bilindustrien

fra ONECALL

(Dagbladet): Filmfestivalen i Toronto, Canada går i disse dager av stabelen, og en rekke filmer fra hele verden blir vist fram for et publikum – mange av dem for første gang.

En av filmene som i år har fått spesiell oppmerksomhet er franske «Raw».

Filmen er skrevet og regissert av Julia Ducournau, og handler om en ung veterinærstudent som går fra å være vegetarianer til å spise menneskekjøtt.

Ut fra anmeldelser å dømme skal filmen inneholde svært grafiske skildringer av kannibalisme, noe som ifølge Hollywood Reporter førte til at flere publikummere besvimte under en visning tirsdag morgen.

Ambulanse

- En ambulanse måtte bli kalt til stedet ettersom filmen ble for mye for et par av gjestene, sa Ryan Werner i TIFF til nettstedet.

Videre fortalte Werner at forrige gang han hadde sett en slik fysisk reaksjon til en film tidligere, var under visninger av Lars von Triers «Antichrist».

«Raw» hadde sin verdenspremiere i mai under filmfestivalen i Cannes. Den gang ble det ikke meldt om noen hendelser i forbindelse med visninga.

Opprevne kroppsdeler

At flere kinogjengere reagerte fysisk på filmen er kanskje ikke så underlig, ut fra flere anmeldelser å dømme.

Varietys anmelder Catherine Bray applauderer sminke- og spesialeffekter-teamet bak filmen, og mener at effektene ofte framstår så realistiske at de er vanskelige å se på.

Bray trekker fram både opprevne kroppsdeler, bitemerker og gapende sår som visuelle elementer man får se i «Raw», og slår fast at spesialeffektene utvilsomt er der for å bli trodd på.

Hollywood Reporters Jordan Mintzer går enda lenger i sin beskrivelse, og mener at alt «gørret» ser så realistisk ut at du praktisk talt kan smake det…

fra ONECALL

(Dagbladet): Russland har vært under lupen i lengre tid etter dopingavsløringer i idretten. Bedre ble det ikke da McLaren-rapporten kom på bordet, og avdekket systematisk statsstøttet doping i landet.

Ifjor høst ble russisk friidrett utestengt fra alle konkurranser, og etter McLaren-rapporten i sommer fryktet russiske idrettsutøvere at de ville bli utestengt fra OL.

IOC valgte å la russerne delta i Rio-lekene, men pipa fikk en annen lyd da den internasjonale paralympiske komité valgte å utestenge hele den russiske utøvertroppen i det pågående Paralympics.

Avviser doping

Mon tro dette er bakgrunnen for at russiske hackere har hacket det internasjonale antidopingbyrået (WADA), og lekket fortrolig informasjon om flere amerikanske toppidrettsutøvere.

Gruppa som kaller seg «Fancy Bear», har publisert legejournalene til blant annet tennissøstrene Serena og Venus Williams, samt gymnasten Simone Biles.

Journalene viser at utøverne tilsynelatende har fått lov å ta medisin som normalt er på WADAs dopingliste, men utøverne har avvist at det skal være snakk om doping.

Hackingen har ført til at både Venus Williams og Simone Biles har stått fram og forklart medisinbruken. De mener de har fått lov til å bruke medisinene på grunn av forskjellige lidelser.

- Skuffet

«Fancy Bear» skrev på sin hjemmeside at de amerikanske utøverne «presterte godt, men ikke fair» i Rio. Det er ikke Venus Williams enig i, som i en offentlig uttalelse sier hun har fulgt reglene.

- Jeg er skuffet over at mine private, medisinske journaler er blitt kompromittert av hackere og offentliggjort uten min tillatelse. Jeg har fulgt reglene som er utarbeidet av Tennis Anti-Doping Program, og har søkt og fått dispensasjon, er noe av det Williams skriver.

Også gymnasten Simone Biles, som tok fire gullmedaljer i Rio, har uttalt seg i media etter avsløringen.

- Jeg har ADHD, og jeg har tatt medisin for det siden jeg var barn. Dere skal vite at jeg tror på en ren sport, har alltid fulgt reglene og vil fortsette å gjøre det, for fair play er avgjørende for sporten og er veldig viktig for meg, skriver Biles, og utdyper:

- Jeg har ADHD og tar medisin for det, og det er ikke noe å skamme seg over, og er ikke noe jeg er redd for at offentligheten får vite.

- Tror på viktigheten av like konkurransevilkår

USAs turnforbund har bekreftet hackingen, der de avviser all form for doping, og bekrefter at alle medisiner Biles har brukt er søkt om, og at turndronningen ikke har brutt noen dopingregler.

- Simone har gjort det nødvendige papirarbeidet etter USADA (det amerikanske antidopingbyrået) og WADAs krav, og det er ikke brutt noen regler, sa Steve Penny, president i USA Gymnastics i en uttalelse fra forbundet.

Videre skriver forbundet at både det internasjonale turnforbundet, den amerikanske olympiske komité og USADA har bekreftet dette.

- Simone og alle i USA Gymnastics tror på viktigheten av like konkurransevilkår for alle idrettsutøvere, står det i uttalelsen.

Russland avviser å være involvert

En representant fra det amerikanske antidopingbyrået sier til New York Times i en artikkel danske BT har gjengitt, at utøverne har fulgt alle regler.

WADA har bekreftet at organisasjonens fortrolige databaser er hacket av gruppa, og retter samtidig pilen mot Russland.

- Disse kriminelle handlinger gjør det meget vanskelig for det internasjonale antidoping-fellesskapet å gjenopprette tilliten til Russland, sier generaldirektør Olivier Niggli til avisa.

Han henviser til sommerens avsløringer i McLaren-rapporten der det blir bevist at den russiske regjeringa skal ha stått bak organisert doping av egne utøvere.

Til New York Times avviser talsmannen til Vladimir Putin at Russland skal være involvert i avsløringene.

- Det er helt utelukket, er talsmann Dmitry Peskovs svar.

fra ONECALL

Dagbladet tar opp oljepengebruk og norsk økonomi i sin leder 13/9. KrF og undertegnede er tilhenger av dagens handlingsregel, men jeg har tatt til orde for at 4 % bør bli 3 %.

Dette henger sammen med at oljefondet har vokst sterkt de siste årene, så sterkt at «ingen» ser for seg en innfasing i et budsjett som tilsvarer 4 % av kapitalen som sunn økonomisk politikk. Det gjelder uavhengig av om forventet avkastning pr år over tid vil ligge på et slikt nivå. En viktig grunn til endring er også det faktum at svært få, om noen, ser for seg at fondet kan gi en slik avkastning i årene som kommer, i hvert fall ikke hvis dagens risikoprofil skal beholdes.

Et viktig poeng med handlingsregelen er at bruken av oljepenger ikke er statisk. Går økonomien trått bør den stimuleres, går den godt bør man holde mer igjen. Hvordan bildet for 2017 blir, er usikkert. Noen mener at økonomien bedres klart neste år, andre peker på 2018 som mer realistisk. Inntrykk fra KrF-ledelsens vestlandsbesøk tyder på en fortsatt krevende ledighetssituasjon, ikke minst for unge arbeidstakere, der den på landsbasis i 2015 var den høyeste på 23 år.

Denne ledighetssituasjonen er et av usikkerhetsmomentene i økonomien som statsbudsjettet forhåpentligvis vil gi et bedre bilde av. Som jeg også har nevnt tidligere er det vanskelig nå å si hvor «krittstreken» går når det gjelder fornuftig oljepengebruk i 2017.

Så er jeg enig i at det er en særlig utfordring å holde igjen oljepengebruken i gode tider, der bør det ringe en alarmklokke for noen hver. I tillegg er selve bruken av oljepengene viktig. H, Frp, V og KrF har særlig prioritert utbygging av infrastruktur, utdanning og forskning i alle budsjetter, samt reduksjon av bedriftsbeskatningen på skattesiden. Det er godt i tråd med handlingsregelens innhold og har stor påvirkning på morgendagens situasjon.

fra ONECALL

Med de samfunnsendringene som vil komme, fremstår det merkelig at man stikker hodet i sanden og ikke tar inn over seg de endringene vi vet kommer. At de i tillegg ønsker å samarbeide med Arbeiderpartiet som har vanskelig for å mene noe om noe som helst, gjør ikke Senterpartiets situasjon noe bedre.

Mye tyder på at Senterpartiet går til valg på å reversere en rekke tiltak, samt bygge landet med gårsdagens løsninger fremfor politikk som er tilpasset morgendagens samfunn og realiteter. Man skulle nesten tro at partiet har et ønske om å komme tilbake til et samfunn hvor folk flest bodde på bygda og alle hadde sitt eget postkontor.

SENTERPARTIETS PROGRAMUTKAST ramser opp en rekke tiltak for skru tiden tilbake. Kommunereformen skal reverseres. Nå gjennomføres nødvendige endringer som har vært etterspurt av lokalpolitikere og fagpersoner i lang tid, men fornuftige kommunesammenslåinger skal iallfall reverseres dersom Senterpartiet får det som dem vil.

Videre vil de reversere reformen fritt behandlingsvalg. Denne reformen gir vanlige folk, også i distriktene, muligheten til selv å velge om de vil bli behandlet på et privat eller offentlig sykehus. Så lenge sykehuskøen eksisterer og det finnes ledig kapasitet på private sykehus, virker det meningsløst å tviholde på det offentlige tilbudet. Resultatet etter kort tid med reformen fritt behandlingsvalg er at sykehuskøene stadig reduseres. I et moderne samfunn er valgfrihet noe man ønsker mer av, likevel vil Senterpartiet reversere også dette.

VEIBYGGINGSSELSKAPET Nye Veier AS, som FrP har kjempet for, skal også legges ned dersom Senterpartiet får det som de vil. Selskapet er opprettet for at veiutbyggingen skal bli mer effektiv og gå raskere. Utfordringen har vært at for mange veistrekninger bygges stykkevis. Med Nye Veier AS skal vi sørge for sammenhengende utbygging når maskinene først er på plass. Dette gir mer vei for pengene, men det synes ikke å ha påvirket Senterpartiets reverseringsiver. Reverseringslisten er lang.

Konklusjonen at Senterpartiet går til valg i 2017 på å gå tilbake i tid. Og dette kan bli interessant. For dersom de tar sikte på et samarbeid med Arbeiderpartiet, noe de mest sannsynlig gjør, så vil det bli spennende å se hvilke løsninger det vil resultere i. Et parti som vil reversere og bygge Norge med fortidens løsninger og et parti som vil fremover, men ikke helt vet hvilken retning de skal gå.

UTFORDRINGENE I SAMFUNNET må møtes med morgendagens løsninger og ikke gårsdagens utdaterte løsninger, slik Senterpartiet vil. Et samarbeid mellom et reverseringsparti og et vingleparti er ikke det landet trenger nå. Et samarbeid mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil definitivt vingle baklengs inn i fremtiden.

fra ONECALL

En 14 år gammel jente har fortalt at hun ble overfalt av fire voksne menn i en park i Sala i Sverige tirsdag kveld.

Jenta hadde tatt bussen og var på vei hjem gjennom Stadsparken i Sala da hun ble overfalt av mennene, som skal ha vært i 25-årsalderen.

Ifølge politiet skal mennene ha forsøkt å rive klærne av jenta, men da en av dem trakk seg og ba de andre slutte, lyktes hun med å flykte fra stedet.

Mennene forsvant løpende fra parken og politiet etterlyser nå vitner til hendelsen.

Sala ligger i Midt-Sverige, rundt 120 kilometer nordvest for Stockholm.

(NTB)

fra ONECALL

(Dagbladet): Tradisjonen tro spilles den amerikanske nasjonalsangen «The Star-Spangled Banner» før fotballkamper i USA.

Spillerne holder seg gjerne på brystet og synger sammen med de oppmøtte publikummerne. Det som er heller uvanlig, er å synge sangen mens man kneler. Det mente i hvert fall supermodellen Kate Upton (24).

Hun reagerte voldsomt på at flere av spillerne på Miami Dolphins sto på kne under en kamp den 11. september i år. Datoen markerte 15 år siden terrorangrepet som rystet USA.

- Dette er helt uakseptabelt. Dere bør være stolte av å være amerikanere. Spesielt på 11. september, når vi liksom skal støtte hverandre, skriver hun på Twitter.

Politisk protest

For å forstå utspillet, er vi nødt til å gå noen uker tilbake i tid. Da valgte quarterbacken til San Franciscos 49ers, Colin Kaepernick, å knele mens nasjonalsangen ble spilt.

Han uttalte da at det var en protest mot rasisme i det amerikanske samfunnet, og la spesielt vekt på urettferdig behandling fra politiets side.

Knelinga skapte kontrovers i USA, og han fikk en rekke negative kommentarer. Donald Trump ba han finne seg et annet land å bo i, dersom han ikke var fornøyd med det han allerede bodde i.

Tiden spoles fram igjen, og Kate Upton er ikke fornøyd med den politiske handlingen under fotballkampen som ble arrangert søndag.

- Protester gjerne når enn du vil, men under de 120 sekundene skal du støtte dem som har beskyttet friheten vår, forteller hun på Twitter.

Upton har også lagt ut et langt innlegg på Instagram, der hun forteller mye av det samme.

- Å knele mens nasjonalsangen spilles er en skam, og det vanærer alle dem som har vært eller skal inn å beskytte landet vårt, skriver hun der.

Får kritikk

Ifølge The Independent har flere nå gått kraftig ut mot Uptons utsagn.

«Kate, om du ser dette som å være uamerikansk har du ikke forstått dette landet», skriver en bruker.

«De kneler fordi de ER amerikanere. De er svarte amerikanere som må møte rasisme i hveradagen hver dag. Rasisme sover ikke. Politivold stopper heller ikke, bare fordi det er 11. september», skriver en annen.

Nic Harris, som også spiller amerikansk fotball i NFL, skriver at Upton må ha misforstått.

«Om du tror de ikke er stolte, har poenget gått deg hus forbi!», skriver han.

Upton holdt likevel på sine argumenter. På tross av flere brutale politidrap de siste årene, mener hun at Barack Obamas tid som president er bevis nok på at alle får de samme mulighetene i USA, uavhengig av rase.

- Vi lever i et veldig spesielt sted i verden og dere bør være takknemlig for det, avslutter Upton Instagram-innlegget sitt med.

Stor karriere

På tross av upopulære meldinger i sosiale medier, har Upton utvilsomt en stor påvirkningskraft. Hun har prydet forsidene til noen av verdens største magasiner, deriblant Vogue og Sports Illustrated.

Da Upton var 19 år gammel, sikret hun seg et oppdrag med stjernefotografen Terry Richardson. Mange mener oppdraget gjorde henne kjent.

Under fotoseansen ble det laget en film, der modellen framfører en dans hun selv omtalte som «Cat Daddy».

Videoen var ifølge henne selv bare ment som humor, så minen ble alt annet enn positiv da den plutselig lå på Youtube. I et intervju i fjor fortalte hun at hun sa klart i fra til fotografen da hun oppdaget at filmen lå på nett – og hadde millioner av visninger.

- Jeg gikk løs på ham. Jeg sa: Det var respektløst. Du kunne ha fortalt det til meg, sa Upton til Vogue.

Videoen ble seinere fjernet fra YouTube, fordi den brøt med det Google-eide selskapets regler rundt nakenhet. Den ble gjort tilgjengelig igjen da YouTube innså at de hadde gjort en feil.

Selv om Upton først lot sinnet sitt gå ut over Richardson, innså hun at hun ikke kunne bære nag over situasjonen.

fra ONECALL

Petter Stordalens hotellkjede Nordic Choice og partnere investerer rundt åtte milliarder kroner rundt Jernbanetorget og Oslo S og vil om tre år ha 2.068 rom fordelt på åtte hoteller i området.

– Det er altså her i dette området det skjer. Med alt fra Deichmanske, Barcode, Lambda, Operaen, Bjørvika-utviklingen og andre store utbyggingsplaner., sier Stordalen til Dagens Næringsliv.

Investeringen kommer med utvidelsen av Royal Christiania, nye Clarion Bjørvika som åpner i 2019, og det nye hotellet i det tidligere hovedkontoret til Den norske amerikalinjen (NAL) på Jernbanetorget, som åpner mai 2018. Ifølge Stordalen mangler Oslo 1.600 hotellrom.

– Målet er en markedsandel på nærmere 35 prosent. Nå har vi 22 prosent, så det er fortsatt en vei å gå, sier han.

(NTB)

fra ONECALL

(Dagbladet): Forskningsstiftelsen The International Group for Historical Aircraft Recovery (Tighar) har i 22 år forsøkt å finne ut hva som skjedde med flypioneren Amelia Earhart, som i 1937 forsvant over Stillehavet, under et forsøk på å fly jorda rundt. Nå mener stiftelsen at de har et endelig svar, skriver International Business Times.

Tighar har de siste åra konsentrert letingen om den lille øya Nikumaroro, og jobbet ut fra teorien at Earhart (f. 1897) og navigatør Fred Noonan (f. 1893) kom ut av kurs og måtte lande på den ubebodde øya, der de seinere omkom av sult og/eller sykdom.

Nå konkluderer Tighar med at det er hva som skjedde. Under et foredrag i Sør-Carolina nylig la stiftelsens leder Ric Gillespie fram bevismengden som understøtter teorien, og presenterte planer for en ny ubåtekspedisjon som skal finne vraket av Earharts fly, en Lockheed Electra.

Kom aldri fram

Earhart og Noonan skulle fly jorda rundt fra vest til øst, og startet i Miami 1. juni 1937. 2. juli tok de av fra øya Ny-Guinea nord for Australia, med kurs for Howlandøya, omtrent midtveis til Hawaii.

Dit kom de aldri. En stor leteaksjon i regi av USAs marine ga ingen resultater, og de to ble erklært døde. Amerikanske myndigheter konkluderte med at de hadde sluppet opp for drivstoff og styrtet i havet.

Mange livaktige og fantasifulle alternative teorier om hva som skjedde med Earhart og Noonan, er blitt lagt fram i åras løp:

• I 1937 var forholdet mellom USA og Japan spent. Earhart og Noonan kom ut av kurs og måtte nødlande på japanskokkuperte Saipan, der de ble anklaget for å være spioner, og døde i fangenskap. Dette understøttes av innbyggere på Saipan og japanske soldater, som forteller om vestlige fanger på øya.
• Jorda-rundt-turen var et skalkeskjul for USAs hemmelige kartlegging av japansk aktivitet i Stillehavet. Earhart og Noonan var faktisk amerikanske spioner.
• Earhart overlevde turen og dro hjem til USA, der hun antok en ny identitet, Irene Craigmille Bolam. Bolam, som døde i 1982, avviste gjentatte ganger at hun i virkeligheten var Amelia Earhart.

Levninger og sko

Når Tighar har valgt å følge Nikumaroro-sporet, skyldes det flere tungtveiende faktorer:

• Flere radioamatører, blant dem ei 16-årig jente i Florida, plukket opp det som kan ha vært Earharts nødanrop. En kvinne i Texas har sagt at hun hørte Earhart beskrive at flyet delvis lå i vannet.
• Under leteaksjonen fløy marinens fly over Nikumaroro, den gang kalt Gardnerøya, og så tegn til bosetting. De visste ikke at øya hadde vært forlatt siden 1892.
• I 1940 fant en britisk offiser deler av et menneskeskjelett på øya, og ei eske med navigasjonsinstrumentet sekstant, av typen Earhart og Noonan brukte.
• I 2010 fant Tighar en beinrest av det som kan være del av en menneskefinger. De fant også flere effekter fra 1930-tallet, bl.a. et sminkespeil og en lommekniv, i tillegg til rester av et bål som er brukt til å tilberede sjøfugl, fisk, skilpadde og rotte som mat.
• I 2013 fant Tighar sonarspor av det som kan være Electra-flyet ved Nikomaroro, liggende i en skråning under vann.
• Sonarsporet samsvarer med det såkalte Bevington-funnet – et foto av øya tatt i 1937 som viser tilsynelatende menneskeskapte gjenstander i sjøen på omtrent samme sted. Ifølge Tighars analytiker kan det være deler av landingsstellet på en Electra.
• Andre Tighar-funn omfatter improviserte verktøy, et aluminiumspanel som kan stamme fra en Electra, og et pleksiglass-stykke med samme tykkelse og krumning som et Electra-vindu. I tillegg er det funnet en hæl fra en sko av samme type som Earhart stadig ble avbildet med.

Feid på havet

Tighar mener Earhart og Noonan bommet på Howlandøya, nesten gikk tom for drivstoff og landet på Gardnerøya/Nikomaroro. Iallfall Earhart og muligens også Noonan overlevde, og slo leir sørøst på øya. Der overlevde de en stund ved å spise smådyr, fisk og fugler.

Ifølge Gillespie sendte Earhart flere hundre nødanrop fra radioen de seks neste dagene. Electraen må ha hatt noe drivstoff igjen, siden radioen var avhengig av en motor i gang for å fungere.

Flyet ble til slutt feid på havet – først lå den på grunt vann, men sank seinere ned i dypet.

Earhart – og Noonan, i tilfelle han overlevde landingen – døde til slutt av sult og/eller sykdom.

fra ONECALL

(Dagbladet): Den siste tiden har flere medier skrevet om Donald J. Trump Foundation.

Kjøpte bilde av seg selv

Washington Post skrev i forrige uke at republikanernes presidentkandidat ikke hadde overført penger fra sin egen lomme til fondet på åtte år. Siden 2008 har alle midlene kommet fra ulike private givere.

Pengene fra fondet skal være øremerket veldedige formål, men i en gjennomgang av hva pengene i fondet ble brukt på fant Washington Post at Trump blant annet kjøpte et to meter høyt maleri av seg selv.

Prislappen var på 164 000 kroner.

I et annet tilfelle skal Trump ha brukt pengene i fondet på et politisk formål, noe som strider mot loven.

I 2013 skal han ha gitt republikaneren Pamela Bondi over 200.000 norske kroner i forbindelse med en politisk kampanje. Da amerikanske skattemyndigheter ble kjent med dette måtte Trump betale en bot.

Gransker fondet

Og det er disse, og flere saker i avisene, som nå gjør at delstaten New Yorks justisminister, Eric Schneiderman, vil etterforske Donald J. Trump Foundation «for å forsikre oss om at det opererer i samsvar med lovene som regulerer veldedighetsorganisasjoner i New York», skriver Politico.

Ifølge Politico forteller en ikke navngitt kilde med kjennskap til saken at justisministerens kontor «skal undersøke Trump Foundation på grunnlag av de bekymringsfulle transaksjonene som har blitt kjent i det siste».

Scheinderman bekrefter overfor CNN at Trumps veldedighetsfond blir gransket.

- Min interesse i denne saken er i kapasitet av å være kontrollør av de ideelle organisasjonene i staten New York. Og vi er bekymret for at Trump Foundation kan ha engasjert seg noe som er uanstendig. Vi undersøker det og vi har hatt korrespondanse med dem. Jeg har ikke gjort noe stort nummer av det eller holdt en pressekonferanse, sier Schneiderman.

Ifølge Fundation Directory skal fondet hans ha eiendeler for godt over 10 millioner kroner.

- Ikke dårlig samvittighet

Tidligere i år skal Trump ha sagt at han ikke har dårlig samvittighet for at midlene i fondet ikke alltid går til veldedige formål, siden han gir vekk flere millioner i året fra egen lommebok.

- Jeg trenger ikke å gi deg bevis. Jeg gir bort flere millioner, sa Trump tidligere i år til The Washington Post.

Også Hillary Clinton har et eget fond der hun mottar midler fra private givere. Hun har blant annet blitt kritisert for å ha knyttet fondet sitt opp mot valgkampanjen sin.

Ifølge NTB krever nå demokrater i Kongressen også at Trumps donasjon til Pamela Bondi etterforskes.

Vil etterforsker donasjon

Pengene ble gitt Bondi bare få dager etter at myndighetene gikk ut med at de vurderte rettslige skritt mot Trump University.

Det ble aldri noen sak mot universitet, men Bondi sier donasjonen ikke påvirket avgjørelsen.

Men ifølge nyhetsbyrået AP skal Bondi selv ha bedt om pengene i en telefonsamtale etter at tidligere studenter hadde klaget og følt seg lurt av universitetet.

I et brev til USAs justisminister Loretta Lynch tirsdag, skriver alle de 16 demokratiske medlemmene av justiskomiteen i Representantenes hus at føderale etterforskere bør undersøke om det var noen sammenheng mellom pengegaven og beslutningen om å ikke slutte seg til et søksmål i New York mot Trump University.