han er uskyldig.
- Dette ødelegger mine sjanser til å bli en toppspiller. Jeg er helt uskyldig, sa Troicki da dommen falt.
Serberen var tilbake i spill i juli 2014. Hans beste plassering er 12 på verdensrankingen i 2011. Nå er han nummer 32.
Vinneren av Ruud/Troicki møter enten Marcos Baghdatis eller Pablo C. Busta i 2. runde. Vinnerne av Ruud/Troicki får også med seg 115 000 kroner.
Turneringsvinneren i Chengdu Open får totalt 1,2 millioner kroner.
I Folkeopplysning-programmet om økologisk mat konkluderte fysikaren Andreas Wahl at det var ingen grunn til å bekymre seg for sprøytemiddelrestane som ein finn i frukt og grønt i konvensjonelt landbruk. Sjølv om over halvparten av frukt og grønt inneheldt restar av fleire sprøytemiddel, var alle under dei trygge grenseverdiane, forsikra eksperten Edgar Riveldal frå Vitenskapskomiteen for mattrygghet som var intervjua.
Heller ikkje den såkalla blandingseffekten eller såkalla coktaileffekten av ulike sprøytemiddelrestar kombinert med andre miljøgifter var det grunn til å uroe seg for. Mengdene vi blir utsett for er for små.
Trass i, eller kanskje nettopp fordi, eg er kjemikar kjenner eg meg mindre trygg enn Wahl på at sprøytemiddelrestane er ufarlege. Historia har dessverre gitt oss for mange eksempel på at kjemikaliar vi trudde var harmlause, ikkje var det likevel.
For korleis kan eigentleg norske matmyndigheiter vere så skråsikre på at sprøytemiddelrestar i maten er ufarlege?
Så seint som i mai i år skreiv EFSA, EUs organ for mat-tryggleik, at ein enno manglar kunnskap om mekanismen til blandingar av kjemikaliar. National Institute of Environmental Health Sciences i USA seier det same: Forskarar har enno ikkje ei klar forståing av helseeffektane av desse sprøytemiddelrestane. EFSA har derfor sett i gang ei rekke forskingsprosjekt for å skaffe seg meir kunnskap om blandingar av kjemikaliar, særleg når det gjeld kva effekt dei har hos barn.
Dei siste tiår har kjemikarar laga millionar av nye materiale og kjemikaliar. Talet på registrerte kjemiske stoff er for tida 120 millionar. Sjølv om mange av dei har vore til stor nytte for verda, skal ein vere nokså blåøygd for å tru at kjemikarar og toksikologar har full oversikt over kvar alle desse stoffa havnar og kva for effekt dei har på helsa vår.
I ein rapport frå 2012 skreiv Verdas helseorganisasjon, WHO, at rundt 800 kjemikaliar var kjent for eller mistenkt for å vere hormonforstyrrande. Hormonkonsentrasjonar blir målt i nanogram (10-9 gram) per liter. Er det heilt utenkeleg å sjå for seg at hormonhermande plantevernmiddel kan forstyrre kroppens hormonsystem, sjølv i små mengder? At også mange naturlege stoff kan vere hormonforstyrrande er for øvrig ikkje eit argument for at det er ok å introdusere hundrevis av nye syntetiske hormonhermarar.
Nordmenn har i dag mellom 200 – 400 kjemikaliar i blodet, stoff som generasjonane før oss ikkje hadde i kroppen. Det er sjølvsagt mulig at det er heilt ufarleg og ikkje har nokon helseeffekt på oss. Men sanninga er altså at ingen ekspertar kan seie dette heilt sikkert enno. Fram til ein veit meir skulle ein tru at ein porsjon audmjuke og litt mindre skråsikkerheit ville vere på sin plass både frå Vitenskapskomiteen for mattrygghet og NRKs Folkeopplysningen.
Latin-Amerikas største geriljagruppe FARC undertegnet mandag en fredsavtale med myndighetene i Colombia og satte dermed punktum for en over 50 år gammel krig.
Den historiske avtalen ble signert i havnebyen Cartagena av president Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño, også kjent som Timoleón Jiménez eller Timosjenko.
Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220 000 mennesker er drept og 6 millioner drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.
- Nytt daggry
- I dag opplever ved gleden ved et nytt daggry for Colombia. Dette er et nytt stadium i vår historie – en tid for ett land i fred, sa president Santos da avtalen ble signert. Timosjenko fulgte opp med å snakke om «en ny æra for fred i Colombia».
- Det er slutt på krig med våpen, mens en debatt om ideer har begynt, sier FARC, sa geriljalederen, som også ba ofrene om unnskyldning.
– I FARCs navn, vil jeg oppriktig beklage overfor alle ofrene for den smerten vi må ha forårsaket i løpet av denne krigen.
Rørende
FNs generalsekretær Ban Ki-moon, USAs utenriksminister John Kerry og utenriksminister Børge Brende (H) og en rekke andre ledere var til stede da avtalen ble undertegnet i den colombianske havnebyen Cartagena mandag.
Norge har sammen med Cuba vært tilrettelegger for forhandlingene og fikk takk under seremonien.
- Det var rørende på vegne av Norge å høre den takken vi fikk etter mange års innsats som tilrettelegger sammen med Cuba, sier Brende på telefon til NTB.
Han understreker at det til tross for fredsavtale ikke er gjort over natten å legge 52 år med væpnet konflikt bak seg.
- Avtalen tar sikte på å løse noen av de største utfordringene i Colombia, som tilgangen til jord for fattige bønder og behovet for et mer inkluderende politisk system, sier Brende.
- Men det er ingen grunn til å tro at avtalen ikke skal lykkes, sier Brende og viser til at begge sider har kommet med klare forpliktelser.
I forkant av seremonien møtte i Kerry landmineofre og tidligere geriljakrigere i Cartagena. Der oppfordret han unge colombianere til å omfavne fredsavtalen for framtidige generasjoners skyld.
Alle kan plukke opp et våpen, sprenge ting og skade folk, men det vil ikke bidra til positiv endring, uttalte den amerikanske utenriksministeren.
Mandag kveld opplyste EUs utenrikssjef Federica Mogherini at EU vil stryke FARC fra sin liste over terrororganisasjoner når avtalen signeres.
Hun sa også at EU står klar med en hjelpepakke til landet verdt 600 millioner euro, tilsvarende rundt 5,4 milliarder kroner.
- Colombia gir håp til resten av verden, ved å vise at fred er mulig og kan oppnås med lederskap og besluttsomhet, uttalte Mogherini.
Folkeavstemning avgjør
Første mulige hinder for at avtalen iverksettes blir folkeavstemningen 2. oktober. Da skal colombianske velgere stemme over hvorvidt de godtar forhandlingsresultatet eller ikke. Dersom de sier ja, vil FARC-geriljaen avvæpnes og gå over til å bli et politisk parti. Men den virkelig store oppgaven blir å sørge for at freden i Colombia varer.
ELN-geriljaen er ikke omfattet av fredsavtalen, og regjeringen har så langt ikke begynt fredssamtaler med geriljagruppen, som er landets nest største.
- Å inkludere ELN-geriljaen blir en viktig oppgave etter hvert, sier Brende.
Gruppen har imidlertid uttalt at den vil erklære våpenhvile under folkeavstemningen, slik at valgdeltakelsen blir enklere for de stemmeberettigede.
Den norske, men britisk-amerikanskeide plante- og hagebutikkkjeden Plantasjen kjøpes opp av det svenske investeringsselskapet Ratos for om lag 1,2 milliarder kroner.
Plantasjen har i dag 124 butikker i Norge, Sverige og Finland og er med sine 1.200 ansatte Nordens største kjede innenfor salg av planter og hageutstyr. Plantasjens verdi er anslått til om lag 2,9 milliarder kroner.
Plantasjen-konsernet Plant Topco er eid av det amerikansk-britiske oppkjøpsfondet Apax, og Apax sikret seg Plantasjen fra det svenske oppkjøpsfondet EQT i slutten av 2006, skriver Dagens Næringsliv.
Oppkjøpet avventer nå godkjenning fra myndighetene og er ventet å bli gjennomført i løpet av fjerde kvartal.
Ratos er et svensk investeringsselskap som eier og utvikler ikke børsnoterte mellomstore nordiske selskaper. Selskapet er notert på Stockholmsbørsen og har 16 100 ansatte og en portefølje på 21 selskaper som omfatter industri- og forbrukervarer.
(Dagbladet): I natt møtte Hillary Clinton og Donald Trump hverandre til duell for første gang.
Det gikk bra for republikaneren i starten, før debatten endret karakter, ifølge statsviter Steinar Ottesen.
- I starten var han den presidentaktige Trump, så kom primærvalgutgaven. Han var for dårlig til å angripe Hillary på epostskandalen og Benghazi, sier Ottesen, som driver nettstedet valgkamp.org.
- En forberedt Clinton
Dagbladets Marie Simonsen mener at det var en forberedt Hillary Clinton som debatterte natt til i dag.
- Hun hadde bestemt seg for å ikke bli sint, noe hun også kan bli, sier Simonsen.
Steinar Ottesen mener også at Clinton klarte seg bra, og mente at hun hadde et korrekt klesvalg.
- Hun lo litt, og valgte også å gå i rødt. Fargen viser varme, sier Ottesen om presidentkandidaten som tidligere har blitt anklaget for å være kald.
Mente debatten betydde lite
Der de to øvrige deltagerne i Dagbladets studio mente Clinton kom godt ut av debatten, mente Therese Sollien, journalist i Dag og Tid, at Trump holdt formen.
Hun tror ikke at noen av kandidatene vant eller tapte noe nevneverdig på nattas debatt.
- Jeg tror ikke noen av kandidatene tapte eller vant velgere i natt. Jeg er ikke blant de som synes at Trump gjorde det noe dårlig, sier Therese Sollien.
Hun var likevel skuffet over mangelen på gullkorn fra Trump.
Eiendomsmagnaten har tidligere profilert seg på klare budskap, en strategi han hadde stor suksess med i primærvalget.
- Det virket som at det var Clinton som hadde forberedt seg mest på slagord og one-linere, sier Sollien.
- Må forberede seg mer til neste gang
Sollien tror at neste debatt kommer til å ha en annen karakter.
- Han kommer til å måtte forberede seg litt mer før neste debatt, sier hun.
Sollien mener at Trump har mye å vinne på å diskutere utenrikspolitikk, mens Clinton ser ut til å trives med å omtale republikaneren som en mannsjåvinist.
- Det er mye enklere for Clinton å anklage Trump for å være mannsjåvinist enn å gå løs på hans velgere, som hun har gjort tidligere, sier Sollien og viste til Clintons «kurv av elendige»-uttalelse – der hun omtalte halvparten av Trumps velgere som rasister, fremmedfiendtlige og homofobe.
- Burde ha vært enkelt for Clinton
Ekspertene var enige om at det, i tillegg til selve debattene og argumentene, er mange andre faktorer som spiller inn i et amerikansk valg.
Dagbladets kommentator Marie Simonsen trakk fram etnisitet og demografi.
- Etnisitet er et overraskende sentralt tema i amerikansk valgkamp. Hvis en ser på oppslutningen til de to kandidatene, så ser man at det er veldig splittet, sier Marie Simonsen og viste til Clintons ledelse på 50 prosent blant svarte velgere.
Therese Sollien sa at det vanlige er at 80 prosent av svarte velgere stemmer på Demokratene, mens 55 prosent av latinamerikanerne gjør det.
- Det som er påtagelig er at de hvite stemmene blir relativt sett mindre verdt i USA. Det så vi ved forrige valg, der Romney fikk større andel av disse stemmene enn far og sønn Bush, likevel tapte han. Dette bør være et lett valg for Clinton, men det viser seg å ikke være så enkelt, mener Sollien.