bilindustrien

fra ONECALL

OSLO / RIO (Dagbladet): Andreas Bjørnstad kjempet seg fram til finale på 400 meter fri tidligere på onsdagen, og i finalen i kveld svømte han inn til bronse.

- Dette vet jeg ikke helt hvor kom fra. Det er helt sykt. Jeg klinte til etter 250 meter, og da falt de jeg kjempet ved av med av. I dag klaffet alt, sier Bjørnstad ifølge NTB.

Der var tidlig klart at gull og sølv skulle gå til Storbritannia, men bak kjempet tre en knallhard kamp om bronse. Blant dem, Andreas.

Og de siste hundre meterne var 19-åringen sterkest. Han kunne dermed juble for bronse i sitt første Paralympics.

Bjørnstad parkerte Carlos Serrano og Jose Arregui og hadde fire sekunder ned da han dunket den høyre hånda inn i bassengkanten.

Det var Bjørnstads andre finale på tre øvelser under Paralympics.

Teamet rundt Bjørnstad hadde tro på at 19-åringen fra Drammen skulle gjøre det bra i finalen. Han har to EM-gull på distansen, og før OL sa han:

- Det er klart at målet er medalje, men man stiller ikke opp i OL for å ta sølv.

19-åringen ble nummer to i sitt semifinaleheat som briten Michael Jones vant. Raskest var imidlertid Jonathan Fox fra Storbritannia som var i en klasse for seg. Det var også duoen i finalen.

Michael Jones tok gullet foran Jonathan Fox.

fra ONECALL

(Dagbladet): I Napoli i Italia vokser det fram en ny generasjon av Camorra-mafiaen, skriver The Telegraph.

Medlemmer av mafiaen etterligner nå terrororganisasjonen IS, ifølge en italiensk dommer. De lar skjegget gro, samtidig som de omfavner døden på en ny måte, mener han.

Journalist og forfatter Simen Ekern forteller at det pågår et kulturelt skifte innad i Camorra-mafiaen.

- Det henger sammen med at mange av de eldre som tradisjonelt har styrt er fengslet etter en omfattende innsats fra myndighetene. Derfor er det veldig unge personer som nå styrer de forskjellige klanene, og mange av dem er mindre forutsigbare, villere og mer kyniske enn sine læremestre, sier Ekern til Dagbladet.

- Viser styrke

En klan kaller seg for eksempel nå «Barbuti», som betyr «de skjeggete», ifølge Telegraphs artikkel.

- Det stemmer at noen av de unge har fått slike tilnavn, og den skjeggegreia er nok først og fremst noe estetisk. Det kan være med på å skremme, men også skape en slags bandeidentitet, sier Ekern, som mener å se et stilskifte innad i mafiaen.

- Det har alltid handlet om å vise styrke på ulike vis gjennom utseendet. Og i tråd med at det nå er en ny generasjon som har tatt over styringa, kan man se for seg at «skjeggegjengen» er en som skiller seg ut, eller prøver å virke mer avskrekkende, sier han.

Skyting i gatene

For siden de eldre som har styrt er ute av spill, er Camorraen i en situasjon der hierarkiet er mer uklart enn før, ifølge Ekern.

- Det er mye mer vold og mer skyting i gatene, som henger sammen med at det er flere og uklare gjenger som kjemper om makta, sier han.

- Besatt av døden

Den nye mafiagenerasjonen «flørter med døden for å gi livene deres mer mening», mener den italienske dommeren Nicola Quantro, som nylig dømte 43 kriminelle mafiamedlemmer til fengsel for en rekke ulike kriminelle handlinger.

Ifølge Telegraph påstår han i sine rettsdokumenter at Camorra baserer både sine rollemodeller og oppførsel på islamske terrorister. Dommeren hevder det er en eksistensiell tråd mellom mafiagruppene og ekstremistene.

- Begge gruppene er besatt av døden. Kanskje de er forelsket i ideen, nesten som om det er den eneste måte å gi mening til livet, sier han.

Ifølge Simen Ekern deler ikke Camorra ideologi med IS, men han sier det ikke er usannsynlig at de likevel ser opp til terrorgruppas måte å drive skremselspropaganda på.

- De har helt sikkert sett videoene av IS-soldater som kjører i pickup fullastet lastet med våpen, og fått en tilsvarende nihilistisk idé om hva som er kult og gangbart for å sette frykt i befolkningen, sier han.

- Klarer de det?

- De gjør det i den forstand at kampene mellom klanene har vært åpne og ute på gata, slik at uskyldige har blitt skutt. Det har vært lignende mafiakriger i Napoli før, det er noe som går i bølger. For organisasjonen selv er det imidlertid sjeldent fruktbart med mye vold i gatene. Tradisjonelt sett er ikke det et tegn på styrke for mafiaen, som fungerer best om det er stille og de tjener penger.

- Ikke retten mot lokalbefolkningen

Og selv om generasjonsskiftet og den nye kampen om tronen – og med det den pÃ¥følgende voldsøkningen er med pÃ¥ Ã¥ skremme lokalbefolkningen, tror ikke Ekern dette er noe som i utgangspunktet er rettet mot lokalbefolkningen.

- Det er nok først og fremst en intern maktkamp som får blodige konsekvenser for vanlige folk også, sier han.

fra ONECALL

(Dagbladet): «Hei, jeg heter Melissa og jeg er tobarnsmor. Dette er sønnen min William, også kjent som Grumpus. Og her er lillesøskenet, som skal komme i september 2016. Jeg kommer aldri til å få et bilde av dem sammen, fordi William er i himmelen nå og de kommer aldri til å møtes. William døde av sepsis. Ukene før han døde hadde William en luftveisinfeksjon og lungebetennelse. Bare 17 dager etter sin første bursdag, døde William av spesis. Jeg fant ham i barnesenga. Barnet mitt var borte».

Slik starter Melissa Mead en video hun la ut på Facebook for tre dager siden.

I desember 2014 døde William Mead (1) av sepsis, bedre kjent som blodforgiftning.

Kunne vært i live

BBC skriver at de fikk tilgang på den offisielle rapporten som omhandler Williams død, hvor de skal stå at gutten muligens kunne vært i live dersom de som tok telefonen hos NHS 111, som ikke er medisinsk opplært, hadde skjønt hvor alvorlig situasjonen var.

NHS 111 er den medisinske hjelpelinja til det statlige helsevesenet i Storbritannia. På hjemmesidene sine opplyser helsevesenet at nummeret ikke er et nødnummer, men at de tilbyr medisinsk hjelp.

Da Melissa Mead ringte nummeret i desember 2014, sier hun selv at hun fikk beskjed om ikke å bekymre seg.

Ettåringens død har det siste året ført til en stor, offentlig debatt om hvorvidt hjelpelinja setter pasienters liv i fare og hendelsen førte til en gjennomgang av arbeidet de gjør.

- Var ikke en enkelt feil

The Guardian skriver at det etter gjennomgangen kom fram at flere pasienter hadde ventet for lenge før de ble ringt opp igjen, noe som inkluderte en pasient som hadde ventet i 22 timer. Ofte skal det heller ikke ha vært nok mennesker på jobb til å håndtere alle telefonsamtalene, eller til å gi råd i situasjoner der det var behov for det.

- I en lang periode har vi hatt mistanker, men nå er disse mistankene blitt bekreftet. Dette viser tydelig at telefonen omhandlende William ikke var en enkelt feil i systemet, sier Melissa Mead til avisa.

Hjelpelinja er underlangt South Western Ambulance Service (SWAS).

- Vi behandler hver pasient som vår eneste pasient og vi vil at alle pasienter som tar kontakt med oss skal få førsteklasses behandling fra en enestående gruppe av dedikerte ansatte, sa sjef for ambulansetjenesten, Ken Wenman, i forbindelse med gjennomgangen.

RÃ¥dene var utilstrekkelige

Det skal i begynnelsen ha blitt konkludert med at William døde av naturlige årsaker, før det i 2015 kom fram at han døde som følge av blodforgiftning, ifølge BBC.

Moren skal ha tatt ham med til legen flere ganger i ukene før han døde. I rapporten skal følgende ha kommet fram:

«Williams lege hadde ikke loggført all den relevante informasjonen i journalen hans. Williams symptomer hadde ikke blitt oppfattet som noe farligere. Rådene om hva foreldrene skulle gjøre dersom William ble dårligere over helgen, var utilstrekkelige. Legevakten hadde ikke tilgang på Williams hovedjournal. Retningslinjene som ble brukt av NHS 111-rådgiverne var ikke detaljerte nok til at de kunne fanget opp advarsler forbundet med sepsis».

I januar sa den britiske helseministeren at de ville lære av de feilene som førte til ettåringens død.

Vil informere andre

Og Melissa Mead har ingen planer om å slutte å informere folk om sepsis.

«Ingen nevnte sepsis før William døde. Den første gangen jeg så ordet sepsis var på dødsattesten til William. Jeg trodde det var sjeldent. Men jeg lærte raskt at det ikke er uvanlig. Sepsis er kroppens respons på en infeksjon. Den ødelegger vevene og organene. Det fører til sjokk, organsvikt og død», informerer moren videre i Facebook-videoen.

Hun har nå startet en innsamlingsaksjon hvor pengene går til United Kingdom Sepsis Trust Limited, og ønsker å informere andre om blodforgiftning.

«Sepsis fører til 44 000 årlige dødsfall i Storbritannia. Det er flere enn dem som dør av tarmkreft, brystkreft og prostatakreft til sammen. Det betyr at et menneske dør av sepsis hvert 14. minutt», skriver hun på innsamlingssiden.

I Norge finnes det ingen oversikt over hvor mange som har dødd av sepsis, eller blodforgiftning, de siste årene, men NRK opplyser at opp mot 12 000 nordmenn hvert år får sepsis på sykehus.

- Alvorlig sepsis innebærer høy dødelighet, i de verste tilfellene langt over 50 prosent, uttalte Hanne Wigne Kvarenes, rådgiver ved seksjon for pasientsikkerhet og seksjonslege ved infeksjonsmedisin ved Norlandsykehuset i februar.

Helsenorge skriver på sine nettsider at man skal skaffe behandling omgående og ikke nøle eller la tid gå til spille, dersom du eller barnet ditt har symptomer som kan tyde på blodforgiftning.

fra ONECALL

(Dagbladet): Tottenham – Monaco 1-2.

85011 publikummere er ifølge Daily Mirror ny Tottenham-rekord, ny rekord for antall tilskuere på en Champions League-kamp med et engelsk lag, og det høyeste antall folk som noengang har sett et engelsk hjemmelag.

Dessverre for de rekordmange fremmøtte klarte ikke Spurs å levere varene på leiearena Wembley.

Et sterkt Monaco-lag var både effektive og virket mer hissige på oppgaven en Maurico Pochettinos utvalgte, og sørget for en skuffende start for de hvite fra Nord-London i Englands storstue.

Grusom første Spurs-halvtime

Det begynte sånn: Erik Lamela skulle egentlig videreføre en god Tottenham-tilbakevinning i et angrep etter et drøyt kvarter, i stedet tuslet han ballen rett i Bernardo Silva.

Portugiseren avanserte noen meter mot Spurs-sekstenmeteren og dunket ballen i venstre hjørne, en nådeløs utnytting av dovendyraktig sløvhet fra Tottenhams nummer elleve.

Det ble ikke bedre for «hjemmelaget» på Wembley.

En drøy halvtime var spilt da Monaco gikk opp til 2-0. Spurs-forsvaret klarte ikke klarere et innlegg fra venstre, og Thomas Lemar knallet ballen opp i nettaket bak en sjanseløs Hugo Lloris.

Reduserte, men nei

Tottenham fikk riktignok livlinen rett før pause, men om noen avsnitt kan leser sette den i parentes.

OK, det er ikke bare sveisen til Toby Alderweireld som er ren, det var ogsÃ¥ hodestøtet han satte pÃ¥ corneren i siste minutt – Spurs’ lille hÃ¥p var en scoring limt i nettet bak mÃ¥lvakt Damijel Subasic.

Men, som antydet, tross noen smågode Harry Kane-sjanser kom ikke Tottenham tilbake i denne kampen.

En veldig god «Ut i vår hage»-sketsj fra noen år tilbake beskriver hvordan Atle Antonsens fiktive lag sliter med alt når de plutselig er på en annen bane enn sin egen. Kanskje var det et snev av dette uforklarlige fenomenet vi fikk se da Tottenham hospiterte på Wembley i første runde av Champions League.

fra ONECALL

(Dagbladet): På fredag er det duket for årets måneformørkelse.

Måneformørkelsen faller i år på fullmånen som ligger nærmest høstjevndøgn.

En slik måneformørkelse kommer ikke til å finne sted igjen før i 2024, skriver National Geographic.

- Svakt mørkere eller rødlig

Formørkelen kommer til å være synlig fra hele Norge, men årets kan bli vanskeligere å legge merke til en fjorårets.

- Den vil ikke være så lett å se. Månen vil kun rotere inn i halvskyggen fra jorda, og du vil kunne oppleve at månen blir svakt mørkere eller svakt rødlig. Men det vil ikke oppleves fullt som en skygge, bortsett fra kanskje i en liten ende, sier Vegard Rekaa, astronom og ansvarlig for astronomikursene som holdes på Solobservatoriet til Dagbladet.

Årets måneformørkelse havner altså bare i halvskyggen, sammenliknet med fjorårets, som streifet inn i jordas helskygge.

- Den blir ikke like spektakulær eller fremtredende som formørkelsen i fjor, fordi nøyansene i år er veldig små. Likevel er det et veldig interessant fenomen, men det er litt mer krevende å legge merke til, sier Rekaa.

På sitt sterkeste like før klokka ni i Oslo

Måneformørkelser inntreffer i snitt en til to ganger hvert år.

- Hovedregelen er to ganger, men av og til kan man være uheldig og befinne seg et sted i verden hvor formørkelsen ikke er synlig.

National Geographic skriver at fullmånen som inntreffer nærmest høstjevndøgn kalles for «harvest moon» fordi det ble sagt at den ga bøndene lys slik at de fikk mer tid til å høste avlingene.

Ifølge nettsiden Timeanddate.no, kommer måneformørkelsen til å være på sitt maksimale klokka 20.54 dersom man befinner seg i Oslo.

For Oslo-boere vil formørkelsen vare fram til klokka 22.53.

fra ONECALL

(Dagbladet): En mann i 40-åra er funnet død etter en leteaksjon.

Det melder politiet i Troms på Twitter.

Mannen ble meldt savnet klokka 05.00 i morges etter at han ikke hadde blitt observert siden rundt midnatt i natt. Han skulle ifølge politiet gå fra bydelen Hamna til Stakkevollan, men kom aldri fram.

- Han ble funnet i søksområdet, ved en sti, sier operasjonsleder Eirik Kileng til Dagbladet.

- Det er ikke mistanke om noe kriminelt, men vi etterforsker rutinemessig uventede dødsfall, og mannen vil derfor bli obdusert, legger operasjonslederen Kileng til.

Den avdøde ble funnet av en turgåer i området som operasjonslederen beskriver som et populært turområde.

- Det går en lysløype i nærheten som er mye brukt, og denne veien er mye brukt som snarvei mellom bydelene på Tromsøya, sier operasjonsleder Kileng.

fra ONECALL

• Advarer mot sterke bilder.

(Dagbladet): Søndag åpnet Get-ligaen for Lørenskog og Kongsvinger Knights. Og da sistnevnte lag hadde istrening kun få timer før pucken ble sluppet i Lørenskog ishall, ble det dramatisk for Knights-kaptein Timo Kuuluvainen (32).

Finnen taklet en lagkamerat som falt. Uheldigvis traff skøyta til lagkameraten rett i haka på Kuuluvainen.

- Det var en ulykke og det var uflaks. Haka er et hardt sted, og jeg blødde ikke så mye, på grunn av alt adrenalinet så var det ikke så smertefullt, egentlig, sier Kuuluvainen til Dagbladet.

Kunne vært mye verre

Det var lokalavisa Glåmdalen som først omtalte saken, og avisa skriver at det kunne gått mye verre, hadde ikke Kuuluvainen brukt en nakke- og halsbeskytter på treninga.

Hadde skøyta truffet lenger ned kunne den truffet hovedpulsåra til 32-åringen, og resultatet kunne vært mye verre.

- Jeg hørte jeg var nære hovedpulsåra, men forstod det ikke før jeg så bildet og fyren fra Glåmdalen fortalte meg det.

Etter uhellet gikk Kuuluvainen i dusjen, før han gikk i et møte om den kommende kampen. Så dro han til legen.

- Jeg var aldri redd. Det kan du ikke være. Når slikt skjer, vet du at det ikke er noe seriøst om du kan røre på deg og ikke blør helt sykt. Da vet man at alt er bra, eller i hvert fall vil bli det, forteller han.

- Frustrerende

Ikke overraskende ble finnen anbefalt å droppe serieåpninga mot Lørenskog. Det var ikke aktuelt for kapteinen.

- Man føler som kaptein at man må spille så lenge man kan bevege seg, og være et godt eksempel for resten av spillerne. Vi har et ungt lag, og de er veldig snille mot meg, så det var ikke et alternativ å ikke spille kampen.

Hva som kunne ha skjedd i kampen mot Lørenskog som legen prøvde å stoppe ham fra, vet han ikke. Han vet bare at han måtte spille.

- Jeg fikk noen små smeller i kampen, og jeg vet ikke hva som kunne skjedd. Jeg bare spilte. Det var jo den første kampen i sesongen, og det har allerede vært vanskelig å vente på den. At det skjedde to timer før den kampen, var frustrerende, sier Kuuluvainen.

Vil overraske

Gjennomsnittsalderen på Kongsvinger Knights er 23 år. Det gjør at de trolig har det yngste laget i serien i år, og flere har tippet laget på kvalikplass etter endt sesong. Det er Kuuluvainen fullt klar over.

- Vi er et ungt lag, men man kan alltid overraske i hockey. Man skal jo gå etter seier, og da tenker man ikke på annet. Jeg tror det er en god ting at alle sier vi vil komme sist, for da kan vi bevise det motsatte. Vi må bare spille.

Torsdag spiller laget sin første hjemmekamp for sesongen. Da kommer Frisk/Asker på besøk, et lag som er tippet i øvre halvdel av tabellen.

- Det blir spennende. Jeg håper det kommer mange og ser kampen. Sist hadde vi noen gode øyeblikk mot Lørenskog og ingen store feil, så jeg har høye forventninger. Jeg hører Frisk er et godt lag, og vi er et ungt lag. Men vi har trent hardt her, forteller han.

PS: Resultatet mellom Lørenskog og Kongsvinger ble 6-1.

fra ONECALL

Ordet matkastelov kan bli et ord du hører ofte utover høsten. Siden Frankrike i fjor vår vedtok en lov som forbyr supermarkedene å kaste mat, tar mange til orde for det samme i Norge, blant annet AUF.

Den franske loven pålegger supermarkedene å gi bort usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefor.

I Norge går hver femte handlepose i søpla. Framtiden i våre hender (FIVH) er blant dem som kjører hardt på matkastelov i høst.

- Vi trenger politiske tiltak, sier FIVH-leder i Arild Hermstad.

-Trenger ingen lov

Mens FIVH og minst to politiske partier (Krf og Sp) ivrer for forbud, stritter bransjen imot. Den mener Norge har gode nok rutiner for at ubrukelig mat går til gjenvinning.

- Matsvinnet øker mindre og en avtale mellom matbransjen og fem departementer om varige løsninger er på trappene, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett, næringslivets satsning på å forebygge og redusere matsvinn.

Hun er redd et forslag om en matkastelov kan ødelegge for avtalen. Hun mener også at vi vet for lite om hvordan ordningen fungerer i Frankrike.

Schrøder etterlyser blant annet svar på dette: Hvordan fungerer de franske matsentralene? Blir maten faktisk spist? Hvor mye av maten går til dyrefor? I hvor stor grad håndheves loven? Får butikkene bøter om de kaster?

Ikke forberedt

Norge er ikke forberedt på hva loven vil innebære, rent praktisk, mener Matvett,

- Å innføre en matkastelov uten at man har et mottaksapparat, blir som å forby biler i byen uten å ha busser og trikker klare, sier Schrøder, og minner om at Frankrike har 100 matsentraler, mens Norge har en sentral.

- Selv om vi får matsentraler i de store byene, risikerer vi en opphopning av mat i distriktene. Hvis maten til slutt må kastes, flytter vi bare problemet, sier Schrøder.

Arbeidet med bransjeavtalen og manglende mottaksapparat for overskuddsmat er matbransjens hovedargumenter for å gå imot en lov.

Mange bekker små

Da den franske loven ble vedtatt i fjor, kalte Schrøder den «et veldig bra og spennende tiltak», men tok forbehold om hvordan bransjen som helhet ville stille seg. Bransjen landet altså på et nei.

- Det hjelper ikke at de største supermarkedene ikke får kaste. Problemet er mye mer omfattende, sier Schrøder.

Bedre kjøletemperaturer, bedre datomerking, systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet og økt salg av «uperfekt» frukt og grønt vil mer effektivt hindre at store mengder mat havner i søppelkassa, mener bransjen.

Felles nordiske regler for kjøletemperaturer i butikk er blant virkemidlene det arbeides med i et nordisk prosjekt.

- Bransjen øker samarbeid fremfor regulering og har fokus på å lande en bransjeavtale om matsvinn med myndighetene der hele verdikjeden er representert, sier Schrøder.

Baner vei

En matkastelov vil gjelde supermarkeder og matindustrien, ikke husholdningene. Dette til tross for at forbrukerne står for 67 prosent av all matkasting, mens industrien og dagligvarehandelen står for de resterende 36 prosentene.

Framtiden i våre hender ser ingen motsetning mellom en forpliktende avtale mellom matbransjen og myndighetene og en matkastelov.

- Politiske tiltak må til. Først da vil det skje noe, sier Hermstad i FIVH.

- Hvis politikerne viser at de gjør noe, vil det også gi signaleffekt til forbrukerne, sier han.

FIVH ønsker å gå lenger enn den franske loven. En norsk matkastelov bør ikke åpne for at maten skal gå til dyrefor, mener organisasjonen.

FIVH mener vi også må passe oss for å innføre så gode avfallsordninger at matsvinnet øker. Biogassgjenvinningen i Oslo er et supert tiltak, men bør likevel følges nøye.

- Det kan bli lett å tenke at det er greit å kaste mat, for det blir jo energi likevel, sier Hermstad.

Kundene skaper matsvinn

Det kastes mat i nesten hvert eneste norske hjem.

Tre grupper nordmenn kaster aller mest, viser en undersøkelse utført for Fremtiden i våre hender nylig.

Vi må gå i oss sjøl, også når vi er i butikken, mener Anne Marie Schrøder.

Vi kniper av bananer vi ikke vil ha, tar konsekvent melkekartongen med lengst holdbarhet og legger fra oss kjølevarer utenfor kjøledisken om vi ombestemmer oss.

- Mye handler om samarbeid. Vi må bevisstgjøre kundene på at mat som velges bort, blir dårlig. Små endringer i hvordan vi oppfører oss i butikken kan bety mye totalt, sier hun.

fra ONECALL

(Dagbladet): En mann (31) er dømt til åtte års fengsel i Oslo tingrett for å ha påført sin fire uker gamle datter kragebeinsbrudd, kraniebrudd og omfattende varige hjerneskader.

Barnets mor (25) er dømt for å ikke ha tatt med den livstruende skadde jenta til legevakta før etter halvannet døgn. Hun dømmes til ti måneders fengsel, men seks av disse gjøres betinget. Hun får fradrag for 115 dager i varetekt.

I dommen beskrives jentas tilstand nå slik:

«Hun er økende spastisk, og har ikke viljestyrte bevegelser. Hun reagerer på lys og lyder, men det er usikkert hvordan hun fortolker inntrykkene. Hun har nesten ikke hatt hodeomkretsutvikling siden skadetidspunktet. Hjernen har ikke utviklet seg; tvert i mot viser fremlagte bilder at store deler av hjernebarken har forsvunnet og er blitt erstattet med væske (uttalt hjernesvinn)».

«Shaken baby syndrome»

Den rettsoppnevnte sakkyndige forklarte i retten at barnet i dette tilfellet har alle de tre typer av hodeskader som er karakteristisk ved «Shaken baby syndrome».

I dommen er det oppsummert slik:

«Skallebruddet og blodansamlingene utenpå venstre øye og i underhuden ved siden av øyet tyder på at barnet har vært utsatt for stump vold med ett eller flere direkte treff mot venstre side av hodet/venstre øye. Kravebensbruddet skyldes stump vold som ved støt/slag/grep mot høyre skulder. Slike brudd kan ses hos barn som har vært utsatt for filleristing, der barnet holdes i fast grep rundt overkroppen og grep rundt skulder er årsak til bruddet.»

I en rekonstruksjon og overfor retten forklart 31-åringen at skaden oppsto da han kom borti jenta med albuen i søvne. Retten tror ikke på forklaringen.

- At han i sovende tilstand skal ha gjort en så voldsom og hard bevegelse med armen som det han viste under rekonstruksjonen, er svært lite trolig. Det er videre uforståelig hvorfor tiltalte ikke umiddelbart tok med seg jenta til lege dersom det virkelig hadde vært tale om en reell ulykke, heter det i dommen.

Mannen anker dommen.

- Min klienten er uenig i rettens bevisvurdering, og han er skuffet over at retten har sett bort fra forklaringen hans. Han har allerede bestemt seg for at dommen vil bli anket, sier forsvarer Thomas Randby, advokat i Advokatfirmaet Elden, til Dagbladet.

I affekt

Retten legger til grunn at voldshandlingen trolig skjedde i affekt, men presiserer at det ikke fritar for straff. Retten mener et sannsynlig scenario er at det har skjedd etter at barnet har skreket.

- Tiltalte har kommet i sterk affekt over barnet på grunn av søvnmangel og antakelig irritasjon for at ektefellen hadde forlatt leiligheten uten å ta med seg datteren, heter det i dommen.

- Allmennmenneskelig plikt

Foreldreparet kommer opprinnelig fra Somalia. Den tiltalte barnefaren har bodd i Norge i 11 år, og er norsk statsborger. Barnets mor kom først til Norge før de giftet seg i 2013. Hun er skoleelev, og går blant annet på norskopplæring.

Barnets mor forklarte i retten at mannen nektet henne å ta med jenta til legevakta. Barnet ble alvorlig skadet mens mor var i et møte hos Nav på Sagene i Oslo på morgenen 5. januar i år. I retten la hennes forsvarer Hilde Marie Ims vekt på at hun hadde begrensede muligheter til å få datteren til lege uten mannens godkjennelse. Tingretten mener hun uansett hadde en handleplikt.

- Å gjøre alt som står i ens makt for å få øyeblikkelig medisinsk tilsyn med et så skadet barn som dette, er en allmennmenneskelig plikt, heter det i dommen .

Retten legger blant annet vekt på at mannen ved flere anledninger forlot leiligheten, og at hun da kunne tatt henne til legevakta.

Barnet vil trolig aldri kunne verken gå eller sitte oppe, og trolig heller ikke snakke.

Jenta og foreldreparet bodde sammen i en leilighet på Sandaker i Oslo.

fra ONECALL

13. september skreiv Matilde Angeltveit eit innlegg mot ei fosfatgruve som er planlagd i Larvik. Ho har rett i at det er lurt å spara på fosfor, bruka næringsstoff opp att, og at gruver bør skåna naturen so langt som råd, og gagna lokalsamfunnet.

Men synet hennar på fosfor er diverre utdatert – slik trudde me det var for fem-seks år sidan, men nyare forsking teiknar eit anna bilete. Det er nok fosfor i verda, men 70 % av ressursane ligg i Marokko og Marokko-okkuperte Vest-Sahara. Oppstår det fosformangel i vår levetid, er det av di nokon tener seg rike på å selja lite og dyrt, ikkje av di det ikkje finst fosfor å få tak i.

Gjenbruk er, som Matilde seier, måten me kan sikra at me har nok fosfor til å gjødsla åkrane våre i framtida. I dag er både konvensjonelt og økologisk landbruk dårlege på denne biten.

Når me et, vil mesteparten av fosforet i maten enda opp i kloakken. Fosforet i maten kjem frå jorda i åkeren, og då vert det mindre att i åkeren. Dette er uavhengig om maten er konvensjonelt eller økologisk dyrka.

Skilnaden på økologisk og konvensjonelt landbruk er kor fosforgjødsla kjem frå. I konvensjonelt kjem det frå gruver og husdyr, i økologisk frå husdyr. Begge delar ender opp i kloakken, begge deler bryt fosforkrinslaupet.

Bruk av hønsegjødsel til grønsaksdyrking let oss eta både kylling og kålrot av same fosforressursen. Bruk av kumøk i korndyrking let oss eta både biff og brød. Ved å bruka ein større del husdyrgjødsel, kan me gjera fosforbruken vår meir effektiv, men når me har ete maten, er fosforet like tapt som om det berre vart nytta mineralgjødsel.

Skal me kunna nytta fosfor opp att, må me gjera fosforet i kloakken om til gjødsel. Me må utvikla måter å nytta menneskegjødsel på som ikkje gjer folk sjuke, spreier vanskeleg nedbrytbare medisinske og hygieniske produkt eller fører til opphoping av giftstoff i jorda. Her ligg løysinga, men me har mykje me må læra oss!