Fotballforbundets påtalenemnd skal se på om Yngve Hallén har brutt NFFs regler.
Bakgrunnen er saken der Hallén (da NFF-president) ba daværende generalsekretær Kjetil Siem om å fremme Aleksander Ceferins kandidatur som ny president i UEFA.
– Jeg har bedt om at det blir gjort noen undersøkelser, skriver nemndas leder Knut Fure i en sms til NRK.
Det var bladet Josimar som omtalte saken først.
(NTB)
(Dagbladet): Et høytrykk fra Sør-Europa er nå på vei mot landet, og treffer Sør-Norge i morgen.
- Med høytrykket følger mye varmluft, så vi regner med at flere får mellom 20 og 25 grader de neste dagene. Det er ikke umulig at en og annen septemberrekord ryker nå, sier statsmeteorolog Nina Larsgård til Dagbladet.
Godværet starter i sør, og brer seg så videre nordover, forteller meteorologen.
- De høyeste temperaturene er det Sør-Norge som får. Det vil bli varmt også lenger nord i landet, men ikke de samme temperaturene, sier hun.
Men pent vær skal det bli.
- Slik prognosene er nå, ser det ut som at hele landet stort sett vil få pent vær, samtidig som at temperaturene holder seg høye, sier hun – med et lite forbehold:
- Det ligger imidlertid en nedbørsfront i vest og en i nord som øker mulighetene for noe regn i disse landsdelene på onsdag.
Temperaturene vil begynne å stige allerede i morgen, og ytterligere på onsdag. Torsdag er det mer variasjon i prognosene, og usikkerhet i om det blir varmere eller ikke, ifølge Larsgård.
- I første omgang ser det ut som at varmen vil vare til helga. Da begynner høytrykket å svekkes, og temperaturene å falle. Men prognosene vi har nå tyder på at det ikke vil bli beinkaldt med en gang, sier hun.
Varmerekorden for måneden september er på 28,5 grader. Temperaturen har tidligere blitt målt tre ganger i september – på tre ulike steder: i Setesdalen i 1906, på Meråker i 1958 og i Drammen i 1991.
(Dagbladet): Runar Kristinsson får fortsette som Lillestrøm-trener til tross for sportslig krise og nedrykkskamp. Det melder TV 2 i kveld.
LSK er nummer 13 i Tippeligaen. Laget har 23 poeng – det samme som Aalesund på kvalifiseringsplass. Deretter følger Stabæk på nedrykksplass med 21 poeng.
- Konklusjonen er at Runar Kristinsson trener Lillestrøm Sportsklubb. Vi står foran sju vanskelige kamper, sier LSKs styreleder Owe Halvorsen til TV 2 etter et styremøte i kveld.
- Vi er bekymret for situasjonen. Det ville vært veldig naivt om vi ikke var bekymret for situasjonen. Full tillit i den betydningen at vi er sikre på at Runar Kristinsson gjør at vi berger plassen kan vi ikke være, sier styrelederen.
I helga tapte laget 2-4 for Odd på Åråsen.
(Dagbladet): Et kjærestepar tok i kveld saken i egne hender da en mann blottet seg i Trondheim i kveld. Takket være rask reaksjon ble mannen anholdt etter kort tid, melder politiet på Twitter.
- En kvinne som bor på Byåsen, var ute da hun ble utsatt for en blotter i en bil. Hun noterte registreringsnummeret og varslet kjæresten, som hun visste var ute og kjørte, forklarer operasjonsleder Ebbe Kimo til Dagbladet.
Kvinne på Byåsen ble utsatt for en blotter i bil. Hennes kjæreste kjørte etter blotteren og sperret ham inne på en p-plass til politiet kom.
— Politiet S-Trøndelag (@politiOpsSTPD) September 12, 2016
Kjæresten fant blotterbilen ikke langt unna, og fulgte etter.
- Han stengte den mistenkte inne på en parkeringsplass, sier Kimo.
Mannen i 20-åra ble holdt inne på parkeringsplassen til politiet ankom. Det hele gikk rolig for seg, ifølge operasjonslederen – som roser kjæresteparet for handlekraften de utviste.
- Dette er et eksempel til etterfølgelse, konstaterer han.
Forholdet er anmledt. Nå skal politiet avhøre alle de involverte for å sikre seg at et straffbart forhold faktisk har skjedd – men fester lit til kjæresteparets framstilling.
(Dagbladet): Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien.
Se video over.
Forskerne laget 5 lag med ulik mengde antibiotika. Først plasserte de bakterien i et lag uten antibiotika. Bakterien utviklet seg raskt og beveget seg mot laget med antibiotika. Etterhvert muterer bakterien over i feltet med antibiotika. En mutasjon er ifølge store norske leksikon når en organisme gjør en omstilling og en varig forandring i arvestoffet. Mutasjon danner grunnlaget for evolusjon, og for bakterienes del vil det si å utvikle resistens.
Når bakterien når en sterkere grad av antibiotika, stanses utviklingen for å utvikle en ny mutasjon. Dette gjentas også før bakterien beveger seg over i feltet med 100 ganger så mye antibiotika som skal til for å drepe bakterien. Etter ti dager muteres bakterien inn i feltet med 1000 ganger så sterk dosering av antibiotikaen som egentlig er nødvendig for å drepe bakterien.
Håndtering av flere antibiotikaresistente bakterier er et tema som stadig blir mer alvorlig. Helse- og omsorgsminister Bent Høie fortalte tidligere i år at han er bekymret.
- Det er mer av antibiotikaresistente bakterier overalt, både blant befolkningen og i landbruk. Norge er ett av pådriverlandene ute i verden, men det hjelper ikke om vi er blant de beste med et lavt forbruk av antibiotika. Vi reiser mer og har stadig mer global handel. Vi kan ikke isolere oss fra dette, sa Høie tidligere i år.
Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen har ytret at Norge må ta internasjonalt lederskap i saken.
- Vi trenger nye, effektive antibiotika. En verden uten effektiv antibiotika, vil bli svært dramatisk for alle mennesker. Så langt har dessverre regjeringen vært mest opptatt av å prate, ikke handle, skrev han.
(Dagbladet): Caroline Berg Eriksen har født ei datter. Det avslører hun på sin egen blogg.
Eriksens andre datter kom til verden like før klokka halv elleve i går kveld.
Hun skriver at alt står bra til med hele gjengen, på tross av at fødselen skal ha vært «intenst og en ganske annen opplevelse enn min første fødsel».
Bloggere påpeker også at storesøster Nelia allerede har hilst på sitt nye søksen.
- Cameron trekker seg fra Parlamentet
Storbritannias tidligere statsminister David Cameron trekker seg fra Parlamentet, melder den britiske TV-kanalen ITV.
Cameron tilhører det konservative partiet og representerer kretsen Witney i Oxfordshire. Dermed må det holdes suppleringsvalg i valgkretsen.
Cameron trakk seg som statsminister i juli som følge av at et flertall stemte for brexit i folkeavstemningen i juni.
Funn av død person trolig savnet mann etter brann
(Dagbladet): Den døde personen som ble funnet av turgåere i Marker kommune i Østfold lørdag morgen, er trolig den 71 år gamle mannen som har vært savnet siden en husbrann i kommunen for snart halvannet år siden.
- Den endelige obduksjonsrapporten fra Rettsmedisinsk institutt vil først være klar tirsdag. Men etterforskningen etter funnet peker ikke mot noen andre spor. Det er ingen andre savnet-meldinger i området, sier lensmann Kay Lund-Pettersen i Marker og Rømskog til Dagbladet mandag ettermiddag.
Det var 27. april i fjor at et hus i Rødenes brant ned til grunnen. Brannen ble meldt mens kona var på jobb og mannen var aleine hjemme.
Etterlyst – ingen spor
En stor leteaksjon og seinere etterlysning har ikke gitt noen spor etter den savnede mannen.
- Det er ikke noe som tyder på at har skjedd noe kriminelt i tilknytning til dødsfallet til personen som ble funnet lørdag, sier lensmann Kay Lund-Pettersen til Dagbladet.
Turgåere gjorde funnet i et tjern om lag to kilometer fra branntomta.
Vi trenger psykologer som hjelper folk med å utforske kjønnsmangfoldet
Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver i Dagbladet den 1. september at han er overrasket over de negative reaksjonene som kom etter at en SFO i Trondheim arrangerte kjønnssegregerte fritidsaktiviteter for barna.
Han synes ikke det er noe problem at jentene skulle drive med neglespa og håndarbeid, mens guttene fikk gå på PC-kurs, og skriver videre at «tida hvor det gikk an å bli tatt alvorlig på å påstå at jenter blir feminine, og gutter maskuline, på grunn av press fra omgivelsene, er over».
Også psykologiprofessor Willy Tore Mørch mente at kritikken av SFO var overdrevet, og sa i Dagnsytt 18 at «det er jo tross alt forskjell på jenter og gutter». Disse kommentarene er dessverre både faglig upresise og basert på deres eget verdisyn.
Det er problematisk at psykologer på denne måten legitimerer utdaterte ideer om kjønn og bruker sin faglige bakgrunn til å forsvare en praksis som innskrenker barns muligheter til å utfolde seg.
Som psykologer møter vi ofte klienter og andre blant oss som bryter med forventninger knyttet til kjønn i vårt samfunn. Psykologene Egan og Perry fant at barn som opplever at omgivelsene sanksjonerer avvikende kjønnsuttrykk og atferd får psykososiale problemer (se pdf).
Det er naturligvis en sammenheng mellom inndeling i kjønnsstereotype aktiviteter i SFO og sanksjonene barn og unge som bryter med kjønnsnormer opplever. Det kan i dag være temmelig strevsomt, også for de mest «typiske» barna å skulle leve opp til strenge maskuline og feminine normer.
Hovedproblemet til både Lindgren og Mørch er at de opererer med en antagelse om at kjønnsidentitet er noe vi er født med, og som deretter skal avdekkes. Hvis jenter ønsker neglespa, så forstås dette som et uttrykk for at stereotype forventninger knyttet til kvinner er riktige. Men psykologer burde vite bedre enn de fleste at mennesker er mer komplekse enn som så.
Nyere forskning på kjønnsidentitet og hvordan kjønnsforskjeller oppstår indikerer at vi sender både subtile og tydelige signaler til barn om hvordan de skal oppføre seg, for eksempel metastudien til Anne Fausto Sterling.
Janet Shibley Hyde undersøkte hvorvidt populærkulturens ideer om kjønnsforskjeller har støtte i forskning, og fant i sin gjennomgang av 46 metastudier at kvinner og menn når det kommer til psykologiske variabler ikke skiller seg på gruppenivå (se pdf).
Selv om vi kanskje ikke tror det, så forholder oss annerledes til barn avhengig av hvilket kjønn de blir tildelt. Barns identitet utvikles i et komplekst samspill gjennom hele livet, og både lærere, foreldre og andre i barnets omgivelser påvirker dette.
Både Lindgren og Mørch hevder videre at 1 ½ time med kjønnsdelte aktiviteter i uka ikke skader. Problemet er at barna våre hele tiden lever med sterke forventninger knyttet til hvordan de skal gjøre kjønn. På mange områder er vestlige samfunn mer kjønnssegregert enn noensinne, og forskjellen i hvordan vi behandler gutter og jenter starter stadig tidligere.
Vi er enige med Lindgren i at barn har et behov for å få bekreftet sin identitet, men dette skjer ikke ved å tre utdaterte kjønnsnormer over dem. Han mener at de «utypiske guttene og jentene» sikkert får lov til å bytte gruppe. Men ved å kreve at gutter som vil lære seg håndarbeid må gå over til jentegruppa, er det vel heller slik at Lindgren avkrefter disse barnas kjønnsidentitet fremfor å bekrefte.
I tillegg blander Lindgren kjønnsidentitet sammen med interesser. Det er fullt mulig å identifisere seg som gutt og samtidig gå med kjole, eller oppleve seg selv som jente og ha interesse for PC. Det er også mulig å identifisere seg med et annet kjønn enn det en ble tildelt ved fødsel, og dette kan endre seg over tid.
Det er grunn til å tro at enda flere barn hadde både utfordret flere kjønnsnormer og utfoldet seg mer, hvis samfunnet var åpnere for flere kjønnsidentiteter. Vi trenger psykologer som hjelper folk med å utforske kjønnsmangfoldet, ikke menn som sementerer undertrykkende ideer om kjønn.
Nå advarer forskerne. Snus er langt farligere enn vi trodde
(Dagbladet): En studie viser at snusing kan øke risikoen for hjerte-karsykdom minst like mye som røyking.
Undersøkelsen, som er gjennomført av Eli-Anne Skaug, Bjarne Nes, Stian Thoresen Aspenes og Øyvind Ellingsen, er å finne i den siste utgaven av i tidsskriftet PLOS ONE.
Skaug, som er forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, sier til Gemini.no at de ble overrasket over funnene, og at snus ikke på noen måte må anses som et trygt alternativ til røyk.
- Å anbefale snus som et trygt alternativ til tobakksrøyking kan ikke lenger anses som velbegrunnet. Det er å lure ungdom til å bli avhengig av et stoff som på lang sikt kan gi alvorlige helseproblemer, sier Skaug.
Verre enn hos røykere
Det er funksjonen i de såkalte endotel-cellene, som dekker innsida av blodårene, som er blitt undersøkt hos deltakerne i studien.
- Disse cellene er viktige fordi de er involvert i reparasjon av sår, blodlevring, regulering av blodtrykk og forsvar mot betennelse og bakterier. Hvis vi får skader på endotelet, øker det risikoen for åreforkalkning og blodpropp, forklarer Skaug til Dagbladet.
De rundt 1500 friske mennene som deltok i studien, fikk undersøkt blodårefunksjonen med en ultralydtest. Den gjøres, enkelt forklart, ved å måle hvordan arterien i armen reagerer på stress-stimuli. Hvis blodårene klarer å utvide seg når de blir utsatt for stress, er det et tegn på et de fungerer godt.
Blant gruppene som ble undersøkt, var det snuserne som hadde dårligst resultater på denne testen. Blodårene deres var til og med dårligere til å utvide seg enn hos røykerne.
Studien viste også at det var en ytterligere forverring hos de som ikke er i fysisk aktivitet.
- Trening ser ut til å motvirke snusens negative effekter – så lenge man er ung og holder seg i god form. Snus er ganske vanlig i for eksempel idrettsmiljøer. Mange oppfatter derfor snus som et helt ufarlig alternativ, og at den ikke har langsiktige skadevirkninger som hjertekarsykdom, sier Skaug.
- Verre enn jeg trodde
Overfor TV 2 peker også Skaug på at blodårenes negative reaksjon på snusen på lengre sikt kan føre til fatale hjerte- og hjerneinfarkt.
- Dette så verre ut enn jeg trodde det var. Det er kanskje ikke så lett for en 17-åring å tenke at man får sitt første hjerteinfarkt når man er 43 år. Men jeg håper det siger inn, i alle fall, sier hun.
I tillegg til den økte faren for infarkt, fører snusing også til økt risiko for kreft i både munn, strupe og bukspyttkjertel.
- Viktig med ny forskning
Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, sier til Dagbladet at denne rapporten kom som en aldri så liten overraskelse.
- For det første viser dette hvor viktig det er med ny forskning. Det viser at det er all mulig grunn til å være varsom, og at vi ikke vet nok. Jeg må si at jeg ble overrasket. Det har vært ganske kategorisk fra en del at snus er så veldig mye mindre farlig enn røyk. Når disse undersøkelsene her kommer, er det all grunn til å være overrasket, sier han.
Han sier videre at det heller ikke er rart at befolkningen ser på det som en stor helsegevinst å snuse i stedet for å røyke.D
- Det er det som har blitt kommunisert lenge, blant annet fra tunge forskningsmiljøer. Enkelte har ment at det er så mye som 90 prosent mindre helsefarlig enn sigaretter, sier Jahren.
- Dette er en kraftig påminnelse til oss alle sammen om at forskning er viktig, og at vi må ta inn over oss denne nye kunnskapen.
Ikke sunket inn
Jan Alexander, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, sier til Dagbladet at resultatene ikke kommer som noen stor overraskelse.
- Jeg er forsåvidt ikke overrasket. Vi utga en rapport om snus for halvannet år siden, og påpekte der at snus kan ha en rekke uheldige effekter på hjerte- og karsystemet, sier han.
Han legger til at risikoen ved å snuse, ennå ikke har sunket helt inn i offentligheten – at snus kan ha så alvorlige og uheldige effekter.
- Det er nettopp det. Det er slik at snusing øker risikoen for visse typer hjertesykdommer. Det å fortsette å snuse etter et hjerteinfarkt, er like farlig når det kommer til dødelighet som røyking, sier Alexander.
Økning
Tall fra SSB viser en nedgang i antall røykere i Norge de siste ti årene. I 2015 røykte 15 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år. Det var en nedgang på 12 prosentpoeng fra 2005.
Samtidig har andelen som snuser gått opp fra 7 prosent i 2010 til 10 prosent i 2015, men SSB skriver at det siden 2011 har vært liten endring i bruk av snus.
«Etter en topp i 2011 med 32 prosent snusbruk i aldersgruppen 16-24 år var det i 2015 25 prosent som brukte snus daglig eller av og til. Det er først og fremst den sporadiske bruken av snus som har gått ned».
«Sterke misoppfatninger»
Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet har tidligere sagt til Dagbladet at «folket bærer på sterke misoppfatninger» og at «de tror snus er farligere sammenlignet med sigarettrøyking enn det faktisk er».
Lund sa i mai til Dagbladet at ungdommer alltid vil ha hang til å begynne med det «forbudte». Derfor er det viktigste man kan gjøre å fortelle dem at det er forskjell på produktene.
- Vi har drevet med snusforskning i ti år og publisert masse av forskningen vår. Fram til nå kan vi si at snus som røykeavvenningsmiddel har gitt mye høyere gevinst for folkehelsa, enn det negative bidraget som fører til at unge som ellers aldri ville begynt med tobakk, har startet å snuse.
Lund ønsker ikke å kommentere den ferske rapporten fra forskerne ved NTNU, men viser videre til lege Eli Heggen ved avdeling for preventiv kardiologi ved Ullevål universitetssykehus
- Ikke samme risiko
Heggen sier til Dagbladet at hun synes det er trist om folk nå tror at det er like farlig å snuse som det er å røyke.
- Vi vet at snus ikke gir den samme økte sykdomsrisikoen som røyk. Dette har vi veldig gode data på fra Sverige. Det kan være at denne tverrsnittsanalysen ikke har klart å korrigere for andre viktige ting eller at det som måles i studien likevel ikke har så stor betydning, sier hun.
Hun trekker også fram at rapportens konklusjon, at snus er mye farligere enn man hadde trodd, først må gi seg klinisk utslag før man skal slå noen form for alarm.
- Hovedbudskapet her må jo fortsatt være at unge mennesker ikke skal starte å røyke. Jeg har mange pasienter som tror snus er like farlig som røyk , og det er det ikke, sier Heggen, og legger til at det selvsagt er best om man klarer seg uten både snus og røyk.
