bilindustrien

fra Talkmore

Det er tre år siden jeg ble ferdig utdannet lege. I perioden har jeg jobbet både på vestlandet og østlandet, jeg har fullført turnustjenesten, og jeg har blitt far. Mer enn en gang har jeg også angret på valget om å bli lege. Møtet med pasientene er alt jeg hadde forestilt meg på forhånd – spennende, givende og utfordrende. Dessverre hadde jeg aldri kunnet forestille meg omfanget av papirarbeid, byråkrati og politikk før jeg selv kom ut i jobb på sykehusene.

Kort sagt er helsevesenet annerledes enn jeg trodde. Jeg har forstått at man har kommet veldig langt når det gjelder å behandle og helbrede sykdommer. Jeg har også begynt å forstå at det å behandle sykdommer i stor grad er et prioriteringsproblem – et økonomisk og politisk problem vel så mye som et medisinsk.

Som lege ønsker jeg å gi alle pasientene mine den beste behandlingen som finnes. Dessverre har jeg hverken tid eller ressurser til å gjøre akkurat det, og jeg blir redusert til å gjøre så godt jeg kan. Som turnuslege har jeg stått alene i et akuttmottak og håndtert alvorlig syke pasienter. Jeg har gjort visittarbeid alene fordi erfarne assistentleger og overleger har måttet løpe til andre forpliktelser ved poliklinikk eller operasjoner. Ressursene strekker ikke til arbeidsoppgavene.

Derfor kommer jeg ofte til kort med den tiden jeg har til rådighet. Jeg har sjelden mulighet til å gi pasientene den tiden og oppmerksomheten de burde ha hatt. Jeg har sjelden tid til å gjøre jobben så godt som jeg hadde ønsket. Jeg har i perioder jobbet overtid hver eneste dag fordi jeg har ønsket å gjøre det lille ekstra som skal til for å gi pasienten en god opplevelse. Min erfaring er at det pasienten husker best, er at jeg tar meg tid til å grundig forklare hva som skal skje fremover. Og det at jeg tar meg tid til å forklare hvilke medisiner pasienten skal ta hjemme oppleves like viktig som kvaliteten av behandlingen under selve sykehusoppholdet.

• Les også «Hvem har ansvaret for deg når du ligger på operasjonsbordet?»

I mitt første år som lege ble det opprettet en tilsynssak på meg og min behandling av en pasient. En tilsynssak opprettes hvis en pasient klager på behandling man har fått av et helsepersonell. Kort sagt kan jeg si at pasienten fikk riktig behandling, men dessverre ikke tilstrekkelig informasjon. Og jeg forstår godt at pasienten klaget.

Selv om fylkeslegen konkluderte med at det ikke var gjort noe klanderverdig rent juridisk, skulle jeg ønske at jeg hadde handlet annerledes og gitt pasienten den informasjonen man burde kunne forvente.

Problemet er bare at om situasjonen hadde oppstått igjen, er det mulig at jeg ville vært tvunget til å gjøre akkurat det samme. Sannsynligvis med samme resultat. Jeg vet godt at informasjon er vel så viktig som behandling, men jeg har ikke har tid til å gjøre jobben bedre. Feilen skjedde omtrent 12 timer inn i en 19-timers vakt, midt i en 76-timers arbeidsuke. Dette er ikke en unnskyldning, men en forklaring. Feil er noe sykehusleger skal snakke åpent om og lære av.

Helsevesenet er blitt så ufattelig presset på tid. Byråkratiet og papirarbeidet øker. Arbeidsoppgavene har blitt flere. Det blir færre til å løse oppgavene, og innsparingene gjøres ved at man skal løpe fortere. Dette gjelder alle grupper i helsevesenet, men legene er særlig sårbare.

Vi har allerede unntak fra arbeidmiljøloven som gjør at vi kan ha (og ofte har) vakter på 19 timer, og vaktuker på over 60 timer er ikke uvanlig. Som nyutdannet lege er jobben svært utfordrende. Selv når jeg er helt uthvilt kommer jeg i situasjoner hvor jeg faglig er på tynn is, hvor jeg må improvisere og gjøre så godt jeg kan.

Jeg tar på ingen måte lett på ansvaret jeg har for mine pasienter. Samtidig vet jeg at jeg gjør en dårligere jobb i time 72 enn jeg gjør i time 32 i en lang arbeidsuke, og det er uunngåelig at det gjøres flere feil med en slik arbeidsbelastning.

Grunnen til at vi tidvis jobber arbeidsuker på 60 timer er at det må til for å få sykehusenes drift til å gå rundt. Heldigvis har jeg avspaseringsdager uken etter for å hente meg inn igjen etter krevende arbeidsperioder.

Det er ikke som arbeidsgiveren Spekter forsøker å gi inntrykk av, at jeg kan si nei til å jobbe lange vakter eller 60-timersuker. Det er heller ikke slik at jeg krever friuker.

Det er arbeidsgiver som legger opp arbeidsplanen, og de legger inn friuker fordi både ledelse og leger ønsker å få til hele uker med alminnelig avdelingsarbeid – slik at du som pasient skal kunne møte samme lege hver dag. Disse hele ukene vil Spekter nå fjerne.

Spekter vil også fjerne begrensingene på hvor tett 60-timersuker kan legges. Fra de sykehusene denne typen arbeidstidsplanlegging er innført, vet vi at hensikten er å spare penger på å la leger selv jobbe inn ferie, kurs og foreldrepermisjoner. Jobben som lege er allerede utfordrende uten at våre arbeidsvilkår nå skal forringes ytterligere.

Får Spekter det som de vil gjør de meg ikke bare til en dårligere lege, de gjør meg også til en dårligere ektemann og en dårligere pappa. Det at jeg er lege betyr nemlig ikke at jeg vil forsake et alminnelig familieliv. Og det bekymrer meg at en offentlig arbeidsgiver ikke virker å bry seg om sine ansattes velferd overhodet.

Jeg vil oppfordre de som vurderer en karriere som lege å tenke over hva man er villig til å ofre. Selv om jeg til tider har angret på valget er jeg trygg på at yrket er riktig for meg. Får Spekter det som de vil er jeg redd at prisen for å være sykehuslege er mere enn hva jeg ønsker å betale.

For jobben som lege blir vond når jeg må velge mellom velferden til mine pasienter og velferden til min egen familie.

Jeg skammer meg ikke over å si at jeg ønsker å prioritere familien. Fremtidens sykehus fortjener uthvilte leger som også har overskudd på hjemmebane.

Det sykehuset er jeg villig til å streike lenge for.

fra Talkmore

(Dagbladet): Tina Jørgensen-saken ble i dag henlagt av Riksadvokaten, og de fire mennene som var siktet ble fullstendig renvasket.

- Selv om det er en annen henleggelseskode enn i vår innstilling, er vi enig i realiteten: At det ikke hefter noen mistanke ved de fire, sa politiadvokat Herdis Traa på en pressekonferanse i Stavanger kl. 11.

Saken var ferdig etterforsket i slutten av juli i år, og ble da sendt over til Riksadvokaten for endelig påtaleavgjørelse. Politiet og statsadvokatens innstilling var «etter bevisets stilling». Riksadvokaten konkluderte med at det var riktig å konkludere med «intet straffbart forhold anses bevist». I avgjørelsen deres heter det:

«Når riksadvokaten begrunner henleggelsen med intet straffbart forhold anses bevist fremfor det mer tradisjonelle bevisets stilling, som foreslått av politiet og statsadvokaten, skyldes det et behov for å tydeliggjøre at det nå ikke hefter mistanke mot noen av de fire som har vært siktet i saken.

Opplysningene har vært grundig etterforsket gjennom flere avhør av de siktede, en rekke vitneavhør, databeslag, innhenting av legejournaler, rettspsykiatrisk vurdering av nr 4 mv. Slik saken nå foreligger opplyst taler bevisene med styrke mot at de siktede har begått drapet, eller har medvirket til det.»

- Utfordrende

Bjørn Kåre Dahl, leder for personseksjonen i Stavanger-politiet, sier målet deres i saken har vært å sjekke informasjonen de fikk inn eller ut av saken.

- Det var ganske utfordrende. Det er en sak som har vært mye omtalt tilbake siden det skjedde i 2000. Arbeidet har tatt tid, og har vært veldig krevende, sa Dahl på pressekonferansen.

Advokat Olav Sylte, som forsvarer en av de nå renvaskede mennene, sier de ønsket at Riksadvokaten skulle bruke henleggelseskoden «intet straffbart forhold anses bevist».

- Riksadvokaten har vurdert at «intet straffbart forhold» har skjedd, og saken er ikke henlagt på «bevisets stilling», som er det vanlige. Dette er tilsier at denne saken hele veien har hatt sin rot i psykiatri, og savner rot i virkeligheten. Vi har sagt hele tiden at dette kommer til å bli henlagt, og nå har vi fått den avgjørelsen fra Riksadvokaten vi ønsket oss, «intet straffbart forhold», sa Sylte til Dagbladet tidligere i dag.

Fullstendig renvaskelse

Advokat Thomas Randby i advokatfirmaet Elden sier hans klient er svært lettet over Riksadvokatens avgjørelse.

- Han er ikke minst lettet over at Riksadvokaten har anvendt en begrunnelse som innebærer en fullstendig renvaskelse av ham. Saken har vært som et sammenhengende mareritt for ham, sier Randby til Dagbladet.

Han sier det vil være høyst aktuelt for klienten å fremme et erstatningskrav for uberettiget straffeforfølging.

- Det handler om tiden de satt i varetekt, men ikke minst en oppreisning for den totale belastningen, ikke minst gjennom en rekke medieoppslag der min klient er blitt hengt ut som gjerningsmann, sier Randby.

De fire mennene fra Lyngdal ble siktet i saken i september i fjor etter at en tipser overleverte et lydopptak til politiet. Der fortalte en av mennene som ble siktet at han og de tre andre var under bybrua i Stavanger natta Jørgensen ble drept, og at en av dem drepte den unge kvinnen. Lydopptakmannen har stått ved sin forklaring, mens de tre andre har nektet tilknytning til saken.

Det er ingen aktiv etterforskning i den snart 16 år gamle saken nå. Men Bjørn Kåre Dahl sier:

- Vi har ikke gitt opp å løse Tina-saken.

20 år gamle Jørgensen forsvant sporløst 24. september 2000. En drøy måned senere ble liket ved en tilfeldighet funnet i en dreneringskum på parkeringsplassen ved Bore kirke på Jæren.

fra Talkmore

Dommen falt i Berlin i dag.

Chileneren tilsto drapet i retten, men hevdet han mistet kontrollen under en heftig krangel med Sand, som han hadde innledet et forhold til, skriver NTB.

Han var påvirket av rusmidler da han utførte gjerningene.

36-åringen fra Mandal ble drept med sju knivstikk natt til 3. juni 2015 i et kunstgalleri i bydelen Wedding i Berlin.

Kameraten skjulte spor

Hovedmannens tidligere kamerat har tilstått at han hjalp til med å skjule spor. De to gjemte liket i et sideværelse i galleriet, la nytt gulvbelegg og malte veggene for å dekke over blodspor.

Flere dager etter drapet la de to liket i en trillekoffert som ble kastet i elven Spree, der den ble funnet av forbipasserende.

Aktor hadde bedt om sju års fengsel for chileneren og seks måneder for den medtiltalte.

Vil ha strengere straff

Dommen er altså i tråd med aktors påstand når det gjelder hovedmannen.

Patrick Lundevall-Unger, bistandsadvokaten for Sands familie, har tidligere gjort det klart at han mener sju års fengsel er for lite og vil vurdere å anke dersom dommen blir i tråd med aktors påstand.

Han mener mannen ikke handlet i affekt og at han hadde flere muligheter til å vurdere handlingen.

Chileneren rømte i fjor sommer til Mexico, men ble pågrepet i august samme år. I mars i år ble han utlevert til Tyskland.

Ble funnet i koffert

Lene Sand ble funnet den 13. juni i fjor, da en mann trakk i land en koffert som fløt i elva Spree.

Da han åpnet den første, fant han nok en koffert – og inne i den lå den døde kvinnen.

Sands familie har tidligere sagt følgende i en melding:

«Vår skjønne unike Lene har brått og brutalt blitt revet fra oss. Hun var en vidunderlig sjel som vil bli savnet av mange. Vi er i sjokk og ber om forståelse for at vi trenger tid og ro til å ta vare på hverandre i sorgen».

Sand var fra Mandal, men hadde de siste årene reist mye verden rundt, blant annet som backpacker til Mexico, Guatemala og India.

(NTB/Dagbladet)

fra Talkmore

(Dagbladet): Siktelsene mot de fire mennene som i fjor ble pågrepet og siktet for å ha drept Tina Jørgensen (20) i september 2000, er henlagt, bekrefter politiet i Stavanger. De involverte ble informert i dag tidlig.

Forholdene er henlagt som «intet straffbart forhold anses bevist».

- Riksadvokaten har vurdert at «intet straffbart forhold» har skjedd, og saken er ikke henlagt på «bevisets stilling», som er det vanlige. Dette er tilsier at denne saken hele veien har hatt sin rot i psykiatri, og savner rot i virkeligheten. Vi har sagt hele tiden at dette kommer til å bli henlagt, og nå har vi fått den avgjørelsen fra Riksadvokaten vi ønsket oss, «intet straffbart forhold», sier advokat Olav Sylte, som forsvarer en av mennene, til Dagbladet.

- Behov for å tydeliggjøre

Saken var ferdig etterforsket i slutten av juli i år, og ble da sendt over til Riksadvokaten for endelig påtaleavgjørelse. Politiet og statsadvokatens innstilling var «etter bevisets stilling». I Riksadvokatens avgjørelse heter det:

«Når riksadvokaten begrunner henleggelsen med intet straffbart forhold anses bevist fremfor det mer tradisjonelle bevisets stilling, som foreslått av politiet og statsadvokaten, skyldes det et behov for å tydeliggjøre at det nå ikke hefter mistanke mot noen av de fire som har vært siktet i saken.

Opplysningene har vært grundig etterforsket gjennom flere avhør av de siktede, en rekke vitneavhør, databeslag, innhenting av legejournaler, rettspsykiatrisk vurdering av nr 4 mv. Slik saken nå foreligger opplyst taler bevisene med styrke mot at de siktede har begått drapet, eller har medvirket til det.»

Startet med lydopptak

De fire mennene fra Lyngdal ble siktet i saken i september i fjor etter at en tipser overleverte et lydopptak til politiet. Der fortalte en av mennene som ble siktet at han og de tre andre var under bybrua i Stavanger natta Jørgensen ble drept, og at en av dem drepte den unge kvinnen. Lydopptakmannen har stått ved sin forklaring, mens de tre andre har nektet tilknytning til saken.

Advokat Sylte har flere ganger sagt at det ikke har vært noen grunn til å tro på det som kommer fram i opptakene, og at det har vært et forvrengt bilde av virkeligheten.

De sakkyndige i saken konkluderte med at mannen hadde falske minner. Samtidig kom det kritikk fra Den rettsmedisinske kommisjon mot grunnlaget for denne konklusjonen.

De fire ble løslatt etter tre uker i varetekt, fordi det var tvil om bevisene mot dem. Siktelsene ble opprettholdt, men er nå altså henlagt.

Lettet etter fullstendig renvaskelse

Advokat Thomas Randby i advokatfirmaet Elden sier hans klient er svært lettet over Riksadvokatens avgjørelse.

- Han er ikke minst lettet over at Riksadvokaten har anvendt en begrunnelse som innebærer en fullstendig renvaskelse av ham. Saken har vært som et sammenhengende mareritt for ham, sier Randby til Dagbladet.

Han sier det vil være høyst aktuelt for klienten å fremme et erstatningskrav for uberettiget straffeforfølging.

- Det handler om tiden de satt i varetekt, men ikke minst en oppreisning for den totale belastningen, ikke minst gjennom en rekke medieoppslag der min klient er blitt hengt ut som gjerningsmann, sier Randby.

20 år gamle Jørgensen forsvant sporløst 24. september 2000. En drøy måned senere ble liket ved en tilfeldighet funnet i en dreneringskum på parkeringsplassen ved Bore kirke på Jæren.

Odd Rune Torstrup , en av de fire forsvarerne i saken, skriver følgende i en e-post til Dagbladet:

- Vår klient er orientert om at saken er henlagt. Hans reaksjon på dette kan jeg ikke kommentere under henvisning til advokaters taushetsplikt. Fra min side tar jeg Riksadvokatens avgjørelse til etterretning . Ytterligere kommentarer vil ikke bli gitt.

Det var Rogalands Avis som først meldte om henleggelsen.

Politiet i Stavanger har varslet en pressekonferanse kl. 11.

fra Talkmore

(Dagbladet): Mandag formiddag rapporterer engelske Daily Mirror at Premier League-spilleren Pape Souaré skal ha vært involvert i en frontkollisjon på motorveien i England.

Hendelsen skal ha skjedd i går. Daily Mirror mener å vite at Crystal Palace-backen ble fraktet til sykehus i et ambulansehelikopter og at skadene heldigvis ikke er livstruende.

Avisen omtaler det som en skrekkulykke og har publisert et bilde av en Mercedes som skal tilhøre 26-åringen hvor taket er borte. En av Dagbladets lesere har kommentert at dette kan skyldes at hjelpemannskaper har fjernet det.

Souré flyttet til London etter overgangen fra franske Lille i fjor.

fra Talkmore

(Dagbladet): Tusenvis av spanjoler protesterte i helgen mot tyrefekting i Madrids gater.

Demonstrasjonen kom som en støttemarkering til de regionale politikerne i Castilla y Leon, som brukte sommeren på å gjøre drap av okser ulovlig på festivaler i området.

Demonstrantene holdt ifølge avisa The Guardian opp plakater med budskap som «Tyrefekting, et studie i ondskap» og «Tyrefekting, en nasjonal skam».

Tyrefekting har århundrer med tradisjon i Spania, og står spesielt sterkt i rurale strøk.

- Nasjonal skam

En talsperson for partiet mot mishandling av dyr, PACMA, forklarte til The Guardian at det nå er på tide å «gjøre slutt på tyrefekting».

- Okser føler og okser lider, fortalte én demonstrant til den engelske avisa.

- Tyrefekting er en nasjonal skam, og dersom det representerer Spania på noe vis, så er ikke jeg spansk, sa en annen.

- Jeg mener våre lover må forhindre tortur av dyr for underholdningens skyld, uttalte en tredje demonstrant.

Nedgang

Debatten rundt tyrefekting har blusset kraftig opp i Spania den siste tiden, spesielt etter landet fikk sin første pro-tyrefekting lobby i fjor. Okse-produsenter, matadorer og tilhengere av tyrefekting, såkalte «aficionados», utgjør lobbygruppen.

Det har også vært en rekke demonstrasjoner til fordel for tyrefekting i Spania i det siste, blant annet i storbyen Valencia, landets tredje største by.

Ifølge den spanske avisa El Pais ble det arrangert 1736 tyrefektinger i Spania i 2015. Det var en nedgang på 132 fra året før.

fra Talkmore

Alle kjenner noen som har hatt slag, og alle kjenner noen som på et eller annet tidspunkt blir rammet. Et slag kan i løpet av sekunder snu opp og ned på livet til den rammede og de pårørende rundt.

Ingen hjerneslag er like. Utfallene varierer og derfor blir konsekvensene ulike: Afasi (språkforstyrrelser), synsvansker, lammelser, angst, depresjon og kognitiv svikt. I sum kan vi oppsummere slik: Om lag 15–16000 mennesker i Norge rammes hvert år av slag, som i tillegg til å være den viktigste årsaken til alvorlig funksjonshemning også er den tredje vanligste dødsårsaken og den vanligste årsaken til langvarig institusjonsomsorg.

På vegne av de slagrammede, personer med afasi og pårørende har vi ti utfordringer til politikerne:

1. Øk forskningsinnsatsen: Hjerneslagområdet har lenge vært et forsømt forskningsområde. Innsatsen i Norge utgjorde for noen år siden elleve prosent av forskningen på hjertesykdommer og to prosent av kreftforskningen. Som det påpekes i NOU 2015:17 Først og fremst, er slag en sykdom som krever store ressurser. Men med de muligheter som finnes innenfor diagnostikk og behandling, vil en intensivert forskningsinnsats og en styrking av fagmiljøene være av stor betydning. Derfor må innsatsen styrkes og myndighetene må legge fram en opptrappingsplan.

2. Lag nasjonal plan for CT-skannere og styrk den prehospitale tjenesten: Hjerneslagbehandling er avhengig av god organisering. CT-skannere i prehospital tjeneste – slik som det foregår forsøk med i slagambulanse i Østfold – økt tetthet av CT-skannere kombinert med teleslag – eksempelvis slik vi har fått ved Sjukestugu i Hallingdal – og flere som tilbys trombektomi (blodproppfisking), vil forbedre akuttbehandlingen betydelig.

3. Etabler screeningløsning for atrieflimmer: Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneinfarkt, og infarkt hos pasienter med flimmer er assosiert med høyere mortalitet og lavere funksjonsnivå enn andre typer hjerneslag. Ca. en tredjedel av slagene – opp mot 5000 – kan være forårsaket av flimmer. En stor andel av disse kan forebygges med behandling av blodfortynnende medisiner. Atrieflimmer gir i mange tilfeller ingen symptomer, men gjennom et tilbud om screening for flimmer hos personer over 65 år vil en identifisere flere og enkelt starte opp med forebyggende medisin.

4. Gi bedre rehabiliteringstilbud: Det er store geografiske variasjoner i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Mange kommuner har begrenset, eller ikke tilgang, til nødvendig fagkompetanse som inngår i moderne slagrehabilitering, deriblant for kognitive vansker og afasi.

5. Skaff flere logopeder og synspedagoger: En av fire slagrammede rammes av afasi. Mange av disse møter et svært mangelfullt logopedtilbud i kommunene. Dårlig logopeddekning og lav intensitet i oppfølging er en del av hverdagen for en svært utsatt gruppe.

Seks av ti slagrammede får synsvansker etter et hjerneslag. Rehabiliteringstilbudet for disse og oppfølgingen de får varierer og er ikke god nok. En årsak er at det er for få synspedagoger.

6. Øk oppmerksomheten på psykisk helse: Psykiske utfordringer og komplikasjoner forkommer ofte etter hjerneslag: Angst hos rundt 30 prosent, depresjon hos rundt 40 prosent og generell tretthet (fatigue) hos opp mot 70 prosent. Det er behov for økt oppmerksomhet på dette, og blant annet må tilbud om psykologtjeneste i alle kommuner må sikres gjennom lov/forskrift.

7. Gi bedre pårørendestøtte og -oppfølging: De fleste slagpasienter rehabiliteres i dag i hjemmet. En svensk studie viser at partnerne til slagpasienter får langsiktig nedsatt livskvalitet.

Situasjonen for pårørende må gjennomgås, og det må iverksettes tiltak for å følge opp disse. Det er viktig at de pårørende forberedes på den nye hverdagen. Retten til omsorgslønn må styrkes fordi det er store ulikheter mellom kommunene. Vi må også få bedre permisjonsordninger som gjør at færre ender med sykemelding.

8. Iverksett tiltak for å få flere tilbake i arbeidslivet: Selv om de fleste som får hjerneslag er i pensjonistalder, er det likevel viktig å ta tak utfordringene til slagrammede i yrkesaktiv alder. Førsteamanuensis i sykepleievitenskap på Høgskolen i Hedmark, Randi Martinsen, peker på at unge sliter med å komme tilbake i jobb, har problemer med å mestre familielivet, og at oppfølgingen i kommunene er for dårlig. For dem som i tillegg er afasirammet, øker utfordringene ytterligere.

Ifølge Nav blir ca. 600 uføre hvert år som følge av slag. Når antall uføre med hjerneslag i perioden 2004–2013 har holdt seg stabilt, er det grunn til å spørre hvorfor antallet ikke har gått ned når behandlingen har blitt bedre. Kan det bety at rehabiliteringen og oppfølgingen ikke er god nok?

9. Få alle unge ut av sykehjem: Stortinget har siden siste halvdel av 1990-tallet gitt en rekke pålegg om at unge funksjonshemmede skal ut av eldreinstitusjoner, og dette var en målsetting som skulle nås innen 2005.

I juni innhentet LHL Hjerneslag tall fra Helsedirektoratet som viser at det i 2015 bodde 122 personer i alderen 18–49 år på sykehjem, og at 20 av disse bodde der mot sin vilje. Dette er uholdbart.

10. Bygg ned forskjellene mellom kommunene og i spesialisthelsetjenesten: Som vi har vist på mange områder, er det store forskjeller i kommunens tilbud og det er også forskjeller og mangler i spesialisthelsetjenesten.

Vi blir kontaktet av slagrammede og personer med afasi som takker oss for at de har organisasjoner som står på og ivaretar deres interesser. Når partiprogrammene for kommende stortingsperiode er klare vil vi gjerne dele den æren med Erna, Siv, Jonas og de andre partilederne ved å si: Vi står sammen slik at dere skal få en enklere hverdag, og vi skal gjøre det vi kan for å forebygge hjerneslag og at utfordringene knyttet til slag og afasi reduseres.

fra Talkmore

I forsvarsdebatten er det flere som fortsatt hevder at de nye kampflyene F-35 ikke styrker forsvaret av Norge og at flyets stealth og evne til bakkeangrep først og fremst har verdi i utenlandsoperasjoner. Realiteten er den motsatte. Den viktigste oppgaven til norske kampfly er å sikre kontroll med norsk luftrom. Slik skal de bidra til å avskrekke, og i verste fall stoppe, et angrep på Norge, og sikre at vi er i stand til å ta imot alliert hjelp.

Alle er enige om at denne oppgaven er viktig, men flere mener at den kan løses med langt færre eller enklere fly. De siste årene er det introdusert ny teknologi i våre nærområder, som i praksis kan stenge deler av norsk luftrom for dagens norske og allierte fly. Denne nye teknologien inkluderer ikke bare nye og mer avanserte kampfly, men også nye typer strategisk luftvern. Dette er systemer som kan monteres på kjøretøy eller skip og har raketter med en rekkevidde på flere hundre kilometer, støttet av kraftige radarer. Det er allerede i dag mulig for et slikt rakettbatteri, plassert langt utenfor våre grenser, å skyte ned alt som beveger seg i kritiske deler av vårt luftrom. Et enkelt rakettbatteri plassert på et fartøy kan i fremtiden hindre oss i å få kontroll med norsk luftrom og gjøre det svært vanskelig å forsvare Norge.

Dette er grunnen til at F-35, i tilstrekkelig antall og med riktige våpen, blir avgjørende for vår evne til å håndtere hele konfliktspekteret. I kombinasjon med andre systemer bidrar stealth til at en motstander ikke kan bruke avansert luftvern som et effektivt pressmiddel. Om vi sender frem fartøyer eller bakkestyrker for å håndtere en krise, vil vi kunne beskytte og støtte disse fra lufta med informasjon og tilpasset ildstøtte, uansett hvilket luftvern som settes opp mot oss. Norges handlefrihet styrkes dermed betydelig ved at norske beslutningstakere både vet hva som skjer og kan gjøre noe med det.

Om det i verste fall bryter ut en konflikt, vil avanserte våpen på F-35, som det norskutviklede missilet JSM, gjøre at Forsvaret kan slå til mot slikt luftvern både på land og på havet. Om vi er innenfor disse våpnenes rekkevidde, er de innenfor vår. At Norge har denne evnen, gjør at det blir vanskeligere å bruke militære pressmidler mot oss. Noe av det viktigste et militært forsvar bidrar til, er å unngå at en konflikt bryter ut. Tilstrekkelig militær evne vil bidra til at en potensiell motstander velger å avstå fra å angripe.

Enkelte hevder at F-35 gjør oss enda mer avhengige av Nato. I virkeligheten er det motsatt. Uten de egenskapene F-35 gir oss blir vi helt avhengige av våre Nato-allierte for å få kontroll i vårt eget luftrom. Om luftrommet først er lukket av en motstander, så må våre allierte kjempe seg gjennom dette for å komme oss til unnsetning. Evnen til å håndtere kriser på egenhånd i våre nærområder vil derfor bli sterkt redusert uten et fullverdig, moderne kampflyvåpen.

Vi er nå på vei inn i en periode der kampflyvåpenets operative evne vil bli midlertidig svekket fordi vi skal skifte ut gamle fly med nye. Det er i stor grad de samme flygerne og teknikerne som skal fly og drifte både de gamle og de nye flyene. I denne overgangsperioden vil vi derfor miste noe operativ evne. Det viktige er at vi ikke slipper kampflyevnen for langt ned, og at vi gjennomfører denne prosessen så raskt som mulig. Den er både kostbar og gjør oss i en periode sårbare. Å forskyve kjøpet av en del av flyene, som enkelte tar til orde for, vil både øke sårbarheten og kostnadene. Det mener jeg vil være helt uforsvarlig i dagens situasjon.

F-35 kan ikke vinne krigen alene. Kampfly er likevel avgjørende for at resten av Forsvaret skal kunne både bevege seg og kjempe, og for at våre allierte skal komme oss til unnsetning hvis det er behov for det. Vi får ikke et balansert forsvar med kampfly alene, men vi får det heller ikke uten.

fra Talkmore

«Langtidsplanen innebærer en betydelig endring av Norges Forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske kurs», skriver Venstre-leder Trine Skei Grande i Dagbladet 5. september. For å underbygge dette viser hun til «prioritering av offensive kapasiteter, framfor defensive» og at man prioriterer «kampfly, ubåter og fregatter med langtrekkende missiler, samt maritime fly».

Men alt dette er jo gammelt nytt – og langt fra noen endring av vår sikkerhetspolitiske kurs. 52 kampfly ble anskaffet av Stoltenberg II-regjeringen i 2008. Fregattene ble besluttet anskaffet for 15 år siden med missiler fra Kongsberg som hovedvåpen. Nye ubåter har vært utredet i en årrekke. Og de maritime overvåkningsfly av typen P-8 skal erstatte de Orionflyene vi har. Særlig nytt og «offensivt» er vel ikke dette.

Skei Grande vil også ha «mindre økning i fregattkapasiteten». Norge har anskaffet fem fregatter til godt over 20 milliarder, så vil hun ikke ta dem i bruk? Er det slik å forstå at det er OK at bare to av fem fregatter seiler? Er det god disponering av statlige investeringer? Norge med store havområder vil ifølge forslaget fra Regjeringen bestå av kystvakt, fem fregatter og kanskje fire nye ubåter. Er det offensivt?

Skei Grande vil også ha beroligende tiltak nord. La oss da minne om at Nato-land med felles grense mot Russland nå får Nato-tropper på egen jord i fredstid. Men i Norge har man ikke fulgt denne kursen, så særlig offensive er vi vel ikke.

Skei Grande er ikke fornøyd med Hærens situasjon. Det er vi enig i. Men utfordringene løses ikke ved omdisponeringer, snarere gjennom en økning av de økonomiske rammene.

Etter mange år med underskuddsbudsjetter har Forsvaret store mangler. For å få det forsvaret vi har til å bli operativt, med bedre bemanning av fartøyene, reservedeler til hær, marine og luftforsvar, bedre vedlikehold og ammunisjonslagre, må Forsvaret tilføres mer penger. I dagens situasjon er det nødvendig å prioritere beredskap og utholdenhet de nærmeste årene. På kort sikt vil det kreve 30 milliarder kroner ekstra til Forsvaret, ifølge forsvarssjefen.

Det bør det være et felles politisk mål å få til. Hvis ikke vil Norges avhengighet av Nato øke og norsk evne til å stå imot press på egenhånd synke. Det betyr at hvis vi får en spent situasjon her nord, vil det bli sentralt for våre beslutningstakere å få USA hit hurtigst mulig., for å være på den «sikre siden». Det vil ikke føre til stabile forhold i nord.

fra Talkmore

ALBUM: Hvis du har lurt på hvor et band som norske The Margarets fant mye inspirasjon, kan du se til Skottland. Etter en noe råere debut i 1990, landet Teenage Fanclub ganske fort på et sound som bygde på den klassiske powerpopen som særlig amerikanske Big Star var eksponenter for. Siden har de ikke sett seg tilbake.

Teenage Fanclub

Pop uten holdbarhetsdato.

Plateselskap

PeMa / Republic of Music / Border Music

Tida har stått stille

Det går gjerne fem-seks år mellom utgivelsene til Teenage Fanclub nå, men likevel virker det som om tida har stått stille.

Og sjøl om det er blitt høst, er dette bandet virkelig lyden av sommer. Hør bare på «I Have No More To Say», «The First Sight» og superfengende «Live In The Moment».

Seg sjøl lik

Låtene flyter lett av gårde, uten «brysomme» hindringer. Teenage Fanclub er rett og slett seg sjøl lik, på godt og vondt. Godt fordi du vet hva du får, litt vondt fordi det kan virke som om du har hørt det før.

Med fra starten

Grovt sett kan du si at de forener de fire b-ene, Beatles, Beach Boys, Byrds og altså Big Star.

Norman Blake, Raymond McGinley og Gerard Love er med fra originalbesesetningen, mens Dave McGowan har vært med siden 2005. Femtemann er Francis MacDonald.

Som vanlig serverer de behagelig – og tidløs – pop av beste merke, men begrepet fornyelse eksisterer altså ikke der i gården. Fint, altså, men også litt tannløst.