bilindustrien

fra onecall

Påtalemyndigheten mener 16-åringen som er tiltalt for å ha drept Anna Kristin Gillebo Backlund, er tilregnelig og ber juryen i lagmannsretten om å vurdere henne som det.

Det var skarpe motsetninger mellom partene den siste dagen av rettssaken i Borgarting lagmannsrett. Aktor Erik Førde har konkludert med at den tiltalte jenta var tilregnelig da hun som 15-åring drepte miljøterapeuten i 2014, og han ba juryen komme til samme konklusjon. Jentas forsvarer, advokat Cecilie Nakstad, ba derimot lagretten treffe motsatt konklusjon.

Begge parter bruker de samme psykiatrisk sakkyndige som støtte for sine vurderinger, men tolket det som var blitt lagt fram i retten helt ulikt.

Aktor: Drepte med overlegg

Etter nesten tre uker i retten har det vært knyttet spenning til om påtalemyndigheten på nytt ville be domstolen om å kjenne jenta skyldig i drapet på den 30 år gamle nattevakten i oktober 2014. Ankesaken har stort sett dreid seg om hvorvidt den psykisk syke jenta forsto hva hun gjorde eller om hun var psykotisk da hun først kvalte og senere stakk Backlund 21 ganger med kniv.

- Påtalemyndigheten er av den oppfatning at den tiltalte var tilregnelig på drapstidspunktet. Vi har jobbet med dette standpunktet for å finne det rette, sa Førde til juryen da han holdt sin prosedyre.

- Jeg gir dere det rådet at dere skal svare ja på spørsmål 1, altså om hun er skyldig, det er det som er å være tilregnelig, at hun har evne til å bære skyld, fortsatte Førde som også ba juryen om å avsi kjennelse om at drapet hadde skjedd med overlegg.

Ingen fare

Forsvareren på sin side understreket at konsekvensen av å frifinne jenta for drap, ikke ville innebære en fare for samfunnet.

- Hvis dere svarer nei på spørsmålet om skyld, så vil hun bli dømt til noe som heter tvungent psykisk helsevern og vil bli innlagt på sykehus hvor hun blir behandlet, sa advokat Cecilie Nakstad til juryen.

I motsetning til påtalemyndigheten mener forsvareren at psykose er den direkte årsaken til at 16-åringen begikk drap. Hun gjentok flere ganger at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden og at juryen må føle seg helt sikker før den avgjør spørsmålet om 16-åringen kan ha forstått at hun ville drepe.

- Hvis dere mener, etter å ha hørt bevisene, at dere er i tvil om tiltalte var psykotisk på gjerningsøyeblikket, så må dere svare nei på spørsmålet om skyld, sa Nakstad.

- Hvis vi forklarer alt vi ikke forstår med galskap, så ville det vært greit. Men det er ikke sånn, det finnes andre forklaringsmodeller. Vi kan ikke si at det vi ikke forstår er psykose, da gjør vi det altfor enkelt for oss, svarte Førde på forsvarerens prosedyre.

Skilte på sakkyndige

Mange psykologer, psykiatere og andre behandlere har vurdert den tiltalte jenta, men statsadvokaten trakk et skarpt skille mellom dem som faktisk har truffet jenta personlig og dem som ikke har gjort det.

Forsvarerne Cecilie Nakstad og Marianne Darre Næss ba om at psykologspesialist Kjersti Karlsen skulle bli rettsoppnevnt sakkyndig før ankesaken skulle starte, men fikk avslag av domstolen. I stedet aksepterte eksperten på psykose blant barn og unge under tvil å ta rollen som privat sakkyndig.

Hun møtte aldri den tiltalte i jenta i fengselet eller på sykehuset hvor hun i dag er tvangsinnlagt, men avga sin innstilling om at jenta trolig har en psykose på bakgrunn av de omtrent 6.000 sidene som utgjør 16-åringens journaldokumenter i dag.

(NTB)

fra onecall

«Vi skal ansettes i jobber som ikke finnes, med teknologier som ikke er oppfunnet, og løse problemer vi ikke ennå vet at vil oppstå». Dette er ett av mange eksempler på et håpløst utsagn som har klart å sette seg i det utdanningspolitiske ordskiftet. En påstand som har oppstått som et mantra i innovasjonsorienterte deler av næringslivet, og spredd smitten sin inn i stortingsmeldinger, ekspertrapporter, politiske programerklæringer, media og debatter. Det er tydeligvis tverrpolitisk enighet om at dette er en klok påstand som man kan bygge fremtiden på, noe som kan tyde på urovekkende tilstander i den kollektive psykiske allmennhelse både her og der.

Den ukritiske og lett euforiske bruken av denne påstanden er med på å underbygge og underminere omdømmet og attraktiviteten til mange av de yrkene vi allerede har, og som vi alltid vil trenge. Om tretti år trenger vi fortsatt rørleggere, tømrere, elektrikere, fiskere, laboranter, farmasøyter, lærere og vernepleiere, men hva disse yrkene har utviklet seg til å bli vet vi ikke.

Min egen far begynte som tømrer på slutten av sekstitallet, og bygde hus i mange år. Han arbeidet med en eldre tømrer og lærte yrket gjennom praksis og veiledning av en som allerede hadde stått i yrket i mange år. En som kunne yrket og var stolt av det. Det var ikke først og fremst gjennom de store ordene fra gamle Reidar til unge Odd Peter som bygget karakter og faginnsikt. Ikke vet jeg, men det er ikke tvil om at det ble lagt et solid fundament av arbeidsmoral og profesjonalitet disse første årene. Holdninger som gjorde at metoder ble endret når det gagnet kvaliteten på arbeidet. Bare det å kunne gå fra å spikre takplater med hammer til å bruke spikerpistol var en endring som var bra for både skuldre, nakke, kvalitet og produktivitet.

I denne tiden var arbeidsmoral fremdeles noe som fløt fra generasjon til generasjon gjennom nært samvirke av stolte arbeidskarer. En dynamikk som et tvers gjennom teoretisert utdanningssystem strever med å matche. Det å ikke gi seg før jobben er gjort skikkelig, ut fra egen dyp kvalitets- og fagforståelse er fremdeles kanskje viktigere enn å underkaste seg sirlige og spissfindige styringssystemer. Det å møte yrkesutøvere som først og fremst har yrket i hendene mer enn i ordene blir sjeldnere og sjeldnere. Taktil kunnskap og materialforståelse er erstattet med teori, boklig kunnskap og abstraksjon som svært få dugende praktikere blir motivert eller oppglødd av. Praksisen har blitt teoriens slave, og kommandolinjene domineres av et menneske- og praksisfiendtlig språk.

Siden slutten av sekstitallet sto min far i yrket og han utviklet seg i takt med at teknologi, materialer, tekniske løsninger og arbeidsformer endret seg. Det yrket han hadde i 1968 var ikke det yrket han hadde i 1974, 1988, 2001 eller 2014. Det endret seg helt frem til han ble pensjonist som 69-åring. Som syttiåring ville arbeidsgiver kunne avrunde karrieren hans, men det ville han ikke gi dem. Uten aldersgrensen hadde han vel innredet supplybåter fremdeles, som alltid med timebruk langt under tretti og førtiåringene på de ulike arbeidsoppgavene.

Min far ble ikke utdannet til «en jobb som ennå ikke finnes», men han svarte som profesjonell på det som til enhver tid var forventningene til yrket, leverte arbeid «fra øverste hylle», og han endret på metodene og tilnærmingene etter formålet. Han arbeidet i et «her og nå» som stadig var i endring, men ikke under det påtrykket av «fremtidsmagi» vi i dag er i ferd med å pakke utdanningssystemet inn i.

Det er på tide å vrake substansløse fraser. «Vi skal ansettes i jobber som ikke finnes, med teknologier som ikke er oppfunnet, og løse problemer vi ikke ennå vet at vil oppstå» er et uttrykk som håner og diskriminerer de yrkesgruppene som faktisk driver samfunnet fremover. Vi skal utdanne ungdom til å fylle hundrevis av jobber som allerede finnes. Viktige yrker som en skal være stolt av å kunne utøve nå og om førti år. Hvordan kan vi heve statusen til de viktigste yrkene, når vi til stadighet bruker en ukjent fremtid som «visjonært» referansepunkt? Vær lastebilsjåfør, sykepleier, vernepleier, butikkansatt og tømrer og vær stolt av det. Yrket ditt kommer garantert til å endre seg, og du sammen med det, i daglig møte med nye krav og forventninger. Steg for steg går vi sammen inn i en ukjent fremtid, og hvorfor ikke være kry av oss selv og det vi faktisk er gode på akkurat nå? Nuet er det eneste vi har når det kommer til stykket, la oss gjøre det beste ut av det, med det beste vi har til rådighet.

Vi skal utdanne flinke, ambisiøse og ærekjære utøvere av yrker som allerede finnes rundt oss på alle kanter. Fagfolk som legger vekt på kvalitet og har arbeidsmoral som ryggrad. Fagfolk som er åpne for nye løsninger når det gagner helheten som en selv går inn i. Fagfolk som er stolte av yrket sitt. Fagfolk som bryter med gamle arbeidsformer når de er uegnede.

Vi skal utdanne til jobber som finnes, og vi skal være med på å danne hele og integrerte mennesker som tar med deg det beste av det bestående inn i fremtiden, inn i et «her og nå» som stadig blir smidd, eltet, knadd og vridd til nye former.

Fra en norsklektor med altfor mye tilleggsutdanning, til kommende elektrikere, tømrere, sykepleiere og rørleggere: Jeg trenger dere mer enn dere trenger meg. At dere velger å utdanne dere til yrker og jobber som allerede finnes er det fineste dere kan gjøre både for dere selv og fremtiden.

fra onecall

(Dagbladet): Den tidligere fotballmangeren Ron Atkinsons karriere som ekspertkommentator på ITV tok en brå slutt da han kom med et sitat på lufta tilbake i 2004.

«Big Ron» var ikke nevneverdig imponert over innsatsen til forsvarer Marcel Desailly i Champions League-kampen mellom Monaco og Chelsea. Han trodde mikrofonen hans var skrudd av etter kampslutt, og buste ut med følgende karakteristikk: «He is what is known in some schools as a fucking lazy, thick nigger».

I boka «Ron Atkinson: The Manager» beskriver han hvordan produksjonsselskapet normalt ville slå av mikrofonen når han var ferdig med å si sitt, men at det ikke skjedde denne gangen.

«Jeg blåste bort hele karrieren med et ord jeg alltid vil angre på at jeg sa», skriver Atkinson ifølge Daily Mirror.

Han legger seg også langflat i dag, 12 år etter hendelsen.

«Det var idiotisk, teit og støtende og jeg skulle aldri sagt det. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg gjorde det, skriver Atkinson, som også har en form for unnskyldning:

«Det eneste jeg kan si til mitt forsvar er at jeg siterte en frase som minst to andre managere også hadde brukt».

Han bedyrer også at han ikke er rasist, og peker på at han stilte med ni mørkhudede spillere i en kamp da han ledet Aston Villa.

Desailly uttalte selv følgende om hendelsen i et intervju med FourFourTwo i 2009:

- Han ga en offentlig unnskyldning, men han sa aldri noe direkte til meg. Jeg ble spurt om jeg ville møte ham, men da hadde allerede skaden skjedd. Jeg syns synd på ham. Det ble sagt i raseri. Han var uheldig som ikke hadde slått av mikrofonen. Rasisme eksisterer mange plasser. Jeg vet ikke om han er rasist innerst inne. Men det ødela definitivt karrieren hans.

Ron Atkinson var manager for klubber som Manchester United, Atlético Madrid og Aston Villa.

fra onecall

Aldri før har østerrikeren Peter Arambasic (56) vært mer fornøyd over at han droppet treninga si, enn på nordsjø-plattformen Statfjord C i går. Han valgte i stedet å prøve fiskelykken. Så nappet det.

- Jeg kjente at det var noe stort på kroken, og ringte raskt kontrollrommet fordi jeg skjønte at jeg måtte få hjelp, sier en svært gira Peter Arambasic på telefon fra plattformen.

Trent fisker

Han har knapt sovet i hele natt. Fiskekicket fra i går kveld sitter i kroppen fremdeles.

- Jeg er en ivrig fisker og godt trent. Jeg dro fisken de 150 meterne opp til vannoverflaten. Der var kollegene klare med en stor kurv. Vi klarte å få fisken oppi, og fikk den opp de 40 meterne opp til rekka. Det hadde ikke gått uten hjelp, sier Arambasic.

Fortsetter:

- Dette var helt sensasjonelt, og det er ingen som har fått en så stor fisk i Nordsjøen. Langen var 35 kilo og 198 centimeter lang. Det er helt vilt!

Fiskekongen

Østerrikeren Peter har alltid likt å fiske. Han bodd i Norge i over 30 år, og har jobbet på plattform i 30 år. Han fisker jevnlig, og husker fremdeles godt da han satte sin forrige fiskerekord, med en lange på 16 kilo.

- Men like etter ble jeg slått, av en som tok opp en lange på 22 kilo. Nå er det jeg som er kongen, sier Arambasic og ler.

Forteller at «hele plattformen nå snakker om fangsten hans».

- Det er min livs opplevelse. Langen fikk jeg på krok, og med en gummimark.

Fiskene er som folk

Mannskapet på Statfjord C-plattformen har lov til å ta med seg litt fisk hjem, og har mange ivrige fiskere.

- Jeg fisker mye, og prøver å gjøre det mellom klokka 18 og 20 om kvelden og mellom 06 og 08 om morgenen. Fiskene er som oss: Mest sultne om morgenen og kvelden, sier Arambasic.

fra onecall

(Dagbladet): Denne uka varslet Statens vegvesen at de etter ti år med trusler ikke lenger bare vil si ifra når de oppdager at noen tar bussen uten å bruke setebelte, men at de også vil gi dem 1500 kr i bot.

De første bøtene er allerede skrevet ut, blant annet i Oslo, men også etter en kontroll på E18 i Grimstad hvor til sammen tre personer ble tatt, skriver Fædrelandsvennen. Avisa var med da en av passasjerne fikk bot, og sier vedkommende tok det med fatning. Føreren av bussen var fornøyd.

- Det er bare fint at det gjennomføres kontroller som dette. Passasjerene får god informasjon om at de plikter å bruke belte, og da må de nesten ta følgene dersom det er kontroll, sier sjåfør Jostein Jacobsen til Fædrelandsvennen.

- Intens kontrollperiode

Ingrid Heggebø Lutnæs, leder for seksjon for trafikantadferd i Vegdirektoratet, sier til Dagbladet at det har blitt skrevet ut bøter også andre steder i landet.

- Det ble skrevet ut noen gebyrer da jeg var med på en kontroll i Oslo, og det skjer i hele landet, sier Lutnæs.

- Det vil bli skrevet ut flere bøter framover?

- Absolutt. Nå er det en intens kontrollperiode, fordi vi er i en kampanje. Det vil også bli flere kontroller seinere, som vi har med beltekontroll med bil.

Vegvesenets skjerpede praksis kommer samtidig med en kampanje for å få flere til å bruke belte når de tar buss. I fjor kontrollerte de 17 500 passasjerer, og avdekket da at 5000 av dem ikke brukte belte. Ingen av disse fikk bot. Det vil de få i årets kontroller.

- Uten belte er du til fare for deg selv og de du reiser sammen med om det skulle skje en ulykke. Gebyret i seg selv er ikke viktig for oss, men et viktig virkemiddel for å få flere til å ta trafikksikre valg, sa Lutnæs da de lanserte kampanjen.

Bare én av to oppgir at de husker beltet i busser der belte er montert. Samtidig melder 87 prosent at de er klar over at det er påbudt å bruke det.

Åtte mennesker ble drept i bussulykker i tidsrommet 2014 til 2015. Flere av de omkomne kunne reddet livet om beltet var på, ifølge vegvesenet.

Ulike busser, ulike regler

Etter at kampanjen ble lansert har Statens vegvesen fått en rekke spørsmål på Facebook om hva man skal gjøre på busser som ikke har belter, slik tilfellet er i mange større byer, og om forbudet gjelder hvis bussen er så full at man må stå, slik det for eksempel kan være på enkelte skolebusser.

Det finnes flere ulike busstyper, og ikke alle har krav til belte. Busstyper uten krav til belte og med ståplasser, er ment for lavere hastigheter og med hyppige av- og påstigninger. Regelverket er likt i hele Europa.

Senioringeniør Gulleik Vatnebryn i Statens vegvesen sier til Fædrelandsvennen at de også er fullt klar over at de bare vil klare å ta toppen av isfjellet i slike kontroll, fordi de fleste vil rekke å ta på seg beltet før kontrollørene kommer inn i bussen.

fra onecall

(Dagbladet): Mora til den 13 år gamle jenta som ble funnet død i en hytte på Beitostolen på nyttårsaften, er tiltalt for grov omsorgssvikt, melder NRK.

I juli avsluttet politiet etterforskningen av saken der ei 13 år gammel jente fra Lommedalen døde på en hytte i Valdres.

Mora til jenta var siktet for grov omsorgssvikt med døden til følge etter at jenta trolig døde av avmagring, men jantas mor har hele tida nektet straffskyld.

Nå har statsadvokaten tiltalt mora for grov omsorgssvikt.

- Avslo tilbud

Etter at den 13 år gamle jenta døde, har moren og familien fortalt at mangeårig mobbing var årsaken til den unge jentas spiseforstyrrelser. Fylkesmannen i Oslo og Akershus undersøkte saken og konkluderte med at både skoler og kommunen hadde strukket seg svært langt for å følge opp jenta, men konkluderte også med at formelle prosedyreregler ikke var fulgt.

I tiltalen, som nå foreligger, heter det blant annet:

«I tiden etter utskrivelse fra Drammen sykehus 5. februar 2015 og frem til 31. desember 2015 i Lommedalen kommune og på Beitostølen i Øystre Slidre kommune og/eller andre steder, unnlot hun gjentatte ganger å sørge for at hennes datter fikk nødvendig helsehjelp og behandling, og vanskeliggjorde at helsetilstanden hennes kunne oppdages av andre offentlige myndigheter».

I tiltalen listes det videre at hun blant annet avslo tilbud og anbefalinger om behandling fra spesialisthelsetjenesten, blant annet ved at hun i april 2015 avsluttet behandlingen ved BUPA Drammen, til tross for at dette var et vilkår/sterk anbefaling for utskrivelsen fra Drammen sykehus 5. februar 2015.

- Kvalifisert skivebom

Videre tok hun heller ikke mot tilbud om behandling ved BUP Vinderen våren 2015, heter det.

Det framkommer også at hun 22. mai 2015 sendte datteren en SMS hvor hun ba henne ta på seg vekter og løse klær da hun skulle veies av barnevernet på Drammen sykehus.

- Når det gjelder tiltalen, karakteriserer jeg den som kvalifisert skivebom, sier moras forsvarer, advokat Aasmund Olav Sandland til Dagbladet.

- Den er fragmentarisk og bygger på enkelthendelser tatt ut av sin sammenheng, legger forsvareren til.

Sandland påpeker at mora har jobbet mot et ikke-fungerende system innen helse, skole og barnevern gjennom mange år

- Påtalemyndigheten har basert seg på enkelthendelser i 2015. Det er etterforsket bredt, men jeg mener fremdeles at dette aldri skulle vært en straffesak, sier forsvareren.

Sandland mener saken kan skape en skummel presedens.

- I denne saken snakker vi om en strafferamme som i familievoldsaker. Hva med foreldre til narkomane eller overvektige barn? Hvis de gjør noen feil i forhold til ageringsplikten, risikerer de tiltale, hevder moras forsvarer.

BMI på 8,8

Ifølge tiltalen unnlot kvinnen å ta med datteren til fastlegen 21. august, selv om det var forutsatt ved utskrivelsen fra sykehuset. Videre framkommer det at hun 18. september skal ha nektet å bestille legetime til datteren, selv om datteren «uttrykkelig ba om dette på grunn av bekymring for egen helse».

Kvinnen tok med seg datteren til en familiehytte på Beitostølen 5. oktober. Påtalemyndigheten skriver at hun datteren da var svært dårlig som følge av anoreksi, og at kvinnen unndro datteren fra normal skolegang, og at hun «hindret/vanskeliggjorde at datterens helsetilstand kunne bli oppdaget slik at hun kunne få nødvendig helsetilstand».

Videre heter det at hun unnlot å kontakte lege, sykehus eller annet helsepersonell «til tross for at hun var klar over at datteren ble svakere og at hun tok til seg lite eller ingen næring og var i livsfare og når som helst kunne dø».

- Dette medførte at datteren døde som følge av avmagring, eventuelt i kombinasjon med nedkjøling, heter det i tiltalen.

13-åringen hadde en BMI på 8,8 da hun døde 31. desember 2015.

fra onecall

(Dagbladet): Chelsea-stopper David Luiz vendte noe overraskende tilbake til Stamford Bridge denne sommeren, etter to sesonger i franske PSG.

Brasilianeren fikk sin første kamp etter overgangen mot Liverpool, som endte i 1-2-tap for de blå. Tirsdag fikk han kjenne på sin første seier da Leicester ble slått 4-2 i ligacupen.

Etterpå takket han en helt spesiell supporter, som han møtte første gang for fem år siden.

«Første gang jeg så ham, løp han fra stadion til mitt hotell for å si hei til meg for fem år siden, og andre ganger løp han hjem til meg! Han har alltid vært veldig respektfull og mange ganger vil han bare si ‘gratulerer med kampen og god natt’», skriver Luiz på sin Instagram-profil.

Etter kampen mot Liverpool fikk han øye på den samme gutten – som ikke var så liten lenger. Han hadde på ingen måte glemt David Luiz.

«Forrige uke etter kampen mot Liverpool ble jeg sjokkert da jeg ankom hotellet og så en gutt som løp skrikende og sa jeg måtte vente. Da jeg så gutten som tidligere var liten oppføre seg på samme måte mot meg ved å si ‘vi støtter deg og laget, god natt David’, takket jeg Gud for at han gir meg denne jobben, som gjør at jeg får møte folk som denne lille gutten, som nå er blitt stor!», skriver Luiz.

Den samme personen var på plass på tribunen mot Leicester, og etter kampen fikk han drakta til Luiz.

«Det var ikke vakkert av meg å gi ham drakta i Leicester, det var han som viste en god oppførsel ved å støtte oss som alltid», skriver han videre.

29-åringen spilte tre sesonger i Chelsea før han dro til Frankrike i 2014. Nå er han altså tilbake i England.

fra onecall

Politiet har sperret av et stort område på Økern i Oslo etter funn av en død mann. De undersøkte om det har skjedd noe kriminelt, men kunne etter relativt kort tid konkludere med at så ikke var tilfelle.

- Ingenting tyder på at vi står overfor en kriminalsak. Politiet foretar fortsatt undersøkelser på stedet, skriver Oslo-politiet på Twitter.

fra onecall

De regjerende verdensmesterne fra Brasil er ute av futsal-VM etter at Iran ble for sterke i åttedelsfinalen. Kampen ble avgjort på straffer.

Etter full tid sto det 4-4 mellom lagene. Dermed måtte det hele avgjøres gjennom straffespark. Der var én brasiliansk bom (Ari Santos) nok til å vippe det hele i Irans favør.

Brasil lekte seg gjennom gruppespillet og vant tre av tre kamper. Med målforskjellen 29-5 ventet mange at de skulle følge opp sine fem VM-triumfer, den siste for fire år siden.

Iran måtte på sin side slite seg videre til åttedelsfinale. Tredjeplass i gruppa holdt akkurat til avansement.

I kampen tok Brasil raskt ledelsen 2-0 etter to scoringer av Falcao. Brasilianerne ledet også 3-1, men etter en meget sterk annen omgang av Iran, var lagene like langt etter full tid. Straffesparkkonkurransen endte med 3-2-seier til Iran.

I kvartfinalen venter Paraguay for iranerne. I likhet med Iran tok Paraguay seg videre etter straffer i åttedelsfinalen da de slo ut vertsnasjonen Colombia.

Norge kvalifiserte seg ikke til verdensmesterskapet.

(NTB)

fra onecall

(Dagbladet): Skuespiller Emma Watson, som slo gjennom i rollen som Hermine Grang i «Harry Potter», skal ha vært svært lite fornøyd med at et bilde av henne i en gjennomsiktig topp ble lagt ut på et lugubert nettsted.

Ifølge TMZ skal Watson ha satt advokater på saken, for å få nettsiden Celebrity Jihad til å fjerne bildet. Advokatene skal ha sendt et brev med klar oppfordring til nettstedet om å fjerne det.

Skuespillerens bryster skal være synlige gjennom stoffet på toppen hun har på seg på fotografiet. I brevet fra advokatene skal det ifølge TMZ komme frem at bildet er tatt av Watsons stylist, som har gitt Watson rettighetene til videre bruk.

Nettstedet fikk klar beskjed om at det var dermed ulovlig for andre å publisere det. Kort tid etter skal det ha blitt fjernet fra nettsiden.

Truet med å legge ut nakenbilder

Dette er ikke første gang hun har måttet hanskes med nakenbildeproblematikk. Emma Watson har de siste årene profilert seg som feminist, og har blant annet jobbet med å sette fokus på kvinners rettigheter.

Da Watson i 2014 annonserte nyheten om at hun ble FN-ambassadør ble pågangen på FNs nettsider så stor at hele sida gikk i sort.

Kort tid etter hennes første tale i FNs hovedkvarter truet flere nett-troll med å legge ut nakenbilder av Watson, noe som førte til at feminister slo jernring rundt henne.

Watson grunnla i 2014 kampanjen «He For She», og er goodwill-ambassadør for FNs enhet for likestilling og styrking av kvinners rettigheter.

- Kall meg «feminazi»

Briten er følgelig ikke redd for å snakke om forskjellsbehandling av kvinner og menn, noe som ikke er udelt populært hos alle.

Det bryr imidlertid ikke 25-åringen seg nevneverdig om.

I et intervju med People tidligere i år, snakker Watson om lønnsgapet i Hollywood, og sa at kvinner blir stemplet som «vanskelige» eller en «diva» hvis de snakker om penger.

- Men det er en vilje nå til å si: Greit. Kall meg «diva», kall meg «feminazi», kall meg «vanskelig» (…), kall meg hva du vil, det kommer ikke til å stoppe meg fra å prøve å gjøre det som er rett, og sikre at det som er rett skjer. Det påvirker meg rett og slett ikke, sier Watson.