(Dagbladet): Januar 2005. Brad Pitt og Jennifer Aniston, Hollywoods mest populære par, annonserer at de skal skilles. Ekteskapet har gått i oppløsning etter fem år.
«Vi forblir venner og ønsker hverandre alt godt», heter det i uttalelsen.
To måneder etterpå, mens nyheten om bruddet fortsatt var toppstoff i amerikanske medier, møter Pitt pressen for å promotere sin siste film, actionkomedien «Mr. & Mrs. Smith».
Syndebukk
Ved siden av ham står medskuespiller Angelina Jolie. Ikke noe mistenkelig med det? De spilte jo tross alt i samme film.
Men Pitt og Jolie skjulte en hemmelighet. En ganske pikant en, og.
For da det i april samme år dukket av opp bilder av dem, visstnok i het omfavnelse, på ferie i Kenya, begynte utroskapsryktene å svirre.
- Forholdet ble dømt nord og ned, og Angelina ble utpekt som syndebukken. Alle skrev om hvordan hun forførte Brad og ødela hans «perfekte» ekteskap, forteller programleder Marianne Jemtegård til Dagbladet.
I 2008 erkjente Pitt overfor Rolling Stone at han hadde fått følelser for Angelina Jolie mens han ennå var gift med Aniston.
På spørsmål om hvorfor «Mr. & Mrs. Smith» var hans favorittfilm, svarte han følgende:
- Fordi jeg ble forelska.
Det var ikke vanskelig å tolke Anistons reaksjon på eksmannens «overlapping». Ifølge Daily Mail skal hun ha sagt følgende da Pitt og Jolie stilte opp i et magasin sammen juni 2005:
- Han mangler et følelsesgen.
- Elendig film
Ryktene om at «Brangelina», som de populært ble kalt, hadde funnet tonen på filmsettet i «Mr. & Mrs. Smith», var allerede å lese om i innspillingsperioden i 2004, med ble avvist fra alle kanter.
- Jeg husker spesielt godt hvor elendig og ubehjelpelig dårlig den filmen var, og tenkte på hva Joey i «Friends» hadde sagt om kjærlighet på film: – Hvis de ikke har kjemi i det hele tatt, så foregår det definitivt noe i kulissene, sier Ingeborg Heldal til Dagbladet.
Hun minnes hvordan det ble trykket opp t-skjorter med «Team Jennifer» og «Team Angelina» da Pitt byttet dame.
IKKE BARE PÅ FILM: Brad Pitt erkjente at han ble forelsket i Angelina Jolie under innspillingen av «Mr. & Mrs. Smith». Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Det greiene der tok helt av. Folk tok parti, og var utrolig engasjert. Jennifer Aniston, den søte og jordnære jenta som blir dumpet for ei «dark mistress». Jeg var faktisk på Team Angelina, ha-ha.
- En fryd for kameralinsene
Det skulle ikke gå lang tid Angelina Jolie var «tilgitt», skal vi tro Marianne Jemtegård.
- Selv om Brad og Jennifer var «the gold couple», var Brad og Angelina akkurat det samme. Paret ble raskt framstilt som jordnære og familiekjære, og viste stort engasjement for humanitært arbeid. Også var de alltid flotte sammen, da.
Heldal er enig.
- Altså, når verdens største superstjerner blir sammen, så blir man helt blendet. De var de to peneste menneskene i hele verden – en fryd for hver eneste kameralinse, sier Heldal.
Ekteskapet tok slitt
I dag ble det altså kjent at «Brangelina» er historie – to år etter at de ga hverandre sitt ja i Sør-Frankrike. TMZ skal ha det til at paret, som har seks barn sammen, krangler om barneoppdragelse, men verken Jolie eller Pitt har kommentert ryktene.
- Jeg tror det er i ferd med å ta slutt. Det tror jeg virkelig, sa hun til Entertainment Tonight:
- Det er på tide å at folk slutter med den typen smålig bullshit, heller begynner å feire godt arbeid og stopper med smålig type dumhet, gjentok Aniston.
(Dagbladet): Et U-2 Dragon Lady, som kalles et spionfly, har styrtet i Sutter Couny i California, melder LA Times.
Begge pilotene i flyet skjøt seg ut før flyet krasjet i bakken. Det er ikke kjent om pilotene er skadet. Det amerikanske luftforsvaret opplyser at pilotene oppholder seg ved flyrestene.
Flyet skal ha styrtet kort tid etter at det tok av fra Beale Air Force Base.
(Dagbladet): Shelby Farris fra Tennessee var på vei til en date, da det gikk fryktelig galt.
Hun forteller at en bil kom over i motsatt kjøreretning og traff bilen hennes i 120 km/t. Sjåføren skal ha drukket alkohol.
Hun delte bildet på Imgur, og skrev: «Jeg var på vei på en date. En fyllekjører som kjørte i feil retning i 120 km/t frontkolliderte med meg. Jeg har flere brukne ribbein, flere brudd i fjeset, hadde akkurat en operasjon på et åpent brudd i armen og en brukken ankel.
Hun avsluttet med: «Vær så snill å ikke drikk før du kjører».
Til Dagbladet sier hun at hun ikke husker så mye av det som skjedde.
- Jeg husker at bilen kom mot meg og jeg tror jeg mistet bevisstheten. Jeg våknet opp i bilen igjen med folk rundt meg som prøvde å snakke til meg og roe meg ned, sier hun til Dagbladet.
«Jeg ser kanskje ikke ut så bra ut nå, men søren heller, jeg kjemper». Foto: Privat Vis mer
- Jeg ville bare ha moren min der, og at de skulle passe på skoene mine. Jeg hadde på et helt nytt antrekk som de måtte klippe av meg.
Hun har for det meste holdt senga siden det skjedde for noen dager siden.
- Jeg opererte foten i går og skal ha min første ansiktsoperasjon snart, sier hun.
På bildet hun la ut på Imgur, hadde hun brukt snapchat-filteret med sommerfugler, som jevner ut huden, tilsvarende blomsterkrans-filteret som har fått kritikk for å gjøre folk penere. Effekten blir desto sterkere.
«Jeg ser kanskje ikke så bra ut nå, men søren heller, jeg kjemper», har hun skrevet på snappen hun har delt.
På instagram følges det av teksten: «Jeg vet jeg ofte kan være forfengelig. Men her svelger jeg stoltheten og viser hva som kan skje når man fyllekjører. Jeg var så heldig at jeg kom unna uten alvorlige skader, men de fleste gjør ikke det. Ring en Uber eller ha med en som er sjåfør.»
KRITISK: Martin Kolberg (Ap) leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, som bevilger penger til kongehuset. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer
(Dagbladet): Etter å ha lest Dagbladets sak om hvordan kong Haralds hoff og Slottsforvalteren tok over ansvaret for Märtha Louises private byggeprosjekt på fritidseiendommen på Hankø, retter Arbeiderparti-veteran og leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen Martin Kolberg en pekefinger mot Slottet:
- Dette er unødvendig uryddig håndtert. Hoffet må passe på at de skiller mellom det private og det offentlige. Det har vi på Stortinget allerede uttrykt tydelig overfor dem ved flere anledninger, sier Kolberg.
Hoffet tok alle utgifter til lønn og reiser i anledning arbeidet for Märtha Louise, som sa fra seg privilegier, tittelen kongelig høyhet og apanasjen i 2003. Hun er ikke en del av kongehuset og fritidseiendommen regnes ikke som en kongelige eiendom, ifølge kongehusets egne nettsider.
SLOTTET TOK GREP: Märtha Louises badebassengprosjekt havarerte. Da tok hoffet på Slottet grep og ordnet opp med kommunen for henne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Det er Kolbergs komité som håndterer bevilgningene til kongehuset fra Stortinget.
- Kan du gi et eksempel på hvor dere har uttrykt dette skillet mellom privat og offentlig?
- Blant annet i statsbudsjettene våre. Der har vi skilt tydelig, sier Kolberg.
Stortingets bevilgninger til kongehuset fra 2002 til i dag kan leses i denne grafikken:
Vil ikke intervjues
Dagbladet har lagt fram kritkken fra stortingspolitikere og faglige eksperter for Slottet flere ganger de siste månedene.
Dagbladet har også bedt om intervjuer med hoffsjef Gry Mølleskog, kronprins Haakon og Slottsforvalter Ragnar Osnes om sakene.
I dag avslo alle tre Dagbladets intervjuforespørsler.
Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen fikk presentert kritikken fra Kolberg i en e-post i dag, slik at kongehuset kan svare i denne artikkelen. I stedet for å svare på kritikken fra Ap-veteranen, bruker velger hun å kritisere Dagbladet for omtalen av en hoffets pengebruk, som folkevalgte fra flere politiske partier kaller en «ukultur», «sammensausing av private og offentlige midler» og «uryddig».
- GODE RUTINER: Kommunikasjonssjef ved Slottet, Marianne Hagen, avviser kritikk om sammenblanding av midler. Her med kongeparet i Tyrkia. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Slottet: – Gode rutiner
- Dagbladet tar feil når de fremstiller det om vi ikke har klare skiller mellom private og offentlige midler. Vi har vi gode rutiner som ivaretar dette, skriver Hagen.
Hun kommenterer også hoffets pengebruk på den private byggesaken til Märtha Louise i Fredrikstad kommune.
- Slottsforvalterens befatning med denne spesielle saken dreide seg om å løse opp en fastlåst situasjon og å få på plass en nødvendig midlertidig brukstillatelse. Hoffet har ingen oppgaver på prinsessens eiendommer i dag. Hoffsjef og slottsforvalter takker nei til tilbudet om intervju.
Arbeidene på Märtha Louises eiendom er ikke ferdigstilt. Slottsforvalter Ragnar Osnes er fremdeles oppført som ansvarshavende for byggeprosjektet i de nyeste dokumentene i byggesaksmappen Dagbladet har fått av Fredrikstad kommune.
- Kronprinsen takker nei til intervju, skriver Hagen senere.
Bevilger og kontrollerer
Kolberg sier nå til Dagbladet at Det kongelige hoffs arbeider på kronprins Haakons private eiendom Skaugum i Asker, der deler av boligmassen leies ut kommersielt til inntekt for kronprinsen privat, «faller i samme kategori» som hoffets arbeider for Märtha Louise på Hankø.
- Jeg regner med at Slottet skjønner at dette nå blir lagt merke til. Og at de er aktpågivende framover, sier Kolberg.
Kolbergs komité har ansvaret for å bevilge Det kongelige hoffs vanlige driftsbudsjetter og de kongeliges apanasjer. Apanasjene er en årlig «lønn» som skal dekke private utgifter, blant annet drift og vedlikehold av private eiendommer. Totalt er disse to bevilgningene alene på rundt 200 millioner kroner, under halvparten av de 460 millionene kongehuset koster skattebetalerne årlig.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan også opprette egne kontrollsaker.
- Brutt Stortingets forutsetninger
I sommer publiserte Dagbladet den første saken som viste hvordan kong Harald og kronprins Haakon lot hoffet ta lønnsutgiftene for drift og vedlikehold av sine private hus og hytter.
- Slottet har ikke brukt pengene i henhold til Stortingets forutsetninger, slo saksfører for kongepengene på Stortinget, Per Olaf Lundteigen (Sp), fast i juni.
- BRUTT STORTINGETS FORUTSETNINGER: Per Olaf Lundteigen er kritisk til Slottets pengebruk. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
Siden den gang har flere liknende saker kommet for dagen.
I løpet av det siste halvåret har Dagbladet blant annet avdekket følgende:
Skattebetalernes utgifter til kongehuset har steget kraftig de siste årene, med 37 prosent på de siste seks årene, til 460 millioner kroner i 2015. Dette er langt mer enn tidligere kjent.
De sju lederne ved Det kongelige hoff hever millionlønninger og følger statens eksklusive lederlønnsprogram.
Kronprins Haakon var døråpner for et norsk selskap i utlandet der han selv eide aksjer, uten å informere verken selskapet eller offentligheten om rolleblandingen. Aksjer skal eies under eget navn, men ifølge aksjeboka eide kronprinsen dem under pseudonymet «KHM».
Forsvarssjefen grep personlig inn for å sikre kongens ferieparadis i Oslofjorden. Myndighetene holdt deretter sentrale deler av prosessen og møter med kongens hoff skjult for offentligheten, i strid med arkivloven.
I 2015 tjente kronprins Haakon over 1,4 millioner kroner helt privat og skattefritt på å leie ut eiendommer som hoffet betaler egne ansatte for å forvalte, drifte og velikeholde for ham. Hoffet jobber for Kronprins Haakons private leietakere.
Hoffet tok over ansvaret for Märtha Louises private byggeprosjekt i strandsonen på hennes private fritidseiendom på Hankø utenfor Fredrikstad, uten noen kompensasjon for utgifter. Hoffet har blant annet skrevet flere søknader til kommunen, reist på møter, planlagt videre arbeid og ryddet opp i bruken av et basseng som ble brukt uten tillatelser fra kommunen.
Kolberg og Kontroll- og konstitusjonkomiteen trer snart sammen for sitt første møte i høst.
- Forholdet Dagbladet omtaler i dag, og andre forhold avisa har skrevet om i sommer, viser det som kan være en sammenblanding av private og offentlige midler i kongehuset. Nå får statsråden komme med en orientering til vår komité og Stortinget om disse forholdene konkret, og de prinsipielle sidene av saken, sa komitémedlem Hans Fredrik Grøvan (KrF) i går.et kongelige hoffs pengebruk til vedlikehold og drift av kongefamiliens private eiendommer vekker oppsikt blant de folkevalgte. Saksordfører for bevilgninger til kongehuset, Per Olaf Lundteigen (Sp), uttalte i går at det er en «ukultur som utvikler seg i kongehuset».
Stortingsrepresentant Rasmus Hansson Miljøpartiet de Grønne sitter også i Kolbergs komité. Han reagerer også på pengebruken:
- Jeg kommer til å støtte en henvendelse fra komiteen for å få avklart om dette faktisk har skjedd. I så fall vil vi sørge for at det blir tatt skritt for å rydde opp, sier Hansson.
Også komitémedlem Erik Skutle (H) ønsker seg en gjennomgang av hvordan pengene er brukt på Slottet.
Kryssubsidiering
Økonomiprofessor Jarle Møen ved Handelshøyskolen i Bergen og tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Lorents Lorentsen kaller pengestrømmen mellom Det kongelige hoff og de kongefamiliens private eiendommer for «kryssubsidiering», ettersom de konglige i mange tilfeller ikke har gitt noen kompensasjon til hoffet for lønnsutgiftene til vedlikeholdet og driften av eiendommene deres.
Kronprins Haakon har tidligere solgt to eiendommer hoffet forvaltet, vedlikeholdt og driftet, for tilsammen 12 millioner kroner, der pengene gikk til ham privat.
- Jeg vil nødig sette meg til doms over kongen. Men kongen bør ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket, sa Lorentsen, som i sin tid var med å utforme dagens system for bevilgninger til kongehuset.
- Hoffets vedlikeholdsarbeid på de kongeliges private eiendommer bidrar i praksis til at eiendommenes verdi, og de kongeliges formuer, holdes ved like eller øker. Det er enda et bidrag fra det offentlige til deres private gunst, og det er grunnlag for en debatt om denne typen arbeid, sa statsviter og professor i sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen, Frank Aarebrot.
Slottets kommunikasjonssjef har flere ganger uttalt at ingenting galt har funnet sted og at pengebruken er i tråd med bevilgningene fra Stortinget. Det har ikke beroliget verken professorer innen jus, statsvitenskap og økonomi eller stortingspolitikere.
Økonomireglementet for det Kongelige hoff slår fast at det er hoffsjef Gry Mølleskog som har ansvaret for pengebruken ved hoffet og at bruken skal følge Stortingets forutsetninger. Dagbladet har bedt henne om et intervju flere ganger, men hun har ikke svart at hun vil stille.
(Dagbladet): Gerhard Heiberg går i dagens Dagbladet ut og oppfordrer til ny, norsk OL-debatt i kjølvannet av den Internasjonale Olympiske Komites (IOC) nye retningslinjer gjennom «Agenda 2020».
I de retningslinjene åpner IOC for en langt mer nøktern OL-satsing om Norge skulle ta seg råd til det.
–Det er ingen hemmelighet at IOC leter etter en søker som kan ta vinter-OL tilbake til det opprinnelige. Da er det naturlig å tenke på Lillehammer, sier Heiberg til Dagbladet.
En personlig mening
Det er bare tre år siden tanken om et Oslo-OL krasjlandet. Da var tonen fra idretten at det ville ta lang tid før Norge på nytt ville ta opp igjen den tråden.
Idrettspresident Tom Tvedt holder fast ved at prosessen om et mulig framtidig OL i Norge heller ikke nå er nær i tid.
- Jeg opplever at Gerhard Heiberg har et sterkt ønske om at Norge en gang i fremtiden igjen skal arrangere vinter-OL og Paralympics. Hans utspill er hans personlige mening, skriver Tvedt i en epost til Dagbladet.
- Er idretten klar for en ny debatt nå?
- Idrettsstyret har ikke startet noen ny OL/PL-prosess. Dette har heller ikke vært noe tema for dette Idrettsstyret, som ble valgt i 2015. Men i den siste stortingsmeldingen står det at Norge skal ta på seg store idrettsarrangementer med jevne mellomrom, herunder også en gang i fremtiden et vinter-OL/Paralympics, skriver Tvedt.
- Hva må til for å få et OL på Lillehammer i 2030?
- Vi har ingen prosess som heter Lillehammer 2030. Dette er et spørsmål som eventuelt må løftes i idrettens egne organer når den tid kommer.
Idrettspolitikk
Gerhard Heiberg engasjerer seg sterkt i at Norge skal søke et nytt OL. At Heiberg også peker på Lillehammer er perfekt sammenfallende med at formannsskapet på Lillehammer i dag vedtar at de skal gå i gang med en kartlegging av hvilke muligheter byen har som framtidig OL-søker.
Ingen av disse tingene påvirker idretten nevneverdig, sier Tvedt.
- Heibergs uttalelser må stå helt og holdent for hans personlige oppfatning. Jeg som idrettspresident må ta enhver stor idrettspolitisk sak gjennom idrettsdemokratiet.
- Hva er annerledes nå, sammenliknet med debatten som rundt Oslo 2022?
- Vi har ikke diskutert noen ny OL/PL-prosess i idrettsstyret. OL/PL 2022 ble lagt død høsten 2014. Premissene for et nytt OL/PL til Norge får vi diskutere den dagen det måtte bli aktuelt.
(Dagbladet): Støre sa at fire år med en regjering « med tyngdepunkt til høyre for høyre» er nok.
- Ap er klare til å ta ansvar, og vi er klare til å ta ansvar sammen med andre, sa Støre.
Han ble av nestleder Trond Giske introdusert som statsminister om ett år, og sa selv flere ganger«når vi er i regjering». Veien til valgseier går ifølge Støre gjennom tett samarbeid med fagbevegelsen.
- Trygghet for arbeid er viktig. Trygghet i arbeid er like viktig, sa Støre i sin tale til landsstyret i ettermiddag. Han sa at «arbeid» er den røde tråden i Aps program, valgkamp og det partiet jobber for i opposisjon.
- Første dag i regjering vil vi be Stortinget fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Det mest midlertidige med regjereringens lovendring vil være lovendringen selv, sa Støre.
Støre lanserte tre hovedsatsinger for Ap:
* En mer aktiv næringspolitikk for å skape arbeidsplasser
* Forsterking og fornying av arbeidsmiljøloven
* Et kunnskapsløft for arbeidslivet.
Styrke arbeidsmiljøloven
Han lovet også å fjerne muligheten for å ta i bruk arbeidskontrakter uten lønn mellom oppdrag, og å forsterke og forenkle allmenngjøringsloven.
- Så vil vi sette oss ned med partene og begynne et stor og viktig arbeid med å forsterke og fornye arbeidsmiljøloven, sa Støre.
Han understreket betydningen av et tett og godt samarbeid med fagvegelsen, både for å vinne valget og «når vi er kommet i regjering». Støre harsellerte med uttalelsen fra statsminister Erna Solberg om at regjeringen endret permitteringsreglene da partene i arbeidslivet ba om det.
- Erna ble tvunget
- Nei, regjeringen endret permitteringsreglene fordi partene tvang regjeringen til det, sa Støre. Han takket fagbevegelsen for at at «de så sin besøkelsestid», og fikk regjeringen til å snu.
Han sa at Ap vil utfordre partene til å ta eierskap til kunnskapsløftet. Han sa at Ap vil endre finansieringsordninger for universitets- og høyskolesektoren
- Siv og Erna skaper ikke jobber
Skaping av nye jobber er Aps tredje satsing.
- Vi lever ikke av andres arbeid i Norge, vi lever av hverandres arbeid. Arbeid er svaret på de fleste av de største utfordringene våre, som økt ulikhet, velferdsstatens bærekraft, integrering, klima og helse. Det er svært alvorlig at vi nå har den laveste andelen sysselsatte i Norge på 20 år, sa Støre.
Ifølge Ap-lederen har det knapt blitt skapt nye jobber under Høyre/Frp-regjeringen.
- Det er skapt bare 25 000 nye jobber, hvorav tre av fire i offentlig sektor. Til sammenligning ble det skapt 355 000 nye arbeidsplasser under Stoltenberg-regjeringen, to av tre i privat sektor – til tross for finanskrisen, sa Støre.
- Vi fornyer nå vår politikk. Neste gang vi får regjeringsmakt må vi klare et tilsvarende løft for å sikre arbeid for alle. Da trenger vi en mer aktiv næringspolitikk.
Statlig eierskap
Støre sa at Ap vil bruke det offentlige eierskapet og kompetansen i de offentlig eide selskapene.
- Arbeiderpartiet sier nei til Høyres forslag om delprivatisering av selskaper som Statkraft, sa Støre.
(Dagbladet): Nicklas Bendtner kan i kveld møte sine gamle lagkamerater i Arsenal, når Nottingham tar imot London-klubben i ligacupen.
Etter noen trøblete sesonger i Premier League, Serie A (Juventus) og Bundesliga (Wolfsburg) håper dansken nå at Championship-fotball vil få fart på karrieren hans.
28-åringen har kommet innpå den siste halvtimen i de to siste Championship-kampene og håper han får spille foran en fullsatt stadion i kveld. Han har også tenkt på hva han kommer til å gjøre om han kommer på scoringslista mot gamleklubben.
- Jeg kommer til å feire om jeg scorer i morgen kveld, men jeg kommer ikke til å ta helt av. Jeg har kjærlighet og stor respekt for Arsenal, sier Bendtner på en pressekonferanse før kampen.
Best i verden
I ung alder var Bendtner på grensen til uforskammet selvsikker. Han fikk en slags kult-status i Arsenal etter å ha servert det ene offensive utsagnet etter det andre i medier.
En av uttalelsene som nærmest har blitt udødeliggjort, og som har blitt dratt opp flere ganger i media, er et intervju han gjorde med engelsk presse november 2009.
- Jeg vil bli toppscorer i Premier League, toppscorer i VM og, innen fem år, vil jeg være blant de beste spissene i verden. Tro meg, det vil skje, uttalte Bendtner i det nevnte intervjuet.
I ettertid har han flere ganger gjentatt liknende uttalelser, blant annet til Dagbladet. Der sa han blant annet i 2010 at han var sikker på at han kom til å spille for Real Madrid eller Barcelona en dag. Det er kanskje ikke for seint, men det er et stykke fra City Ground i Nottingham til varmen i Spania.
Før kveldens kamp sier 28-åringen at han likevel ikke angrer på det han sa.
- Jeg angrer faktisk ikke på at jeg sa at jeg ville være blant de beste spissene i verden, fordi det er noe alle ønsker. Det er bare det at ingen vil si det, sier Bendtner ifølge The Telegraph.
Han peker på at han var veldig ung og at han kanskje sa det litt for tidlig i karrieren, før han i det hele tatt hadde bevist at han kunne plasseres i en slik kategori.
- Men ja, det har hjemsøkt meg. Måten det sto skrevet på gjorde at jeg tenkte: «Sa du virkelig det?». Jeg syns ikke det er noe galt i å være ambisiøs. Det er derfor jeg sa det, sier Bendtner, som håper at han har 10 år igjen på fotballbanen.
- Jeg er på et sted hvor jeg er veldig glad og hvor jeg får spille fotball, sier han om sin nåværende klubb.
- Overraskende
Arsenal-manager Arsène Wenger oppdaget Bendtner da dansken var 16-17 år gammel. Han forteller at han syntes Bendtner var interessant fordi han hadde god teknikk, bra fart, var god i lufta og god i det oppbyggende spillet.
Wenger mener Bendter hadde noen gode perioder i karrieren, men også noen dårlige. Manageren tror spissen endelig er klar for å lære av sine tidligere feil.
Franskmannen sier samtidig at han ble overrasket over at Bendtner dro til Nottingham.
- Det var overraskende for meg. Men på et tidspunkt måtte han restarte karrieren, sier Wenger til Arsenals egen tv-kanal.
Kanskje det første steget tas mot nettopp Arsenal i kveld.
(Dagbladet): Mandag kveld gikk Arbeiderpartiet ut og sa at de ønsket et nasjonalt forbud mot nikab i skoler og ved høyere utdanningsinstitusjoner.
- Det er en bred oppfatning i Arbeiderpartiet at i skole og utdanning så må vi kunne se hverandre i øynene, se ansiktsuttrykk og se ansiktet på dem vi snakker med. Og det må gjelde gjennom hele utdanningsløpet, forklarte Ap-leder Jonas Gahr Støre til VG.
Ap’s nikab-nei kan bety flertall på Stortinget for å overkjøre regjeringen i nikab-spørsmålet.
For mange har et nikab-forbud blitt forbundet med Frp, som aldri har lagt skjul på at de er mot nikab i skolen. Seinest i går skrev Harald T. Nesvik, parlamentarisk leder i Frp, en kronikk i Dagbladet hvor de begrunnet sitt «nei» i saken.
Tror det svir for Frp
Nå har altså Ap, tilsynelatende, kuppet saken fra Frp.
- Umiddelbart kan man tenke seg at det virker litt rart at det er Ap som tar opp en sak mange vil oppfatte som en Frp-sak, sier Bernt Aardal, statsviter og valgforsker ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.
BALANSEGANG: Bernt Aardal, statsviter og valgforsker, mener det er en vanskelig balansegang å behandle nikab-spørsmålet politisk. Foto: Torstein Bøe / NTB Scanpix Vis mer
- Det svir nok litt for Frp, særlig hvis det blir vedtatt, legger valgforskeren til.
Han beskriver partienes behandling av nikab-spørsmålet som en vanskelig balansegang.
- Å markere at man tar avstand fra regjeringens strenge innvandringspolitikk, men ikke gå for langt sånn at man skyver fra seg velgere som er bekymret, er vanskelig, sier Aardal.
Å argumentere for et nikab-forbud med å si at man i skolevesenet skal kunne «se hverandre i øynene», er også et av få gyldige politiske argumenter Ap kunne ha kommet med, mener Aardal.
- Ap har hele bredden av meninger om innvandring i sitt parti det. Det er viktig å ha et budskap som ikke skaper protest i fløyene, sier valgforskeren.
NEI TIL FORBUD: Regjeringen og Sylvi Listhaug har tidligere sagt nei til et nikab-forbud. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer
- Dette er et argument som ikke er knyttet til islam-motstand. Selv om noen kan oppfatte det som et inngrep, kan de fleste se at dette er en gyldig begrunnelse.
«Lite problem»
Frp-nestor Carl I. Hagen har gått ut og hevdet at det var statsminister Erna Solberg som kneblet innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug som i forrige uke sa nei til et nasjonalt nikab-forbud i skolen.
«Når det gjelder heldekkende plagg som nikab og burka er dette et lite problem i skolesammenheng og på andre offentlige institusjoner. I den grad slik praksis skaper utfordringer finner den enkelte kommune eller den enkelte offentlige instans lokale løsninger, i noen tilfeller også forbud. Eksempelvis har Oslo kommune innført et forbud mot plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt», skrev Listhaug.
Statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger forteller til Dagbladet at han ser på Ap’s motstand mot nikab i skolen som et taktisk utspill. Han advarer partiet mot å bli populistiske i tonen.
- Jeg tror dette dreier seg om å markere seg som tøffe i kampen mot den radikale siden av islam. Samtidig er det en fare for at Ap, ved å spille tøff, blir populistiske, sier Tuastad.
Sentrale Ap-politikere som Jan Bøhler og Jette Christensen har også gått inn for et nasjonalt nikab-forbud i skoler og utdanningsinstitusjoner, selv om partiet lenge har vegret seg for å vedta et slikt forbud.
Tuastad sier Arbeiderpartiets vedtak virker populistisk, altså politikk som er skreddersydd for å appellere til «folket». Statsviteren hevder nikab gjøres til et langt større problem enn det faktisk er.
- Dette framstår som populistisk, og at man er redd for å tape valget ved å være for «softe» mot radikal islam. Nikab er et veldig lite problem, også gjør man det til et veldig stort problem. Dermed blir det en markering mot radikal islam som er veldig overdreven. Egentlig hadde vi trengt politikere som klarer å skille det viktige fra det uviktige.
- Er Ap redd for å miste velgere ved å ikke være tøffe nok?
- Det framstår som en kamp om antimuslimstemmene, men jeg hadde personlig håpet på at Ap ville avstå fra å delta i den kampen, sier Tuastad.
Jonas Gahr Støre sier til VG at forbud mot nikab i skolene ikke har noe med islam å gjøre.
- For oss handler ikke dette om religion. Vi legger vekt på kommunikasjon, og at ansiktet skal være synlig, sier Støre.
(Dagbladet): Tirsdag ettermiddag stoppet politiet Oslo en bil på Majorstua. På Twitter melder politiet at det dreide seg om øvelseskjøring.
Operasjonsleder i Oslo Politidistrikt Gjermund Stokkli forteller til Dagbladet at de på bakgrunn av bilens kjøremønster følte at en trafikkontroll var på sin plass.
- Da viste det seg at ledsageren i bilen blåste til over lovlig verdi på alkometeret, sier han.
Stokkli forteller videre at de to, en mann i starten av 20-åra og en mann i 40-åra, hevdet det var snakk om øvelseskjøring, men at bilen ikke var merket med den obligatoriske L’en.
Det var mannen i 20-åra som var fører av bilen. Han hadde heller ikke førerkort.
- De to er nå kjørt til arresten der det blir tatt blodprøve, sier Stokkli.
Han vil ikke si noe om de to er i familie, men han kan si at begge har samme etternavn.
Politiet har stanset en bil på Majorstuen, som holdt på med øvelseskjøring. Ledsager blåste til over lovlig verdi på alkometeret.
Noen ideer er gode, andre er dårlige. Noen ideer fremmes på et dårlig tidspunkt, andre er godt timet. Når det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg i Dagbladet nå tar til orde for vinter-OL på Lillehammer for å redde de olympiske vinterlekene er det en idé som både er dårlig og dårlig timet. Sagt på en annen måte: det er nesten ikke til å tro at Gerhard Heiberg kommer med et slikt utspill nå.
Til Dagbladet sier Gerhard Heiberg at han tror tiden er moden for å ta en diskusjon – etter å ha ryddet noen «misforståelser» av veien, som han sier. Misforståelsene dreier seg om kostnadsbruken og pampeveldet. Timingen kunne ikke vært dårligere og uttalelsene viser at det norske IOC-medlemmet ikke tar alvoret som preger den olympiske bevegelse i disse dager. Den olympiske bevegelse er i ferd med å gå i oppløsning på grunn av kostnadssprekker, pampevelde og doping. Da hjelper det ikke å trekke ram OL-arrangøren fra 1994 som redningsplanke.
Samme dag som Dagbladet-oppslaget med Heiberg meldte Associated Press at brasilianske domstoler har beslaglagt alle verdiene til IOCs egen Olympic Broadcasting Services (OBS) fordi de hevder at brasilianerne som har jobbet for OBS ikke har fått betaling for arbeidet de har gjort. OBS er såkalt Host Broadcaster og har produsert alle tv-sendingene i Rio.
Samtidig vet vi at myndighetene i Brasil truet med at Paralympics måtte avlyses fordi de hadde brukt opp alle pengene på OL og at IOC i den forbindelse sa at det ikke skulle brukes flere offentlige midler i Rio. Derfor er det på grensen til frekt av Heiberg å love Lillehammer og Norge en milliard dollar i tilskudd for å arrangere leker på Lillehammer i 2026 før han som IOC-medlem har kommet med en eneste løsning på hvordan de økonomiske problemene dagens OL-arrangør har skal løses.
Agenda 2020 (IOCs reformprogram) har til nå vist seg som en gedigen fiasko. De nye søknadsprosedyrene for nye arrangører har vist seg mer lukket enn prosessene tidligere – og det er jammen godt gjort. Nå inviteres søkerbyer til en prosess som deles opp i forskjellige faser i håp om å ha flest mulig gode kandidater når beslutningen om vertsnasjon skal tas.
I september 2015 annonserte IOC at fem kandidater ønsket sommer-OL i 2024. Byene var Los Angeles, Rome, Paris, Budapest og Hamburg. Los Angeles ble kastet inn i siste liten fordi Boston trakk seg og senere har Hamburg trukket seg etter en folkeavstemning og Roma er i ferd med å trekke sitt kandidatur. Kampen om OL ser nå ut til å bli like fattigslig som kampen Oslo trakk seg fra og som Beijing vant foran Almaty, stikk i strid med alle intensjonene i Agenda 2020.
IOC-president Thomas Bach som var arkitekten bak Agenda 2020 har under OL i Rio frontet et flyktningelag og var i denne uken i New York for å ta imot hyllesten av FNs generalsekretær for dette tiltaket. Thomas Bach turte imidlertid ikke å dra til Paralympics som den første IOC-president siden lekene i 1984. Det er to grunner til at det ikke ble noen Paralympics-tur til Rio for den eller så Paralympics-vennlige presidenten.
For det første fordi Paralympics hadde utestengt Russland fra lekene på grunn av alle dopingavsløringene det siste året, et vedtak som IOC ikke turte å ta. Vedtaket om å utestenge alle russiske utøvere fra Paralympics provoserte Russland fryktelig, et land som nesten dikterer dagsorden til IOC-president Thomas Bach. Hvis han dro til Rio under Paralympics ville han garantert fått en oppstrammer av Vladimir Putin. Det ønsket han ikke.
Den andre grunnen – og kanskje den mest truende for IOC-presidenten personlig – er at en av hans nærmeste medarbeidere, og også en av OL-bevegelsens mektigste menn, Patrick Hickey ble arrestert i Rio sammen med flere andre personer, mistenkt for omfattende billettsvindel. I epostene som har lekket ut i denne saken er det mye som tyder på at Thomas Bach har visst hva som har foregått og derfor ønsket brasiliansk politi å avhøre IOC-presidenten om saken. Det turte ikke Thomas Bach og han har istedenfor funnet på mange unnskyldninger for ikke å møte opp i Rio for andre gang denne sommeren.
Rapportene fra Rio forteller at Paralympics var en langt større publikumssuksess enn OL. Samtidig kommer Brasil til å slite med negative økonomiske og sosiale konsekvenser av disse lekene i lang tid framover. Det er disse problemene Heiberg burde adressert for å vise at han ønsker en ny giv for OL. Ikke gå 32 år tilbake i tid.
Gerhard Heiberg viser ikke annet enn at IOC og OL fortsatt dreier seg om pampevelde og at han har lite respekt for kostnadene olympiske leker har når han kommer med slike utspill i disse tider.
