(Dagbladet): Paralympics ble søndag rammet av en tragisk ulykke. Den iranske utøveren Bahman Golbarnezhad skal ha mistet kontrollen over sykkelen i konkurranse, falt overende og truffet asfalten med hodet først.
Golbarnezhads skal ha dødd av hjertestans mens behandling pågikk, ifølge brasilianske O Globo.
Årets Paralympics var andre gang iraneren deltok. Også under mesterskapet i London i 2012 stilte Golbarnezhad til start. Etter dagens triste hendelse, er det mange som er sterkt preget.
- Jeg er veldig lei meg over å høre om bortgangen til Bahman Golbarnezhad. Det er et knusende tap for det som har vært utrolige leker, skriver den engelske Channel 4-programlederen Arthur Williams på Twitter.
- Tragisk
- Tankene våre går til familien og venner av Irans Bahman Golbarnezhad, som døde på tragisk vis etter et krasj i C4-5-løpet, uttrykker Det britiske sykkelforbundet på Twitter.
Nyheten om Golbarnezhads bortgang omtales nå av medier verden over og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
(Dagbladet): Filippinenes fredsminister sa lørdag at det ikke var utbetalt løsepenger til islamistgruppen Abu Sayyaf i forkant av at det norske gisselet Kjartan Sekkingstad ble sluppet fri, melder lokale medier.
Fredsminister Jesus Dureza siteres av regionsavisen MindaNews.
Til tross for norske myndigheters prinsipp om å ikke utbetale løsepenger til gisseltakere, hevdet Filippinenes president, Rodrigo Duterte, i slutten av august at Abu Sayyaf-geriljaen hadde mottatt nærmere 9 millioner kroner fra private meklere for å slippe nordmannen fri. Til tross for utbetalingene, som presidenten ikke vet hvem sto for, ble ikke nordmannen frigitt.
Nettstedet The Philippines Star skriver lørdag at gisseltakerne skal ha mottatt nærmere 5 millioner kroner i løsepenger for Sekkingstad, men skriver ikke noe om tidspunktet for når dette beløpet eventuelt ble overført.
For islamistgruppen Abu Sayyad, som har holdt Sekkingstad som gissel siden september i fjor, er løsepenger for utenlandske gisler en viktig inntektskilde.
– Det er kriminalitet, men også politikk. De bruker løsepenger for å kjøpe tilhengere og sikre seg kontroll over områder, sier en av Norges fremste eksperter på forholdene sør på Filippinene, antropologen Arne Røkkum, til NTB.
I april og juni ble de to canadierne John Ridsdel og Robert Hall, som ble bortført sammen med Sekkingstad, funnet halshugget etter at krav om løsepenger ikke ble oppfylt.
(Dagbladet): Søndag forrige uke deltok Anna Young på hennes første halv-maraton siden hun fikk sitt første barn i april.
Young hadde på forhånd av halvmaratonet bestemt seg for at ingenting skulle stoppe henne, selv ikke en viktig ting:
Hun måtte hun amme med en pumpe mens hun løp.
Young delte på sin Facebook-profil et innlegg der hun skrev at hun fikk tips fra organisasjonene Occupy Breastfeeding og Le Leche League om hvordan hun både kunne delta i konkurransen og ta vare på datteren sin samtidig.
Innlegget er delt blant flere tusen og har fått godt over 10 000 likes. Mange i kommentarfeltet roser henne for hennes innsats.
Ville vise verden
Til CNN, som først omtalte saken, forteller hun at hun planla å delta i fjor, før hun
ble gravid, og egentlig hadde planer om å droppe løpet. Hun endret likevel mening.
- Jeg tenkte det at det å delta i konkurransen var en fin måte å få motivasjon til å trene igjen, sier Anna Young.
Hun forteller til den amerikanske TV-kanalen at hun begynte å løpe med datteren i vogna.
Young forteller hun at hun ikke var sikker på reaksjonene da hun publiserte bildene.
- Jeg la ut bilde for at verden skulle se det, men jeg forventet ikke at hele verden kom til å se det, sier hun til CNN.
Pumpet etter 12 km
Anna Young brukte en time og 44 minutter på 21 km.
I innlegget skriver hun:
«I går løp jeg mitt første halvmaraton, fem måneder etter fødselen. Jeg måtte dra hjemmefra klokka 04.30 og løpet startet klokka 06.45. Jeg ammet datteren min før jeg dro, pumpet melk etter de første 12 km og ammet henne etter jeg kom over målstreken. Denne gruppa (Occupy Breastfeeding) og Le leche league motiverte meg til å finne en måte å løpe konkurransen på, samtidig som at jeg tok vare på datteren min. #Normalizebreatfeeding»
(Dagbladet): Det er denne regelendringen fra 2012 som fintet ut Martin Johnsrud Sundby og Norges Skiforbund i saken som førte førstnevnte inn i sitt livs største mareritt. Vedtaket fra Verdens antidopingbyrå (WADA) innebærer at man ikke lenger trenger medisinsk fritak for salbutamol (som finnes i Ventolin og Asmol), salmeterol (som finnes i Seretide) og formoterol (som finnes i Symbicort).
Bare terbutalin forble på WADAs dopingliste etter regelendringen i 2012. Det var terbutalin som felte den norske syklisten Vegard Robinson Bugge i fjor.
Inntil 1. januar 2012 mÃ¥tte alle utøvere søke om fritak for Ã¥ kunne benytte seg av blant annet Ventoline. Etter denne regelendringen kan alle – ogsÃ¥ helt friske utøvere – bruke andre astmamedisiner uten diagnose og Ventoline opp til maksgrensa pÃ¥ 1600 mikrogram over 24 timer.
Men – som det stÃ¥r pÃ¥ blant annet Antidoping Norges hjemmeside – krever «dosering over tillatte maksdoser søknad om medisinsk fritak pÃ¥ forespørsel» og «ved bruk av annet utstyr enn vanlig inhalator til inhalasjon av beta2-agonister som f.eks. forstøverapparat, bør det søkes om medisinsk fritak.»
Det er her denne «ærlige misforståelsen» som Norges Skiforbund gjentok gang etter gang på Sundbys pressekonferanse oppsto: Skiforbundet søkte aldri medisinsk fritak for Sundby for å anvende forstøverapparat.
Vil ha regelendring
I kjølvannet av den danske forskeren Morten Hostrups funn om at astmamedisin likevel kan ha prestasjonsfremmende effekt – hva angÃ¥r spenst og eksplosivitet – og langrennssportens konsensus om at alle langrennsløpere har en effekt av astmamedisin, er det tid for en ny debatt:
Hvorfor gjorde WADA denne regelendringen? Hvorfor tillater WADA at utøvere uten astma kan bruke astmamedisin? Burde regelen endres tilbake slik at utøverne må få diagnostisert astma for å anvende astmamedisin?
Tidligere toppsyklist Mads Kaggestad, ofte omtalt som TV 2s dopingekspert, ønsker en regelendring.
- Regelen var helt grei da den ble gjort. Det medførte mindre byråkrati og papirarbeid, og forskningen var klar på at astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende. Det er tillat med salbutamol til en viss grense, for at det ikke skal være prestasjonsfremmende. Overskriver man grenseverdien, er det et regelbrudd, sier Kaggestad til Dagbladet før han konkluderer:
- Men i lys av astmadebattten, bør kanskje regelen endres tilbake slik det var. Det har medført en gråsonetenking som folk ikke hadde regnet med. At friske utøvere bruker astmamedisin, var nok heller ikke forventet. Så ja, i lys av astmadiskusjonen, er det nok bedre om vi endrer tilbake til den gamle regelen. På den måte unngår vi at det oppstår en ukultur hvor folk som ikke trenger astmamedisin, heller ikke kan teste det ut.
- Jeg hadde selv astma og regelverket var veldig greit å forholde seg til før 2012. Man måtte få medisinsk fritak og ha en diagnose. Da slipper man diskusjonen om hva som er prestasjonsfremmende og denne gråsonetenkinga. Vi unngår også mistenkeliggjøring av de som faktisk har astma, mener Kaggestad, som faktisk gikk fra astmatiker til frisk etter å ha fått alternativ behandling og jobbet med pusteteknikken.
Kaggeståd får støtte av Kai-Håkon Carlsen, pensjonert professor i lungesykdommer og allergi for barn,
- Ja, jeg mener det er på sin plass med en regelendring, sier Carlsen til Dagbladet.
Han har i en årrekke jobbet tett på langrennsløperne. På 90-tallet var antall langrennsløpere som brukte astmamedisin, ekstremt høyt. Det ble vurdert om astmamedisinene skulle forbys etter VM i Falun i 1993, men i stedet ble det bestemt at man måtte være diagnostisert med astma for å bruke medisinene.
- I VM i Falun var det totale antallet som brukte astmamedisin hele 40 prosent, inkludert utlendingene. Da tok Inge Bråten kontakt med meg, og vi startet et prosjekt for å undersøke hvem som trengte astmamedisin og hvem som ikke trengte det, slik vi fikk luket dem vekk. I OL i Lillehammer var antallet mer enn halvvert, forteller Carlsen.
- Da var det grundig diagnostikk og bare behandling til de som trengte det. Reglene ble endret i 2002 av IOC, men så endret tilbake i 2012. Medisinene ble fristilt, og alle kan bruke dem, selv uten diagnose. Tidligere måtte man ha astmadiagnose etter objektive tester for å anvende salbutamol og formatunol, men det trenger man altså ikke lenger.
- Hvorfor ikke?
- WADA kom fram til at det ikke hadde prestasjonfremmende effekt, forteller Carlsen.
- I tillegg medførte det mindre byråkrati og papirarbeid, supplerer Kaggestad.
Landslagssjef Vidar Løfshus ønsker ikke å ta et standpunkt til om regelen bør endres.
- Det må leger uttale seg om. Vi forholder oss til det regelverket som til en hver tid eksisterer, sier Løfshus til Dagbladet.
Dopingjeger: – Det vil forbause meg
Carlsen og Kaggestad ønsker altså en endring av den omstridte regelen. Det tviler imidlertid den kjente norske idrettslegen og dopingjegeren Inggard Lereim på.
- Det vil forbause meg om regelen blir endret, men om det har forskningsbelegg, må selvfølgelig det gjøres en ny vurdering, forteller til Dagbladet.
- Det er en kontinuerlig forskning som har vist at astmamedisin ikke har noen tilleggseffekter. Dette er undersøkelser gjort over hele kloden.
Den danske forskeren Morten Hostrup har imidlertid forfektet at astmamedisin kan ha en prestasjonfremmende effekt når det kommer til spenst, kraft og eksplosivitet.
- Holstrup er ny i bransjen, og jeg vet ikke helt hva han står for, sier Lerheim.
- Hans forskning er korrekt, men er knyttet til kraft og spenst og med høye doser. Det er der forskningen hans viser at det kan være prestasjonsfremmende, men ikke når det kommer til utholdenhet og oksygenopptak. Det finnes mye dokumentasjon på at det ikke bidrar til økt utholdenhet og kondisjon, supplerer Carlsen.
- Mistenkelig med få dopingsaker
Mads Kaggestad er klar på at det er mye å ta tak i idretten.
- Jo bedre antidopingarbeidet blir, jo mer misbruk blir det av medisinske fritak, tror jeg. For da leter man i sterkere grad etter alternative løsninger. Det finnes jo leger som har skrevet ut EPO fordi de har ment at utøverne trengte det grunnet for lave blodverdier, sier Kaggestad.
- Jeg synes det er mer mistenkelig med idretter hvor det aldri er positive dopingtester enn i idrettene hvor det er mange tilfeller. Det er et bevis på at det ryddes opp, slik som i sykkelsporten, som har fått ufortjent mye kritikk. I dag går sykkelsporten foran i kampen mot doping. Det er få som er så åpne om tematikken som syklistene.
Den tidligere sykkelproffen mener idretten bør ta et oppgjør med seg selv.
- I dag er idretten representert i styret i WADA. Idretten bør lære av næringslivet og trenger en full gjennomgang og revisjon. Idrett er butikk. Det er milliardindustri. Systemet i dag er ikke troverdig, mener Kaggestad.
- Hvilke idretter har et antidopingarbeid som fungerer bra? Hvilke har det ikke? De som ikke gjør en bra nok jobb, bør havne i rød sone og kanskje bli utestengt i OL. Da vil de miste sponsorer, inntekter og må gjøre noe for å endre holdningen.
- Er det greit?
Orienteringsløper og farmasøyt Anne Margrethe Hausken Nordberg mener toppidrett blir aldri 100 prosent rettferdig.
- Det er alltid noen som har noen fordeler og noen som har mangler. Det er noen som har perfekte lunger, naturlig høye blodverdier og unormalt mye testosteron. Men bare noe av det bli regulert. Skal vi utjevne blodverdiene på samme måte? Man kan gjøre det med høydetrening og høydehus til en viss debatt, men er det greit? Er det etisk riktig? spør den triple verdensmesteren i orientering.
- Samtidig kan man ikke gjøre det slik at man kan regulere alt. Uansett hvordan man gjør det blir det ikke helt rettferdig. Det er mest synlig med testosteron hos kvinner. Det ser man, mens perfekte lunger og høye blodverdier ikke synes på samme måte, mener hun.
Hausken er opptatt av å spre gode holdninger i kampen mot doping fra ung alder.
- Å dyrke denne holdningen, om at det er galt å jukse, galt med doping og operere i etiske gråsoner, må man begynne med i enda sterkere grad fra tidligere i alder. Jeg har barn i femårsalderen og merker at de forstår mye allerede. Hvis så unge barn begynner å jukse tidlig, skaper det en negativ holdning. Det er barna som er lettest å påvirke, og vi må begynne med å forfekte gode holdninger i barneidretten veldig tidlig, mener hun.
(Dagbladet): Sergio Agüero (28) har vært Premier Leagues beste spiss i mange sesonger og viste med hat tricket mot Borussia Mönchengladbach i Champions League i midtuka at han trolig er det fortsatt.
Iheanacho scoret i Agüeros fravær da Manchester City slo byrival Manchester United på Old Trafford og fulgte opp med en ny scoring i dag.
19-åringens tiende Premier League-mål kom etter 25 minutter hjemme mot Joshua King og Bournemouth. Kevin De Bruyne førte an, spilte fri Raheem Sterling, som fant Iheanacho foran mål. Nigerianeren var iskald som alltid og satte ballen i mål.
Hele denne trioen noterte seg for både scoring og assist i dag. Det var De Bruyne som åpnet scoringsballet da han på elegant Ronaldinho-vis lurte inn et frispark under muren.
Iheanacho doblet ti minutter senere, før Sterling økte ledelsen til 3-0 like etter pause. Denne gang byttet Sterling og Iheanacho roller, hvor sistnevnte serverte førstnevnte.
Etter 67 minutter ble også De Bruyne med i klubben som hadde både scoring og assist i denne kampen, da belgieren serverte Ilkay Gündogan, som var iskald alene med keeper.
Like før slutt ble spanjolen Nolito utvist etter å ha forsøkt å skalle ned Adam Smith og risikerer å besegle samme skjebne som Agüero, altså tre kampers karantene.
(Dagbladet): Arsenal kunne havne faretruende langt bak serieleder Manchester City på Premier League-tabellen hvis det ikke ble tre poeng mot Adama Diomandes og Markus Henriksens Hull i ettermiddag.
For parallelt med oppgjøret på KCOM Stadium, fosset Pep Guardiolas lyseblå mannskap videre med en overlegen 4-0-seier hjemme mot Bournemouth.
Derfor måtte Arsenal prestere. Anført av tomålsscorer Alexis Sánchez gjorde londonerne også jobben og vant 4-1, i et oppgjør hvor vertenes Jake Livermoore ble utvist i første omgang.
Alexis-dobbel
Etter at angriper Olivier Giroud ikke besto en medisinsk test tett opp mot kampstart, fikk Sánchez tillit som midtspiss – en rolle han ogsÃ¥ hadde i Champions League-oppgjøret mot PSG i midtuka.
17 minutter ut i matchen resulterte det i chilenerens første scoring for dagen, da han nærmest ble truffet av et skudd sendt avgårde av unggutten Alex Iwobi.
Like før pause fikk Sánchez også muligheten til å sette inn sitt andre for dagen, da Hull-stopper Livermoore ble utvist for viljehands innenfor 16-meteren, men Eldin Jakupovic reddet forsøket fra Arsenals nummer sju.
Xhaka-perle
Med ti mann mot gjestenes 11 i over en omgang, visste imidlertid Hull at det kom til å bli tøft. Ti minutter etter sidebytte trodde også de fleste at Theo Walcott hadde avgjort kampen med en lekker lobb av en scoring, men plutselig slo Hull tilbake da Petr Cech laget et straffespark på klønete vis som Robert Snodgrass satte kontant i vinkelen.
Men med 13 minutter igjen å spille skrudde Arsenal opp tempoet. En kjapp scoring av Sánchez ble etterfulgt av et kanonskudd av innbytter Granit Xhaka som gjorde at Arsene Wengers menn til slutt vant med sifrene 4-1.
- De er på rett vei. De har hatt en treig start, men spesielt på den siste tredjedelen ser det mye bedre ut for Arsenal nå. Dette er virkelig et steg i riktig retning, sier TV 2-ekspert Ronny Deila.
- Denne kampen hadde Arsenal vunnet uansett om Hull hadde fått rødt kort eller ikke. Det så ut som de hadde et knepp og to å gå på, supplerer kollega Brede Hangeland.
Gjermund Ã…sen sendte hjemmelaget i ledelsen rett før hvilen, men det var Lillestrøm som var det beste laget i annen omgang. Tomas Malec’ første mÃ¥l i den gule trøyen ble likevel bare en parentes etter at Origi slapp inn et langskudd fra Thomas Lehne Olsen rett før slutt.
LSK-keeperen hadde nylig en tabbe i kampen mot Viking og lå utrøstelig i gresset med drakten over hodet etter tapet.
– Det var en prøvelse i annen omgang, men vi er selvfølgelig strålende fornøyd, selv om det er leit for keeperen. Fotballen er nådeløs, sa TIL-trener Bård Henning Flovik til TV 2 etter kampen.
Rett før pause kom likevel kampens første mål da et innlegg fra Magnus Andersen spratt på femmetersstreken og videre til en fri Åsen som kom stormende på bakerste stolpe.
25-åringen hamret ballen i mål til 1-0.
Origi-tabbe
Kampen fortsatte i samme spor etter hvilen, med småsjanser til begge lag. Verken Lillestrøms Marius Lundemo eller hjemmelagets Thomas Lehne Olsen fikk imidlertid skikkelig treff med sine forsøk.
Det gjorde derimot innbytter Malec. 23-åringen fikk en enkel oppgave med å sette en følsom markkryper fra Simen Kind Mikalsen i nettet fra fem meter etter 66 minutter.
I løpet av kampens siste 20 minutter skapte Lillestrøm kampens største sjanser. Gary Martin misbrukte en stor mulighet med en svak avslutning, mens innbytter Ifeanyi Matthew hadde to langt bedre skuddforsøk, bare for å bli nektet scoring av Tromsø-keeper Filip Loncaric.
Likevel var det Tromsø som fikk alle poengene etter at Origi tildelte hjemmelaget en gavepakke på langskuddet fra Lehne Olsen. På overtid hadde LSk-spiss Martin et forsøk som gikk stolpe ut.
De er leger, bygningsarbeidere, lærere, ingeniører, bakere… De har en ting til felles: De har vært med og redde over 62 000 liv, og de har pÃ¥ seg en hvit hjelm nÃ¥r de gjør det. NÃ¥ er De hvite hjelmene i Syria nominert til Nobels fredspris. NÃ¥ debuterer de ogsÃ¥ pÃ¥ Netflix, i en sÃ¥kalt kortdokumentar.
- Disse er veldig normale, ordinære mennesker som gjør en av de mest ekstraordinære jobbene på denne planeten, sier regissør Orlando von Einsiedel til NBC News.
- Vi er veldig glade for at folk nå kan få se filmen om oss. Tragedien som pågår i Syria må snart stoppe. Vi vil ha flyforbudsone over landet, og kvinner og barn må bli evakuert fra de mange farlige områdene, forteller Abdulrahman Alhassan i De hvite hjelmene til Dagbladet via telefon.
Spader og bare hender
Siden borgerkrigen startet i Syria, våren 2011, har over 300 000 personer mistet livet, og et ukjent, men million-høyt tall personer er skadd i de daglige bombeangrepene. Og over 62 000 av disse har blitt hentet ut fra ruinene i live av De hvite hjelmenes frivillige, som i dag teller rundt 3000 personer.
- Vi startet arbeidet i mars 2013. Målet var å redde liv, og i starten hadde vi bare våre hender og helt enkle redskaper som spader til hjelp, sier Alhassan.
Men etterhvert som gruppa ble kjent, fikk De hvite hjelmene donasjoner fra hele verden. Nå har de både ambulanser og mer profesjonelt redningsutstyr. I tillegg sendes de frivillige til Tyrkia for kurs i redningsarbeid og førstehjelp.
- Modig og effektiv
- De hvite hjelmene kjenner jeg som en meget modig og effektiv organisasjon. Meget gode, sier Jan Egeland, FN-forhandler når det gjelder humanitært arbeid i Syria og generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Det var folk fra De hvite hjelmene som reddet ut femårige Omran og familien hans i Aleppo etter et bombeangrep i august i fjor. Filmteamet har fulgt De hvite hjelmene i et par måneder, som nå har blitt en 40-minutters dokumentar. Den følger spesielt tre av de frivillige: En tidligere bygningsarbeider, en smed og en tidligere skredder, som alle tre jobber i samme team i Aleppo.
- Vårt motto er som følger: Å redde ett liv er å redde hele menneskeheten. Vi er en uavhengig organisasjon som hjelper alle parter i konflikter. Vi er helt uavhengige og frie, sier Alhassan til Dagbladet.
Omdiskutert
Ikke alle vil være enige i akkurat det. På nettet er det opprettet en rekke nettsider som kritiserer De hvite hjelmene for å være med i en «illegal krig» mot Syria, og at de jobber for «regimeendring i Syria, og dermed direkte innblandet i krigen», slik det skrives på The Change. Her kritiseres De hvite hjelmene for å støtte al-Qaida og andre ekstreme grupper.
- Vi lever godt med beskyldningene og har ikke noe å skjule. Vårt mål er å redde mennesker, og hjelper alle. Dette er propaganda. I en blodig borgerkrig som den vi har i Syria, vil det alltid være folk som sprer løgner, svar Alhassan.
Ullmann, Knausgård og Clooney
De hvite hjelmene skal nå være nominert til årets Nobels fredspris av en rekke grupper. Nå ber det det kanadiske partiet New Democratic Party landets utenriksminister om å sende inn Canadas støtte til at De hvite hjelmene blir årets fredsprisvinnere, skriver CBC News.
Nettstedet skriver videre at det er flere internasjonale kampanjer for at De hvite hjelmene må få årets fredspris. Mer enn 130 000 personer har skrevet under på et opprop om nettopp det. De norske forfatterne Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård har skrevet under her, akkurat som verdensstjerner som Ben Affleck, Alicia Keys og George Clooney.
- Vi håper at folk ser på filmen og at de blir inspirert av disse menneskene. Vi håper at filmen hjelper å bryte ned stereotyper, og at folk for øynene opp for den vanskelige situasjonen i Syria, sier regissør Orlando von Einsiedel og produsent Joanna Natasegara, i et intervju i Newsweek.
For grusomt til å vise
Filmen fikk voldsom applaus da den hadde sin internasjonale premiere på Toronto filmfestival nylig.
Filmskaperne har mer enn 70 timer med opptak, men mye av materialet er så voldsomt, at de ikke kunne vise det.
- Jeg tror ikke at vi har vist mer enn er par prosent av materialet fordi det er så grafisk at folk ikke ville orke å se på krigens grusomheter. Jeg tror ikke vi er i stand til å forestille oss hvor ille situasjonen er, og hvor mye forferdelig syrerne opplever, sier Natasegara til Newsweek.
Hun fortsetter:
- Alle som har jobbet med prosjektet er blitt beveget. Dette har satt voldsomme spor, som igjen har ført til at vi jobbet enda mer for å få historien deres ut til verden. De hvite hjelmenes arbeid gir meg håp for menneskeheten. Det gir meg også håp fordi jeg vet at det er en god gruppe av frivillige og helter som er der for å bygge opp landet igjen, når alt elendet i Syria omsider er over.
NTB har lørdag snakket med Kjartan Sekkingstad bor, Odd-Kåre Sekkingstad.
- Jeg er glad og lettet over at Kjartan endelig er satt fri fra Abu Sayyaf. Det viktigste nå er at han er frisk og ikke skadd på noen måte, sier broren til til NTB.
Sekkingstad skal være i god form, men trenger å hvile før han reiser videre, sier viseguvernøren i Sulu-provinsen på Filippinene til NRK.
Han ble kidnappet for nesten ett år siden, den 22. september 2015. Han er fra Sotra utenfor Bergen og har bodd på Filippinene de siste 15 årene.
Ifølge filippinske myndigheter befinner Sekkingstad seg nå på et forholdvis trygt sted, opplyser utenriksminister Børge Brende.
- Vi følger situasjonen nært og arbeider nå sammen med filippinske myndigheter for å bringe Sekkingstad endelig i sikkerhet. Vi fortsetter å arbeide med saken, og vil ikke slippe gleden løs før Sekkingstad er i god behold hos filippinske myndigheter, sier Brende.
Familien til Sekkingstad ber om forståelse for at de ønsker ro og for at de ikke kan si mer enn dette på det nåværende tidspunkt, melder NTB.
Tidligere i dag bekreftet talsmann Filemon Tan for militæret på Filippinene løslatelsen, ifølge CNN Philippines.
I en sms til CNN skriver Tan at løslatelsen skal ha funnet sted klokka 16 lokal tid – det vil si klokka ti norsk tid.
- Filippinske myndigheter har bekrefter at Sekkingstad ikke lenger er i fangenskap hos Abu Sayyaf geriljaen, sier utenriksminister Børge Brende i en uttalelse, etter å ha vært i kontakt med Filippinenes fredsminister, Jesus Dureza.