(Dagbladet): En 6 år gammel gutt er kjørt til Sentralsykehuset i Vestfold, etter et sammenstøt med en bil ved Ringveien / Plutosvei i Sandefjord, melder Vestfold-politiet på Twitter.
Politiet opplyser at bilføreren ikke var på stedet da de kom dit.
- Ifølge vitneopplysninger skal gutten ha sprunget ut i veien og inn i en bil. Bilfører anmodes å melde seg, skriver de på Twitter.
Ifølge vitneopplysninger skal gutten sprunget ut i veien og inn i en bil. Bilfører anmodes å melde seg, tlf. 02800.
(Dagbladet): Innbyggerne på øystaten Samoa i Stillehavet trodde noen drev gjøn med dem da 2 cm store hagl skylte ned over Savai’i-øya i forbindelse med et regnskyll sist fredag.
Det er kanskje ikke så rart. Øystaten har nemlig en gjennomsnittstemperatur på 29 varmegrader.
Meteorolog Luteru Tauvale forklarer det på følgende måte:
- Enkelt forklart er det en type skyer kalt cumolonimbus som forårsaker hagl. Satelittene våre fanget i går (fredag, journ.anm) opp at østre del av Savai’i hadde den spesifikke skya hengende over seg, noe som forårsaket haglstormen, forklarer han til Samoa Observer.
Det er ikke vanlig med haglvær på Samoa – men det har skjedd tidligere.
- I 2011 hadde vi en lignende hendelse på Tiavi, forklarer han til avisa.
Saken har vakt oppsikt blant innbyggerne i sosiale medier, og er også viet plass i lokale tv-kanaler og aviser.
Ifølge The Guardian, varte uværet i et knapt kvarter, og produserte hagl som omtrent var 2 cm i diameter; noe som er ganske stort selv i norsk forstand.
Haglene var heldigvis ikke store nok til å forårsake noe særlig skade.
- Fordi det var så uventet, trodde mange personer at det var oppspinn. Vi måtte sippe satelittbilder av forholdene som skapte haglet for at folk skulle tro på at det var ekte, forklarer Tauvale til avisa.
(Dagbladet): Nico Rosberg fra Mercedes-teamet vant Formel 1-runden i Singapore i går.
Men løpet kunne fått en brutal vending allerede i de første rundene i gateløpet.
En mann fra banemannskapet sto nemlig midt i veien da bilene suste mot ham rett etter at formel 1-førerne hadde fått grønt lys etter en krasj.
Mannen løp for livet og kom seg av banen før lederen Rosberg og resten passerte i høy hastighet.
LØP: Mannen i full spurt foran Nico Rosberg. Foto: EPA/LYNN BO BO Vis mer
- Oisann, oisann, oisann. Dette er ikke bra i det hele tatt. Her er det en misforståelse. Enten skulle de kjørt en safety-runde til, eller så skulle ikke mannen stått der i det hele tatt, utbrøt Viasat-kommentator Atle Gulbrandsen på direkten.
- Det kunne blitt en katastrofe, sa kollega Thomas Schie.
Situasjonen oppsto etter at Nico Hulkenberg smalt i veggen allerede i sekundene etter starten. Dermed ble det liggende masse vrakrester i banen og førerne måtte ta noen rolige runder før alvoret var i gang igjen.
Det var rett etter at løpet startet på nytt at mannen befant seg inne på banen.
Men heldigvis slapp han med skrekken.
- Det skjedde ganske brått, men han rakk å komme seg ut av veien i tide, sier Rosberg ifølge ABC News.
Det internasjonale motorsportsforbundet (FIA) skal nå se på hvordan situasjonen kunne oppstå.
- Det var en farlig situasjon, sier Mercedes-sjef Toto Wolff.
Sist laurdag kunne Dagbladet melde at ei ny neonazi-gruppe, Den nordiske motstandsbevegelsen, har sett dagens ljos. Utan nødvendigvis å ha sett ljoset. Dei sette kvarandre stemne i ein tettstad i Telemark. På programmet stod mellom anna eit forsvarskurs. Sikkert etter prinsippet om at åtak er det beste forsvar, sidan det endelege målet deira er å ta «homolobbyen». Kven homolobbyen er, er det ingen som veit. Knapt nok dei sjølve. Men talspersonen for gruppa forsikrar om at vanlege homoar (kven no det er?) ikkje treng å uroe seg om dei brenn regnbogeflagg og fotograferer deltakarar i Pride-marsjar. Så det så.
Dagblad-oppslaget om gruppa med bilde av ein gjeng menn i rutete flanellskjorter, vekte så mykje liv og åtgaum i twitterat og blant fjesbokvener at laurdagskvelden plutseleg blei reine komikvelden. Ein twitterfølgjar lurte på kvar det blei av fascist-svartskjortene og nazi-brunskjortene. Rutete flanellsskjorter har liksom ikkje same schwung. Ein annan kommenterte at det likna meir på ein hyggekveld i Vest-Telemark traktorlag (her snakkar vi ikkje om traktorlesber) enn eit høgreekstremistsymposium. «Etter møtet,» twitra ein, «kåra dei den finaste skjorta. Gunnar vann ein brødristar.» Bildet av desse «heltane i Telemark» gav òg assosiasjonar til dei tider då regjeringsmedlem stilte til budsjettkonferanse iført lusekofte. Ein av skilnadene er truleg at ei regjering har fleire medlem enn Den nordiske motstandsbevegelsen.
Når ein gjeng med neonazihomofobar insisterer på å forsvare våre verdiar ved å ta homoar, er det sjølvsagt gourmetmat for hobbypsykologar. Ein fjesbokven hevda at homofobar er dei det rykte i loffen på i gutedusjen på ungdomsskulen og som alltid etterpå må kjempe imot desse loffrykningane. Og sjølvsagt blei den meir opplagde forklaringa lansert: «Dette er folk som treng nokon å trakke på for sjølve å framstå som sterke.» Enkelte påstår at homofile blir homoar på grunn av dominerande mor og fråverande far. Kanskje homofobar har hatt fråverande mor og dominerande far?
Forsvarsbevegelsen sin talsmann påstår at homolobbyen (kven no det er?) skaper nye og stadig fleire homofile. Altså at homofile ikkje er skapte på gamlemåten med egg- og sædceller og sånn, men gjennom smitte. Kanskje desse ruteskjortekarane er så usikre på eigen seksualitet at dei fryktar at dei skal bli smitta av eit slags homovirus og plutseleg framstå med svake handledd?
Forsvarstreffet i Telemark var forresten, i fylgje talspersonen, riktig så motiverande og lærerikt. Dei hadde fått øve på og lagt grunnlaget for motdemonstrasjonar som dei planlegg under pride-marsjar i fleire større byar neste år. «Ikkje for å ta vanlege homoar, sjølvsagt, men homolobbyen (kven no det er?)». Det som burde bekymre desse frontkjemparane, er at dei er så få. Eigentleg burde dei slå seg saman med Odins Soldatar. De veit, denne andre høgreekstreme gjengen som på død og liv skal verne oss mot alt ondt. Med sine hestehalar, digre smykke, øyreringar, tattisar og like toppar, kunne dei glatt gli ubemerka inn som muldvarpar i homomarsjar.
Men til og med etter ein slik fusjon ville dei vere urovekkjande få. Difor kunne det kanskje vere ein idè å gjere seg lekre hos det sjølvutnemnde muslimmoralpolitiet på Grønland i Oslo og få dei med på flanellskjortehettegensarlaget? Dei er òg uniformerte; med langt skjegg, festlege kalottar og fotside kjortlar. Desse karane ser det blant anna som si heilage oppgåve å hindre homoar i å gå hand i hand over Grønland. Dei er dessutan ekstra ihuga og motiverte etter at dei skeive har slått grusamt tilbake mot antihomoverksemda deira ved å la den årlege Pride-marsjen starte nettopp frå Grønland. Dermed inntar tusenvis av skeive bydelen ein junidag i året sånn at dei stakkars moralens voktarar mellom kvar marsj har draumar stappfulle av spretne tangatruserumper, boafjær og metervis av falske vippar å takast med.
Eit anna vidunderleg alternativ kunne vere at dette tilsynet for høg moral endeleg gjev etter for rykningane i loffen, skiftar fil og går med i Pride-marsjen. Tenk på kva slags heidundrande parolar det kunne avstadkomme: «Homofobar av all slags legningar støttar homofile i kampen mot atomvåpen.» «Elsk kven pokker de vil.» «Det finst berre ei endeleg løysing; fridom og kjærleik.» «Tangatruser og boafjær, ja. Flanellskjorter nei»
Men no er det ikkje laurdag- og komikveld lenger. Dagen derpå kjennest eit kaldt gufs frå Telemark. Dette er neonazistar drivne av hat mot alle dei ser på som lavareståande individ. Dei er ein flokk som ikkje vil nokon noko godt. Vi har å gjere med menneske som på terroristars og ekstremistars vis vil skape frykt og ubalanse. Fyrst skal dei ta soperane. Dei trur visst det er det enklaste. Men hatet deira stoppar sjølvsagt ikkje der. Alle minioritetar er objekt for hatideologiar.
Men pokker heller. Det får gufse så kaldt det berre vil. Som ei allvêrsjakke skal komikken, låtten og festivalstemninga frå laurdagskvelden kle ute isnande ekstremistvindar frå fylket som er kjent for ekte, sterke og modige heltar. Heltar som kjempa og våga livet mot nettopp slike krefter som dei Den nordiske forsvarsbevegelsen representerer.
(Dagbladet): Trygve Rønningen slutter som administrerende direktør i MTG Norge. Nåværende finansdirektør Pål Falck-Pedersen tar over sjefsstolen inntil videre.
Rønningen er ansatt som kanaldirektør og publisher i TV 2.
- Jeg er glad for at Trygve, en av pionerne i TV 2, vender tilbake til kanalen. Jeg har store forventninger til hans tilbakekomst, sier sjefsredaktør i TV 2, Olav T. Sandnes i en pressemelding.
Rønningen får med dette hovedansvar for kanalene i TV 2 og planleggingen av disse.
- Hans erfaring gjennom et langt TV-liv i ulike kanaler vil være en styrke for vår organisasjon i tiden fremover, sier Sandnes.
Rønningen startet TV 2-karrieren i 1991 først som prosjektleder, deretter som programleder for det daglige magasinprogrammet «God ettermiddag, Norge».
I 1994 fikk han jobben som underholdningssjef i TV 2, før han senere gikk over til å bli program- og planleggingssjef fra 1997 til 2000.
Siden den gang har han vært programdirektør i P4 og i MTG, daglig leder i produksjonsselskapet Mastiff, administrerende direktør og sjefredaktør i P4, og siden 2015 administrerende direktør for MTG i Norge.
- Jeg har hatt mange fantastiske år i MTG, og det har vært et privilegium å lede den norske delen av konsernet i en så dynamisk og utfordrende tid som mediebransjen er inne i nå, sier Rønningen i pressemeldingen.
LERKENDAL (Dagbladet): Før kampen mot Start ble «Kongen av Lerkendal» avspilt over høyttalerne da Nils Arne Eggen kom ut og fikk blomster og kunst dagen etter sin 75-årsdag. Så sang hele Lerkendal bursdagssangen «Hurra for deg» mens Eggen ruslet ut igjen.
Pausen brukte han til en prat med Dagbladet hvor han sa sin ærlige mening både om kampen og den norske eliteserien.
- Jeg har aldri opplevd serien så svak som i år. Lagene er rett og slett for dårlige. Det trenes for dårlig, og dette handler om dyktighet både på og utenfor banen, sier Eggen.
Refset Rosenborg
Han hadde da sett Rosenborg og Start levere en sørgelig 1. omgang. Start er jo veldig dårlige, mens det går altfor mye på tvers og bakover med Rosenborg.
- Det går jo altfor sakte. Støttepasninger i hytt og vær, og at flyten mangler handler jo om mangel på relasjoner. Rosenborg-trenerne har jo byttet så mange spillere at relasjonene er helt borte, sier Eggen.
Feil med mange bytter
RBK-trener Kåre Ingebrigtsen hadde varslet rulleringer på laget på forhånd. Han lot blant annet Erlend Dahl Reitan få sin Tippeliga-debut. Alle byttene liker ikke Eggen i det hele tatt, selv om Rosenborg for lengst har avgjort serien.
- Spør du meg så blir det helt feil. Dette var jo ikke min måte å gjøre det på, slår Nils Arne Eggen fast, noe han nok også tar opp med trenerne i sine jevnlige møter med Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun.
Kun tre gode sjanser til hjemmelaget før hvilen likte gamletreneren dårlig.
- Det er altfor dårlig, sier Eggen.
Han mener Rosenborg også svekkes når motstanderne er så langt unna nivåmessig.
- Ja, det er klart det. En av årsakene til suksessen på 90-tallet er jo at nivået var jevnere i toppen. Dette må norsk fotball gjøre noe med, sier Eggen.
Oppskriften har han som vanlig klar:
- I tillegg til å trene bedre må de unge talentene slutte å dra til utlandet med en gang det viftes med noen tusenlapper. Det er jo meningsløst. Med så mange millioner spillere som de har for eksempel i Spania får de jaggu klare å produsere talentene sin selv, sier Nils Arne Eggen.
Gytkjær-mål
Utenpå banen fortsatte 2. omgang i samme spor som den første. Rosenborg presset og presset, men fortsatt gikk det sakte.
Helt til 61 minutter var spilt og rytmen plutselig satt. Rosenborg rullet opp på venstresiden og seriens toppscorer, Christian Gytkjær, var på rett plass til rett tid på en retur fra Håkon Opdal og satte inn 1-0. Debutant Dahl Reitan fikk så æren av å score sitt første mål, fra krittmerket minuttet før slutt.
Deretter hadde Rosenborg kontroll og leder nå serien med 18 poeng – med like mange poeng å spille om.
Seriegullet kan feires i Molde neste helg.
Men først er det kvartfinale i cupen borte mot Tromsø onsdag.
(Dagbladet): Det var duket for fest, glitter og stas i Hollywood natt til mandag, da den årlige Emmy-utdelinga nok en gang gikk av stabelen.
Prisutdelinga kan sies å være tv-bransjens svar på Oscar, og de største bragdene fra tv-året 2015 ble i natt hedret som seg hør og bør.
Som ved alle store kjendisoppsamlinger i Hollywood, var det før showet duket for rød løper.
Foruten kjoler hentet rett fra eventyr og gravid-skryt, var det andre ting som fikk reporternes oppmerksomhet i natt. «Game of Thrones»-skuespiller Sophie Turner (20), som i serien foreviger karakteren Sansa Stark, hadde en ny tatovering å vise fram.
- Før noen dreper oss
Det var Entertainment Weekly som først omtalte saken. Da 20-åringen prydet den røde løperen natt i natt, ble den diskré tatoveringen hennes fort offer for spørsmål fra det oppmøtte pressekorpset.
Turner har tatovert datoen «07.08.09» på armen sin, i lyst blekk. Hun er ikke den eneste. Også «Game of Thrones»-kollega Maisie Williams har tatovert datoen.
VISTE FRAM: Under nattens Emmy-utdeling forklarte Sophie Turner meningen bak «Game of Thrones»-tatoveringen hun har tatt sammen med skuespillerkollega Maisie Williams. Hun røpet også hvorfor det hastet å forevige den spesielle datoen i blekk på kroppen.Foto: E! Entertainment / XPOSUREPHOTOS.COM, NTB scanpix Vis mer
20-åringen kunne røpe at den har en spesiell betydning for de to skuespillerne. Det var dagen de to ble casta til serien, og fikk roller som forandret livene deres for alltid.
- Vi har alltid sagt at vi ønsket oss matchende tatoveringer, fortalte Turner på rød løper og fortsatte:
- Jeg vet ikke om vi kommer til å overleve (i serien, journ anm), så Maisie og jeg bestemte oss for at vi måtte ta disse før noen dreper oss, sa hun til reporteren og lo.
Det ble også snakk om den kommende og etterlengtede syvende sesongen av serien, som har premiere til neste år. Med pålagt munnkurv kunne ikke 20-åringen fortelle stort, men røpet at hun ble «målløs» av å lese det nye manuset.
Tok storeslem
«Game of Thrones», som var en av favorittene ved årets Emmy-utdeling, vant prisen for beste dramaserie.
HBO-suksessen vant også priser for beste regi og beste manus. Det gjør serien til den mestvinnende i Emmy Primetime-sammenheng noensinne, med hele 38 priser. Den er også mestvinnende i samme sesong, med 12 priser i fjor.
Den gamle serierekorden hadde komiserien «Frasier», som i sin tid sanket hele 37 Emmyer.
En annen favoritt, Julia Louis-Dreyfus, tok prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en komiserie. «Veep» handler om visepresidentens liv og levnet i Det hvite hus, og Louise-Dreyfus spiller nettopp visepresidenten.
Her hjemme er hun kanskje fortsatt best kjent for rollefiguren Elaine i «Seinfeld».
Den såkalte «true crime»-serie om «The people v. O.J. Simpson: American Crime Story» sikret seg hele fem priser søndag. Den vant både kategorien beste miniserie, og beste mannlige og kvinnelige skuespiller i en miniserie.
Gjennom fem sesonger har Julia Louis-Dreyfus (55) spilt hovedrollen i den politiske satiren «Veep», om visepresident Selina Meyer.
Og smått utrolige fem år på rad har Louis-Dreyfus nå vunnet Emmy for beste komihovedrolle.
Stemningen i salen ble emosjonell da skuespilleren tilegnet nattas takketale til sin far, som gikk bort like før helga.
- Jeg vil dedisere denne prisen til faren min, William Louis-Dreyfus, som gikk bort på fredag. Jeg er så glad for at han likte «Veep», hans mening var den som virkelig betydde noe, sa en svært rørt Julia Louis-Dreyfus som avslutningen på takketalen sin.
Spøkte med Trump
Før den emosjonelle beskjeden rakk hun å gjøre som mange av de andre prisvinnerne, og spøkte med presidentvalget generelt og Donald Trump spesielt.
- «Veep» har revet ned muren mellom komedie og politikk. Serien begynte som en politisk satire, men føles nå mer som en tankevekkende dokumentar. Så jeg lover å reise muren igjen, og få Mexico til å betale for den, sa Louis-Dreyfus med klar henvisning til Trumps mye omtalte planer om en mur mot den meksikanske grensa.
Louis-Dreyfus ble for øvrig historisk som plukket med seg prisen for beste kvinnelige komihovedrolle for femte år på rad, selv om Mary Tyler Moore og Candice Bergen også har vunnet samme pris totalt fem ganger hver.
Snublet
Men «Veep»-stjerna inntok podiet igjen senere på kvelden også, denne gangen for å motta prisen for beste komiserie sammen med en rekke andre involverte.
Da skjedde det som ikke må skje: Louis-Dreyfus snublet i et av de øverste trinnene i trappen opp til scenen, og ble nødt til å ta seg for i gulvet.
Nå berømmes hun for den elegante måten hun tok seg inn på:
Nettstedet Bustle skriver i sin dekning av Emmy-natta at snublingen og innhentingen var så raskt unnagjort at det hele var vanskelig å få med seg.
Det var ikke bare Louis-Dreyfus som ble historisk i natt: Fantasyserien «Game of Thrones» slettet den gamle rekorden for flest Emmy-priser ved å hente hjem pris nummer 36, 37 og 38 i rekka denne gangen. Den tidligere rekorden på 37 priser totalt var det komiserien «Frasier» som hadde.
Håvard Tjørhom, den nye sportssjefen i friidrett, ser både muligheter og utfordringer i sin nye jobb. Han røper også at han har noen drømmer.
- Den aller største utfordringen jeg ser er å ta vare på de mange gode talentene. Det gjelder å utvikle dem videre til å nå topp internasjonalt nivå. Det er et stort steg å ta videre, for det gjelder også å kvalitetssikre jobben. Men det er mye vilje og kompetanse innen friidretten for å få til dette, sier den ferske sportssjefen til NTB.
Han ledet alpinistene som hovedtrener og verdenscupsjef i fem år, og oppnådde store resultater. Derfor sitter han inne med mye kunnskap om hva som skal til for å nå toppen, selv om friidretten er et temmelig nytt og ukjent område for han.
Toppidrettskulturen kan han derimot mye om, og han mener det går an å overføre mye, både kompetanse og kunnskap, fra den ene idretten til den andre.
Han er fersk i jobben der han holder til i friidrettsforbundets kontorer på Ullevaal stadion. Derfor innrømmer han at det er mye å sette seg inn i, og mange han må bli kjent med. Den jobben startet fra dag én.
- Nå har jeg så vidt kommet i gang med å ha samtaler med utøvere, trenere og klubber. Jeg har lært meg at det er mye positivitet og mange engasjerte folk. I tillegg er det mange utøvere som vil nå langt. Det er bra, sier Tjørhom til NTB.
Han var med til EM i Amsterdam og fikk sin mesterskapsdebut innen friidretten der, men Rio-OL fulgte han fra TV-stolen.
- OL var jo absolutt positivt sett med norske øyne. Det var fint å se at de utøverne som var i OL for første gang klarte å prestere på et veldig bra nivå og sette personlige rekorder. Det er helt fantastisk. Det er spennende å være med og bygge videre på dette, mener Tjørhom.
Han tror også at det er mulig å dra med en del ting fra alpint til friidrett, selv om friidretten er en mye mer sammensatt og mangeartet sport.
Lagfølelsen i alpint har alltid vært sterk. Utøverne har gjort hverandre gode. Tjørhom tror det er mulig å utvikle en sterk lagfølelse også innen friidretten
- Jeg tror det er godt mulig å bygge på lagfølelsen i friidrett også, som i alpint. Men det er utfordringer på dette planet også, for idrettene er svært forskjellige. Da jeg var i EM i Amsterdam opplevde jeg at utøverne følte seg som et lag. Det var mye positivitet rundt mesterskapet og laget. Det var konkurranser fra morgen til kveld, men utøverne var der for hverandre. Det følte i alle fall jeg. Derfor vil jeg si at der det faller seg naturlig, er det bra å bygge lag, men det er ikke noe man skal presse gjennom for en hver pris, sier den tidligere alpinsjefen.
- Hvilke hovedoppgaver har du i tiden fram til nyttår? Hva er viktigst?
- Nå blir det å komme i gang så kjapt som mulig og ta ut laget og legge planer framover. Det er ikke noe jeg skal gjøre alene, for både utøvere, trenere og organisasjonen må involveres i dette. For meg blir det å hente inn den nødvendige informasjonen. Det viktigste er å opprettholde et bra trykk, slik at det ikke blir stillstand, avslutter Tjørhom overfor NTB.
(Dagbladet): Michael Schumacher (47) havnet i koma etter en skiulykke i romjula 2013, men den siste tida har det vært få oppdateringer rundt den tidligere Formel 1-stjernas helsetilstand.
Nå har Schumachers advokat, Felix Damm, kommet med en sjelden uttalelse:
- Han kan ikke gå, sier Damm, som legger til at Schumacher heller ikke klarer å stå selv med hjelp fra terapeuter.
I juni var Kehm på podiet på vegne av Schumacher igjen, denne gangen for å motta en hederspris på en galla i tyske Nürburgring. Der antydet hun at verden ikke skal vente på noen snarlige forbedringer.
- Vi ville alle følt oss bedre om det var Michael selv som sto her og takket, og ikke jeg. Men det er dessverre umulig. Det må vi dessverre akseptere og lære oss å håndtere, sa manageren.
- Vi kan ikke selv forandre noe, men vi gjør alt vi kan. Michaels familie er veldig glade for at det igjen er idrettskarrieren hans som får anerkjennelse og er i rampelyset, sa Kehm, gjengitt av blant andre Berliner Zeitung og Expressen.
Reagerte
Morten Horn, overlege på nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehuset, reagerte på optimismen rundt Schumacher, og tok selv kontakt med Dagbladet i april i håp om skape et mer korrekt bilde og unngå falske forhåpninger hos norske fans og falske forventninger generelt om hva en tilstand som tyskerens innebærer.
Fremdeles skal Schumacher være i en vegetativ eller minimalt bevisst tilstand. Overfor Dagbladet forklarte Horn hva det kan innebære:
- Det er høyst usikkert hva Schumacher kan få med seg, tenke over og forstå det som blir vist og fortalt ham. Hans evne til å kommunisere utad er trolig høyst begrenset, sa Horn.
- Men det verste med det hele er jo at det er usikkert hvor mye han i det hele tatt har av evne til å tenke og føle.
Michael Schumacher er kanskje verdens mest kjente motorsportsprofil. Han debuterte i Formel 1 den 25. august 1991. Tyskeren tok totalt 91 Grand Prix-seirer og sju VM-titler (1994, 1995, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004).
Han er gift med Corinna og har to barn (Gina-Maria og Mick)
