bilindustrien

fra onecall

(Dagbladet): Tirsdag ettermiddag ble det kjent at Angelina Jolie hadde søkt om å skille seg fra ektemannen og skuespillerkollegaen Brad Pitt.

Paret giftet seg i 2014, og ble sammen allerede i 2005. Da spilte de inn filmen «Mr. and Mrs. Smith» sammen.

Foruten å ha seks barn sammen, har paret flere hus og andre dyre gjenstander de skal dele seg i mellom. Dersom de ikke signerte en ektepakt før bryllupet, kan det by på problemer.

Flere medier anslår nemlig at paret har samlede verdier på over tre milliarder kroner.

Uvisst rettslig

- Det er ganske utrolig å tenke på at to mennesker som har blitt så suksessrike på egenhånd faktisk ikke har skrevet en ektepakt. Men når man gifter seg, handler det jo om kjærlighet, sa Trish Regan i Fox sin finansavdeling til Entertainment Weekly.

Magasinet Woman’s Daily og Daily Mail anslår at ekteparet har samlede verdier til over tre milliarder norske kroner.

Det anerkjente finansmagasinet Forbes anslår at duoen sammenlagt har tjent inn over 4,5 milliard kroner siden de først ble sammen i 2005.

Det er imidlertid ikke bekreftet om paret har signert en ektepakt eller ikke.

Til HollywoodLife sier skilsmisseadvokat David Pisarra, som har sett på rettsdokumentene Jolie sendte inn, at det ser ut som paret aldri hadde noe kontrakt om særeie. Forbes påpeker på sin side at det fortsatt er uvisst.

Til CNN sier skilsmisseadvokat Neal Hersh, som har over 40 års erfaring på feltet, at det fortsatt er uvisst om paret har en ektepakt.

Han forklarer imidlertid at det i California ikke er lov å nevne omsorg av barn i en slik avtale, som kan være grunnen til at informasjon om en eventuell ektepakt ikke er synlig i rettsdokumentene.

Store verdier

Blant eiendommene de skal dele opp, er det flere med store prislapper. Eintertainment Weekly, Daily Mail og Woman’s Daily anslår at paret har følgende millioneiendommer.

I Frankrike ligger Chateau Miraval, et vinslott til den nette prisen av en halv milliard norske kroner. Eiendommen har også en vingård. Det har her paret ga hverandre sitt ja i 2014, og den franske boligen er parets desidert dyreste eiendom i samlingen.

Men én vingård er ikke nok for «Brangelina». Paret eier også en vingård i Italia, som har fått navnet Villa Costanza. Boligen skal være verdt rundt 336 millioner norske kroner. Paret har også en rekke andre «hobbyboliger», deriblant et hjem i London til 132 millioner og en villa i New Orleans til 46 millioner.

Til Entertainment Weekly sier Trish Regan at Pitt kjøtpe en bolig på rundt 500 kvadratmeter i Los Angeles i 1994, som han da betalte rundt 14 millioner kroner for. Hun anslår at den har steget drastisk i verdi de siste 22 åra.

Jolie har også flere boliger. Hun eier en leilighet på eksklusive Upper West Side i New York, som hun kjøpte på slutten av 90-tallet, og har et stort hus i Kambodsja.

Foruten litt under halvannen milliard kroner knyttet opp i boliger, har begge partene mange millioner på bok.

Andre eiendeler

Foruten hus og penger på konto, har familien en bulldog som heter Jacques. Det fortalte de til Vogue i 2010. Det blir trolig én av tingene som blir vanskelig å dele opp.

Det er heller ikke klart hvordan de skal dele opp veldedighetsorganisasjonen Jolie-Pitt Foundation eller vinproduksjonsselskapet Miraval Rosé.

Det har også vært ryktet at produksjonselskapet Plan B Entertainment skulle splittes.

The Telegraph skriver imidlertid at Pitt er selskapets eneste eier og at Jolie aldri har hatt noe med det å gjøre.

fra onecall

BODØ (Dagbladet): I kveld tar Glimt imot Sarpsborg til kvartfinale i cupen. Bodø vil ha cuptriumf i jubileumssesongen og må slå østfoldingene for å holde drømmen levende.

Mandag kveld skal Glimt ut i seriekamp borte mot Stabæk. Med tap er Stabæk forbi på tabellen – og Glimt rykker enda nærmere nedrykk.

- Hver kamp blir cupfinale

Til Dagbladet sier 32 år gamle Olsen om cupkampen:

- Kvartfinalen er viktig med tanke på drømmen vi har om å nå finalen i år. Vi møter en god motstander, og må være 100 prosent om vi skal gå videre.

Om dramaet i serien sier han:

- Kampen mot Stabæk blir utrolig viktig med tanke på bunnstriden. Vi må innse at det blir en kamp helt til siste slutt om å overleve. Hver kamp utover høsten blir en cupfinale for oss.

Fra rosenrødt til helsvart

Sist søndag, vel å merke før klokka 18, så det rosenrødt ut for Glimt.

Uka før hadde de helgule overrasket med borteseier over nettopp Sarpsborg, og skaffet seg pusterom og distanse til bunnen.

100-årsjubileet ble feiret med bravur gjennom hele helgen.

Men da bunnstriden skulle forlates for godt, på 100-årsdagen, gikk det skeis.

To tabber på like mange sekunder – Thomas Jacobsens sleivete klarering og keeper Simon Thomas’ klønete hodeduell med Jakob Orlov – sendte Brann opp i 2-1. Like etter økte bergenserne til 3-1, en ledelse de beholdt kampen ut.

- Horribel situasjon

Etterpå nærmest freste Trond Olsen:

- Jeg er forbanna. Vi gir bort mål altfor enkelt. Både 2-1 og 3-1. Særlig 2-1 var en horribel situasjon.

- Tungt?

- Tungt, og veldig skuffende. Nå blir det et rotterace fremover, erkjente Olsen.

Men først altså, cupen. Slik spilles kvartfinalene:

Bodø/Glimt – Sarpsborg (i kveld kl 18), Tromsø – Rosenborg (i kveld kl 20), Kongsvinger – Sandefjord (i morgen kl 18) og Strømsgodset – Vålerenga (i morgen kl 20).

fra onecall

(Dagbladet): Notatblokka terrorsiktede Ahmad Rahami (28) hadde på seg da han ble skutt og pågrepet, var full av hentydninger til bombeangrep og hyllester av jihadisme og martyrdød, skriver Washington Post.

«Lyden av bombene skal gjalle i gatene. Pistolskudd til politiet deres. Død over deres undertrykkelse», står det i blokka, ifølge en ikke navngitt FBI-ansatt.

Skutt

31 personer ble skadd da to bomber gikk av i hhv. New Jersey og New York lørdag. Flere udetonerte bomber ble funnet og uskadeliggjort.

Etter en omfattende jakt ble Rahami mandag pågrepet i New Jersey, etter en skuddveksling der han og to politifolk ble skadd. På ham fant politiet den gjennomhullede og blodige notatblokka, som nå er et viktig bevis mot ham.

Rahami er nå siktet på ni punkter både i New York og New Jersey, og innholdet i blokka kommer fram i rettsdokumentene.

Den britiske avisa The Independent har fått innsyn i dokumentene. Blokka inneholder beskrivelser av pipe- og trykkokerbomber – samme typer bomber som ble brukt lørdag.

Kobles til løp

I tillegg står det at «de planlegger å løpe ei mil». Det kobles til at bomba i New Jersey sprengte langs ruta til marinesoldatenes årlige veldedighetsløp Semper Five. Løpet ble forsinket, og ingen ble skadd.

Notatblokka inneholder også hyllest av Nidal Hasan, som drepte 13 mennesker i Texas 2009, «bror Osama bin Laden» og Anwar al-Awlaki, et al-Qaida-medlem som ble drept i et amerikansk droneangrep i 2011.

USA anklages i blokka for «nedslakting av mujahedin, det være seg i Afghanistan, Irak, Sham (Syria), Palestina», og Rahami «ber om shahadat (martyrdød)».

28-åringen skriver at han er ute av stand til å reise til Syria for å utkjempe jihad. Istaden vil han følge Awlakis oppfordring om å «angripe kuffar (vantro) i deres egen bakgård.

«FBI og Homeland Security leter etter meg. Jeg ber til den skjønne vise Allah. Om ikke å ta jihad fra meg.»

Ifølge rettsdokumentene utviser Rahami også ekstremisttendenser på sosiale medier; på Youtube har han f.eks. favorittmerket to jihadistsanger.

Prøvesprengning

Ifølge påtalemakten kjøpte Rahami bombeingredienser på eBay og spilte inn en video av seg selv mens han fyrer av ei bombe i en hage bare to dager før terrorangrepene.

FBI undersøker nå om Rahami kan ha forbindelser til internasjonal terrorisme, bl.a. er en reise til Pakistan i søkelyset.

Mandag uttalte FBI at 28-åringen ikke står på deres liste over terrormistenkte, men i går kom det fram at Rahamis far i 2014 meldte ham til politiet som terrorist. Dette skjedde etter en voldsepisode i hjemmet, og faren trakk etter hvert anklagen.

Like fullt ble Rahami undersøkt av FBI, men de fant ingen bevis for terrorkoblinger.

28-åringen, som er amerikansk statsborger med afghansk bakgrunn, ligger fremdeles på sykehus med skuddskader. Han risikerer livstidsstraff dersom han blir dømt i henhold til siktelsen.

fra onecall

S(Finansavisen): Både eieren og sameiet vil bygge om ni fireromsleiligheter til 18 toromsleiligheter. Men Oslo kommune sier nei, skriver Finansavisen.

Bygget i Herslebs gate 19 i Oslo ble i 2006 endret fra et kommunalt kontorbygg til et boligbygg med 77 leiligheter. På grunn av Oslo kommunes leilighetsnorm måtte 22 av leilighetene ifølge avisen ha minst fire rom og være på mer enn 80 kvadratmeter.

Målsettingen er å få flere barnefamilier til å bosette seg sentralt, men i Herslebs gate 19 har de største leilighetene i stedet blitt fylt av bokollektiv og midlertidige beboere.

- Dette sameiet appellerer ikke til barnefamilier. Jeg er usikker på om det i det hele tatt bor noen barn i sameiet nå, men jeg tviler på det, sier styreleder i sameiet Bygget 72, Camilla Dahl, til avisen.

Stor gjennomtrekk

Ni av de 22 fireromsleilighetene eies ifølge Finansavisen av investeringsselskapet Straton, og daglig leder Anders Bratholm ønsker å bygge om leilighetene til 18 toromsleiligheter og deretter selge dem.

- Bakgrunnen for at vi ønsker å gjøre dette er selvsagt økonomisk motivert, men det har vært veldig stort gjennomtrekk av beboere i leilighetene og mye slitasje. Vi har gjort en undersøkelse som viser at de mindre leilighetene representerer en mer stabil beboersammensetning, sier Bratholm, som får støtte fra sameiet.

- Det er et veldig ungt miljø i området og i sameiet, og det anser vi som positivt. For oss er det ønskelig at de som bor her eier leilighetene, bryr seg om sameiet og tar ansvar for fellesarealene, sier Dahl til avisen.

Kan gi dispensasjon

Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune har anledning til å gi dispensasjon fra leilighetsnormen, men har ikke villet gjøre det i denne saken.

«Plan- og bygningsetaten oppfatter det som svært uheldig at leilighetene som er planlagt og dimensjonert for familier på gjennomsnittlig størrelse, blir utleid til større bofellesskap på opp til 10 personer. Plan- og bygningsetaten oppfatter imidlertid at det er eier som selv har valgt å leie ut til større bofellesskap,» skriver etaten, og får støtte fra byrådet.

Etter nær 15 måneder i det kommunale saksbehandlingsapparatet, skal Byutviklingskomiteen fatte en endelig beslutning for eller imot ombygging i dag.

Flere nyheter:

Leiligheten gikk fra 4,6 til syv millioner på fire måneder
Frykter en boble i boligmarkedet
Stig Myrseth om krakk, boligpriser og vill spekulasjon

fra onecall

Eliteserien i fotball for menn starter 1. april neste år. Cupfinalen spilles 3. desember.

Det ble klart da styret i Norges Fotballforbund vedtok hovedterminlisten for menn for 2017 mandag.

Sesongen utvides på høsten for å harmonisere sesongen noe med nasjonene Norge konkurrerer med i UEFAs klubbturneringer, melder fotball.no.

Klart etter mandagens møte er det også at eliteserien tar pause to helger i slutten av juli for å legge bedre til rette for de norske klubbene som skal delta i europeiske klubbturneringer.

Forbundsstyret åpner i tillegg for at klubber som skal ut i Europa og samtidig har landslagsspillere i sine rekker, kan få seriekampen som er lagt til helgen 17.-18. juni utsatt i tre dager til onsdag 21. juni. Bak beslutningen ligger det et ønske om å gi de spillerne som har høyest belastning et lengre avbrekk.

– Vi har fått på plass en terminliste med god flyt mellom de ulike konkurranser samt muligheten for ytterligere å prioritere deltakelse i UEFAs turneringer, sier leder av NFFs konkurranseavdeling Nils Fisketjønn.

Forbundsstyret har også lagt rammene for hvordan den norske fotballsesongen skal legges opp de seks neste årene. I oddetallsår vil sesongstart bli i begynnelsen av april og sesongavslutning midt i november. I partallsår og ved internasjonale sluttspill vil det bli start i mars og avslutning i slutten av november.

De nye vedtektene skal evalueres etter to år.

NFF åpner også for å gjennomføre en supercupkamp mellom forrige sesongs seriemester og cupmester i forkant av ligastarten neste vår.

(NTB)