(Dagbladet): Den tøffe krigen mellom gjengene i Gøteborg tok seg ytterligere opp natt til mandag. Da eksploderte en håndgranat på en balkong i et leilighetskompleks i Biskopsgården. Flere vinduer ble sprengt, og en uheldig eldre mann havnet mitt oppi gjengdramaet ved en feiltakelse.
- Jeg ble sjokkert og forsto ikke hva som hadde skjedd, sier mannen gjennom en nær fortrolig til Expressen. Mannen ble ikke skadet i eksplosjonen.
Den eldre mannen er helt ukjent for politiet, som tror angrepet var rettet mot en helt annen person.
Hevnangrep
Svensk politi mener at granatangrepet var nok et hevnforsøk etter skyteepisoden på restauranten Vår Krog & Bar.
Skyteepisoden på restauranten i bydelen Biskopsgården nord for Gøteborg sentrum er begynnelsen på historien om mange drap i Sveriges nest største by.
Kroa var åstedet da to menn med dødningmasker i mars 2015 kom inn døra med automatvåpen.
Den ene holdt vakt ved døra, den andre skjøt rundt i lokalet.
En mann døde, og flere ble alvorlig skadd. Drapsmennene forlot åstedet, og etter kort tid kom de tilbake og drepte en tjue år gammel mann som stod utenfor mens skytingen i restauranten pågikk.
Fredag kveld ble en gjengleder regelrett likvidert på Frölunda Torg, da bilen hans ble beskutt med automatvåpen.
Ifølge svenske aviser ble han truffet av så mange skudd at det har vært vanskelig for politiet å identifisere liket.
Dette skjedde bare tolv dager etter at en håndgranat ble kastet inn i en leilighet på Hisingen, og åtte år gamle Yuusuf Warsame ble drept.
Ingen er foreløpig pågrepet for disse forholdene, men politiet mistenker også her at at hevn mellom rivaliserende gjenger kan ha vært motiv for de dødelige angrepene.
En av mennene som var oppført på adressen i Hisingen, ble dømt for drap etter angrepet mot Vår Krog & Bar i Gøteborg i mars 2015.
COLCHESTER (Dagbladet): Etter 0-3 for Tyskland på Ullevaal skulle våre neste menn sørge for litt nødvendig trøst og et lite EM-håp inn mot neste sommers sluttspill. Det ble 6-1 til England. Og det skyldes ikke at U21-laget er like dårlig eller dårligere enn Team Høgmo.
Det skyldes utelukkende at norsk fotball er akterutseilt.
Lysende start
Skjønt, den første halvtimen mot England, da alle var spillesugne ut fra garderoben og friske i beina var Martin Ødegaard lysende, Mats Møller Dæhli god, Ole Selnæs den sentrale sjefen og Iver Fossum akkurat så løpsvillig som han skal være for å komme seg i gode posisjoner inne i motstanderens straffefelt. I tillegg var også Moi Elyounoussi der han skulle være da han ble satt opp i gode avslutningsmuligheter fra Ødegaard og Møller Dæhli.
Men selv om sjansene var både gode og store, og avslutningene i hvert fall ikke var dårlige – to av tre tvang nemlig Englands keeper Angus Gunn til å gjøre noe med dem – så var de ikke drepende.
Og det må du være i internasjonal fotball.
Borte som hjemme, du er nødt til å score på sjansene dine.
Holdt ikke inn
Mangel på ork var også betegnende etter 1-0. Og det var Norge som gikk tomme for drivstoff.
Korthus har en tendens til å ramle sammen ved første lille pust. Norsk landslagsfotball er per dato et slik byggverk. Være seg A-laget eller U21 – det finnes verken armering eller fundament i noen av lagene. Og derfor skulle det ikke mer til enn en enkel forsvarsfeil, den første i kampen faktisk, for å spenne bein på Norges EM-drømmer neste sommer.
Pluss selvfølgelig, en briljant og skarp målscorer.
Da lagene gikk til pause i Colchester var det paradoksalt nok 3-2 til Norge i målsjanser. Likevel ledet England 2-0. Og der har du en betydelig forskjell til, skarpheten foran mål.
Eller for å være helt presis – der har du Manchester Uniteds superkid, Marcus Rashford. Forskjellen på en talentfull ung fotballspiller og en virkelig god ung fotballspiller, allerede klar for det øverste nivået.
Marcus Rashford syntes riktignok ikke før i det 29. minutt, det var nesten som om kampen interesserte ham midt i ryggen, men det er ikke denne guttungens jobb å synes i tide og utide heller. Jobben hans er først og fremst å score mål. Og da den gode norske defensiven glapp for første gang var han selvfølgelig akkurat der, kom seg i posisjon og løp fra Sander Berge til 1-0.
Da han tok kvelden ti minutter før slutt hadde han scoret tre.
Ibrahimovic ga seg på landslaget etter EM-fiaskoen i sommer. Keeperveteranen Andreas Isaksson var også blant dem som sa takk for seg. Mens Berg overtok superstjernens jobb som målleverandør, bidro Robin Olsen med en rekke fine redninger da nederlenderne presset på.
Bergs vipp over keeper Jeroen Zoet, via tverrliggeren og inn i mål, ga Sverige ledelsen rett før pause. Olsen hadde da stått for flere flotte redninger på avslutninger fra Davy Klaassen (2) og Vincent Janssen.
Han stoppet Klaassen igjen i annen omgang, men midt i omgangen måtte han kapitulere. Han reddet riktig nok Daryl Janmaats skudd, men på returen satte Wesley Sneijder inn 1-1. Dermed endte det med poengdeling.
Hviterussland, som forrige uke kom til Ullevaal for å øve på å forsvare seg og påførte Norge et ydmykende 0-1-tap, dro nytte av både øvingen og selvtilliten da det ble sterke 0-0 mot sommerens tapende EM-finalist Frankrike.
Leder av gruppe A er Bulgaria, som med nød og neppe dro i land 4-3-seier hjemme mot Luxembourg med innbytter Alexandar Tonevs scoring i annet overtidsminutt. Det skjedde rett etter at gjestene hadde utlignet. (NTB)
(Dagbladet): Den skal ha blitt solgt i mer enn to millioner eksemplarer, og blitt ulovlig lastet ned utallige ganger på nettet. Og den skal ha fungert som inspirasjon og håndbok for en rekke massedrapsmenn og terrorister.
Nå har skaperne bak dokumentaren «American Anarchist», som ble vist for første gang under Filmfestivalen i Venezia denne helga, oppsporet den angrende mannen bak den kontroversielle teksten. Mannen det er snakk om, er William Powell, som gikk bort i juli i år – før han selv fikk sett dokumentarfilmen om seg selv.
19-åring
Boka «Anarchist Cookbook» kom ut i 1971, skrevet to år tidligere av den da 19 år gamle Powell, en amerikansk ungdom oppvokst i Storbritannia. Boka inneholder venstreradikalt revolusjonært tankegods, inspirert av Powells motstand mot Vietnam-krigen spesielt og amerikanske myndigheter generelt.
Men boka inneholder også rene oppskrifter på hvordan man framstiller bomber, våpen og narkotika, først og fremst hentet fra åpne militære kilder Powell fant fram til. I årene etter at boka kom ut har den blitt koblet til flere massedrap og angrep verden over:
Både gjerningspersonene bak skoleskytingen ved Columbine High School i Colorado i 1999, Oklahoma City-bombingen i 1995 og bombeangrepene i London 7. juli 2005, for å nevne noen, skal ha hentet inspirasjon, praktiske tips eller begge deler fra den beryktede boka.
– Slik jeg ser det, er dette en av de tidlige bøkene som helt klart har inspirert blant annet Al-Qaidas bombemakere. Disse «oppskriftsbøkene» ble også veldig tidlig tilgjengelig på nettet, sier terrorforsker Anne Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagbladet.
– Lever i fornektelse
Dokumentarfilmskaper Charlie Siskel, som tidligere blant annet har fungert som produsent på Michael Moores «Bowling for Columbine», oppsporet Powell i Frankrike, der 65-åringen har bodd i en årrekke. I «American Anarchist» gjør Siskel flere lange intervjuer med mannen bak boka.
Stikk i strid med voldspropagandaen han skrev som tenåring, har Powell viet livet til omsorgsarbeid. Han har jobbet som lærer utenfor USA i store deler av sitt voksne liv, han har drevet flere skoler for barn med særlige behov, og også jobbet med opplæring av lærere for barn med traumer.
– Jeg forventet å møte en som var klar til å blottlegge sjelen sin og gjøre et tilbakeblikk, jeg hadde forklart ham at jeg var interessert i kompleksiteten i historien hans, sier Siskel i et intervju med nettstedet The Daily Beast.
Men i de første møtene med dokumentarfilmskaperen var Powell ikke særlig villig til å ta på seg ansvar for lidelsene boka hans har vært en medvirkende faktor til. I løpet av intervjuene nærmer Powell seg imidlertid et annet forhold til teksten han skrev som 19-åring.
Som Guardians filmskribent Peter Bradshaw oppsummerer i sin anmeldelse av filmen:
– Siskel viser oss at Powell har levd i fornektelse av boka i flere tiår, til tross for de yrkesmessige problemene den har skapt for ham eller fordømmelsene han har skrevet i ettertid. Her kommer han ut av fornektelsen, rett foran kameraet.
– Fyller meg med anger
Powell skrev nemlig et innlegg publisert hos Guardian og Amazon i 2013, der han på det sterkeste tar avstand fra bokas innhold og ber om at den tas ut av trykk. Han sitter ikke selv på rettighetene til boka, som fremdeles distribueres av et uavhengig amerikansk forlag.
I filmen blir det etter hvert tydelig at Powell sliter med samvittigheten for hva boka har blitt brukt til.
– Det fyller meg med anger. Jeg undervurderte virkelig hvor stort oppstyr boka kunne skape (…) Jeg føler meg ansvarlig for måtene den har blitt brukt på, sier Powell i dokumentaren, ifølge Daily Beast.
Bruce Springsteen slo igjennom med låta Born to Run i 1975, og om tre uker gir han ut en selvbiografi med samme tittel som låta.
Magasinet Variety har fått lese boka før verdenslanseringen, og har gjort et eksklusivt intervju med «The Boss».
I boka forteller han om sin lange kamp mot depresjonen og forholdet til faren, som har preget både livet og musikken hans.
Faren, Doug Springsteen, slet med psykiske problemer og hadde et alkoholproblem.
- Jeg var knust
Han kom ikke godt overens med Bruce, og var enten svært distansert eller rasende på sønnen, avhengig av hvilket humør han var i, skriver Variety.
Bruce Springsteen har vært åpen om at han sliter med depresjon, og i boka forteller han om hvordan det har utartet seg og om frykten for å bli som sin egen far.
«Jeg var knust fra jeg var 60 til jeg var 62, hadde et bra år etter det, og så var jeg helt ute igjen fra jeg var 63 til jeg var 64 år gammel», står det å lese i selvbiografien, ifølge Variety.
Han var imidlertid produktiv i disse periodene. Albumet «Wrecking Ball» ble spilt inn da han var svært langt nede.
Kona Patti Scialfa kunne se «et godstog på vei, lastet med nitroglyserin, som raskt ville spore av. Hvorpå hun får meg til legen og sier ‘den mannen trenger en pille’» skriver han.
Forsoning Springsteen sier at han til en viss grad har klart å legge bak seg det problematiske forholdet til faren.
I selvbiografien skriver han om da faren kom på besøk etter at Springsteen og kona hadde fått sitt første barn, sønnen Evan. Mens de to satt og drakk øl den kvelden, gjorde faren et uventet forsøk på forsoning:
«Det var alt jeg trengte, alt som skulle til», forteller Springsteen.
River Tour
Springsteen er for tide på turneen The River Tour, og turneen avsluttes med konserten i Foxborough i Massachusetts den 14. september.
The Boss har hatt tre konserter i Norge i løpet av turneen – to i Oslo og en i Granåsen Arena i Trondheim.
Under konsertene har han holdt en lengre monolog om forholdet til faren, og at han pratet lite om følelser og personlige ting. Bruce Springsteen begynte å skrive låter i håp om at faren skulle få med seg tekstene.
Først på farens dødsleie fikk han en bekreftelse på at faren hadde fått dem med seg. Da han spurte hvilke av sangene han likte best, svarte faren.
«De som handler om meg».
Holder koken
Og det er ingenting som tyder på at 66-åringen har tenkt til å gi seg med det første, så lenge helsa holder.
- Vi har aldri diskutert eller sagt en setning om, så vidt jeg kan huske, om når dette skal ta en slutt, sier Springsteens manager Jon Landau.
Springsteen sier imidlertid til Variety at temaet alderdom absolutt ikke er noe tabu blant bandmedlemmene.
- Å spille en konsert gir meg en enorm mengde eufori. Faren er at det alltid er et øyeblikk i løpet av kvelden hvor du tenker «hey, jeg skal leve for alltid». Du føler all din styrke. Og så går du av scenen, og innser at «vel, øyeblikket» er over. Følelsen av dødelighet er tilbake, sier han til Variety.
(Dagbladet): Amerikanske Aryanna Gourdin har satt sinnene i kok med sine jaktbilder på Instagram.
Den 12 år gamle jenta fra Utah har nemlig vært på jakt på alt fra sjiraff og sebra til bjørn og bøffel, og legger ut bilder av de døde dyrene på sin Instagram-konto.
Spesielt har bildene fra en jakttur til Sør-Afrika provosert mange, og har blant annet ført til at Aryanna har blitt truet på livet.
(Dagbladet): Er man med i debatten rundt innvandring, får man alltid meldinger av meningsmotstandere. Med litt ulik grad av saklighet.
Shoaib Sultan er bystyrerepresentant for Miljøpartiet de Grønne. I forbindelse med innlegget «Hårreisende holdninger», som han skrev om frisøren i Bryne som nektet en kvinne med hijab å komme inn, fikk oppaget han nye meldinger i innboksen.
«Idiot, du som skal innføre Shania i Norge. Kom deg langt bort fra mitt land. Du er uønsket og bør forstå det. Du er farlig og skulle vært satt på fly med Krekar og …»
«Jaaaa!! Jeg simpelthen elsker Shania Twain, vært avstandsforelsket i henne siden ungdommen, og innfører henne gjerne til Norge. Tror du hun vil komme?»
(for ordens skyld var det flere skrivefeil hos begge skribenter, se bildet. Men ingen andre morsomme, journ.anm.)
«Takk, jeg er allerede hjemme»
- Skjer det ofte at du svarer humoristisk?
- Innimellom. Humor blir et verktøy å håndtere dette med. Jeg var involvert i en del debatter i går etter blogginnlegget, jeg ble tagget i øst og vest. Dette ble litt på siden, og utviklet seg til å bli morsomt så da la jeg det ut. Og det tok litt av.
Skjermdumpene hans har fått noen hundre tomler og flere har delt videre. Sultan understreker imidlertid at han som regel svarer rolig.
- Vanligvis prøver jeg å forklare høflig hvorfor og hvordan jeg eventuelt er uenig. Men på en del ting er det umulig.
Et annet svar som fikk god respons var en som bare skrev «Go home», hvorpå Sultan svarte: «Takk, jeg er allerede hjemme. Takk for omtanken!
- Jeg måtte gå hjem fra toget, så gikk en halvtimes tur. Så da var det greit å si «snilt å vise omtanke men nå var jeg faktisk hjemme».
Det er nødvendig med humoristisk sans, sier Sultan, som tidligere har vært både generalsekretær i Islamsk råd og ansatt i Antirasistisk senter. I politikken hender det også man får tilbakemeldinger.
- Ja, har man ikke humor så har man ingenting.
- Etter jeg har sett hva kvinner får, har jeg sluttet å klage
Han vil ikke oppfattes som om han klager.
- Det går egentlig veldig greit. Til en viss grad er jeg vant til det. Etter jeg har sett hva kvinner får, har jeg sluttet å klage. Både antallet meldinger og formen på dem. Kvinner får detaljerte beskrivelser om hvodan de skal bankes opp, voldtatt og drepes. Man blir helt satt ut. Det verste jeg har fått er drapstrusler, og det er ille nok. Men som regel er det ikke noe som skremmer meg.
Han er mer bekymret for førstegangsdeltagere i debatten. Derfor synes han det er viktig både å være åpen om at man mottar hets, og å ta til motmæle.
- Det er viktig at jeg er ikke et offer. Dette er ikke stakkars meg. Men sånne ting opplever man når man er i debatten og det er problematisk.
Jeg har diskutert mye av dette med Ervin (Kohn i Antirasistisk senter, journ.anm.). Vi får ofte høre at hatet er et marginalt fenomen. Derfor er det viktig å vise at det finnes. Det er noe ganske alvorlig som ligger bak. Det er et menneskesyn som det er viktig at man tar tak i.
Han har akkurat lest kommentarfeltet til Linn Rosenberg, som skrev et blogginnlegg («Hvordan er det mulig å være så patetisk og historieløs») om vandalisering av minnesmerker for norske jøder som ble deportert under krigen.
I kommentarfeltet er det flere som spør om bevis på at Holocaust virkelig skjedde.
- Når en norsk jøde med foreldre som opplevde dette, opplever sjikane på åpen blogg er det viktig at flere tar ansvar og går inn og svarer. For det er viktig for den det gjelder at man ser at dette ikke blir godtatt. Nesten like ille som det som skjer er hvis ingen tar til motmæle. Der har vi alle et ansvar.
ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Han herjet for Tyskland i OL i Rio de Janeiro i sommer da bare Neymar og Brasil var hakket bedre. I VM-kvalifiseringen mot Norge kom Tysklands nye stjerneskudd inn med draktnummer 7 for Mario Götze etter 73 minutter på Ullevaal.
Draktnummeret forteller det meste. Men realiteten er enda bedre:
Julian Brandt har akkurat fylt 20 år, men var likevel Joachim Löws første innbytte mot Norge. I vår ble kantspilleren den yngste siden Gerd Müller som har scoret i seks strake Bundesliga-kamper. Bayer Leverkusen-spilleren har herjet i tysk toppfotball i to år og er en av dem som skal sørge for at Tyskland forblir det mange mener er verdens beste landslag også i framtiden.
Kantspilleren kom inn og lekte litt med det norske forsvaret søndag kveld. Han viste hvorfor han er et av Tysklands og verdens aller største talent. Etter kampen strålte han. Der Mezut Özil, Sami Khedia og Jonas Hector var lite snakkesalige da Dagbladet tok kontakt etter tyskernes 3-0-seier over Norge, tok Brandt seg god tid.
Trøster Norge
Han smilte bredt og var hyggelig og imøtekommende. 20-åringen tok seg til og med bryet med å stille Dagbladets journalist flere spørsmål tilbake.
Han virket oppriktig interessert. Det var ingen stjernenykker å se hos Tysklands nye stjerneskudd. Brandt kommer dessuten med både trøst og råd til norsk fotball.
- Til å være en så liten nasjon, med så få innbyggere, synes jeg Norge har et bra fotballag. I Tyskland er vi tross alt 80 millioner. Norge har vel rundt fem millioner? spør Brandt Dagbladet – og viser at han er meget oppdatert.
- Det er imponerende. Norge er vel ganske gode i vintersport også, så jeg synes dere ikke skal skamme dere for mye over å tape 0-3 mot oss. Dere har mye å være stolte av, mener Bayer Leverkusen-profilen.
Brandts stikk og råd
På spørsmål om hva det norske landslaget bør gjøre for å nærme seg det tyske, sender Brandt et lite stikk.
- Det er ikke så komplisert: Tren mer og hardere, oppfordrer Brandt.
Så smiler han lurt.
- Det er det vi gjør i Tyskland. Det settes harde krav til disiplin og profesjonalitet. Det er det aller viktigste. Norge kan nok med fordel se litt på hva vi gjør i tyske klubber, men igjen, det er stor forskjell på 80 og fem millioner innbyggere, minner 20-åringen om.
Brandt deler ut skryt til flere norske fotballspillere.
- Norge er et bra lag med mange gode spillere. Jeg kjenner godt til flere av dem som spiller eller har spilt i Tyskland. Håvard Nordtveit gjorde det veldig bra her. Det samme gjelder Rune Jarstein, som sto en ny god kamp mot oss på Ullevaal.
Overrasket over Ødegaard-vraking
Det tyske stjerneskuddet har i sommer flere ganger blitt koblet til Bayern München, noe også Martin Ødegaard ble før han signerte for Real Madrid.
- Rykter er rykter, både for meg og Ødegaard. Jeg tror ikke det var et dårlig valg å dra til Real Madrid for ham. Det er en klubb på høyde med Bayern München, sier Brandt.
- Det var kanskje litt overraskende og merkelig at Ødegaard ble plassert på U21-landslaget denne gang, for han har jo spilt mye på A-landslaget allerede. Men han er fortsatt ung. 17 år, stemmer ikke det? spør Brandt.
Nok en gang har han rett. Når Dagbladet bekrefter Bayer Leverkusen-vingens spørsmål, fortsetter han:
- 17 år er veldig ungt. Det er jo tre år yngre enn meg. At han allerede har spilt så mye på A-landslaget, er imponerende. Han må være litt av et talent. Det blir avgjørende for Norge å få ut dette potensialet. Alle lag trenger enere, selv om kollektivet er aller viktigst, mener 1996-modellen Brandt, som er to og et halvt år eldre enn Real Madrid-talentet.
- Men du er et enda større talent enn Ødegaard?
- Ha-ha, det er ikke opp til meg å vurdere, sier Brandt – før han ser bort på Thomas Müller, flirer litt og smiler som et barn på julaften.
Gir Norge VM-håp
Om 3-0-seieren over Per-Mathias Høgmos menn på Ullevaal, sier han følgende:
- Vi visste at Norge akkurat hadde tapt mot Hviterussland og var sikre på at vi ville slå Norge om vi gjorde jobben vår. Det klarte vi, heldigvis. Men Norge kan absolutt utfordre de andre lagene i gruppa, tror Brandt.
Det utelukker heller ikke Bayern München-stjerna Thomas Müller, som scoret to mål og hadde én assist mot Norge.
- Det er fortsatt helt åpent i gruppa. Vi har fått en veldig god start, men må fortsette å gjøre jobben vår i kampene som venter. Norge har nok mer inne og vil helt sikkert slå godt ifra seg, sier Müller til Dagbladet.
(Dagbladet): Hva vi opplever som vakkert og hva som oppfattes som skjønnhet, er som kjent en subjektiv vurdering. Godt oppsummert i det engelske ordtaket «beauty is in the eye of the beholder».
Det en person opplever som vakkert, betyr ikke nødvendigvis å appellere til en annen.
Likevel har den plastiske kirurgen Julian De Silva satt sammen et bilde i jakten på det han selv kaller «det perfekte ansikt».
Kritikk
Han forteller til The Independent at bildet er et resultat av forespørsler fra mer enn 1000 av hans kunder gjennom de siste ti årene.
Nøkkeltrekkene her er blant annet øyebrynene til Jennifer Lopez, kinnbeina til Angelina Jolie, øynene til Keira Knightly og leppene til Penelope Cruz.
Nyheten fikk bred pressedekning, og høstet blant annet kritikk i denne artikkelen fra Huffington Post fordi ingen av kvinnene som er representert er svarte.
En av de som har fått med seg denne artikkelen er skuespiller Zach Roerig, for mange kjent som karakteren Matt Donovan i tv-serien «Vampire Diaries».
Likner
Roerig påpeker at kreasjonen til De Silva minner mistenkelig om hans kollega i tv-serien, skuespilleren Nina Dobrev.
Flere kastet seg umiddelbart på Roerigs utspill, og blant annet Twitter-brukeren Caitlin J. var rask med å legge ut et bilde av Dobrev som minnet veldig om De Silvas fiktive ansikt.
Håret virker å være så og si identisk, men de samme lyse punktene. Det samme er ansiktsfasongen, øyebrynene og nesa. Samtidig ser det ut som om det er gjort små endringer med photoshop flere steder.
Verken Dobrev eller Da Silva har foreløpig kommet med en uttalelse om saken.