(Dagbladet): USAs president Barack Obama avlyser det planlagte møtet med Rodrigo Duterte etter å ha blitt kalt «horeunge» av den filippinske presidenten.
De to skulle etter planen møtes på Laos i morgen under et regional toppmøte.
Det var da Duterte skulle gå ombord på sitt fly fra Filippinen tidligere i dag at de tunge ordene falt. Duterte ble da spurt om hvordan han skulle forklare de mange narkotikarelaterte drapene på Filippinene med ham som president, dersom Obama skulle presse ham på det.
- Man må vise respekt, ikke bare hive inn spørsmål. Din horunge, jeg kommer til å banne til deg på det møtet, sa Duterte rettet mot Obama.
2000 drap
Mer enn 2000 mistenkte narkotikaforbrytere er drept siden Duterte tok over presidentembete i slutten av juni i år. Også mange rusmisbrukere er tatt av dage.
- Jeg er president i en suveren stat, og det er lenge siden vi sluttet å være en koloni. Jeg har ingen herre bortsett fra det filippinske folk, sa Duterte videre før han satt seg inn i flyet.
FN, ved spesialrapportør for menneskerettigheter, Agnes Callmard, ytret ønske om å besøke Filippinene for å undersøke de mange anklagene om at politiet begår utenomrettslige likvideringer i Dutertes krig mot narkotika.
FN-krangel
Men i august ble gjort klart av Dutertes talsmann at hun ikke var ønsket.
Duterte opplyste at han i stedet for å være en del av FN-samarbeidet kunne tenke seg å danne en egen organisasjon sammen med Kina og andre land. Dette ble tolket som om han ønsket å trekke seg fra FN. I et intervju med lokale medier noen dager seinere, sa han at det hele bare var en spøk.
Under valgkampen lovet Duterte å drepe 100.000 kriminelle.
Det er ikke første gang den kontroversielle presidenten, kjent for en usedvanlig hard hånd mot kriminelle, slenger med leppa.
I august kalte Duterte USAs ambassadør til Filippinene, Philip Goldberg, for «homo». Også Golberg ble kalt «en sønn av en hore» av Dutert, som også gjorde det klart at den amerikanske ambassadøren gjorde ham forbanna.
Blitt sammenliknet med Trump
De siste dagene har det dukket opp rykter om at det planlegges et attentat mot Duterte (71), som har gått til krig mot narkotikahandel i landet, skriver nyhetsbyrået Reuters. «Krigen» mot narkotika og kriminalitet har så langt krevd over 2 000 menneskeliv siden han tok over makta 30. juni.
De mange kontroversielle utsagnene har fått mange til å sammenligne han med republikanernes presidentkandidat i USA, Donald Trump. Internasjonale medier har gitt Duterte kallenavn som «Filippinenes Trump» og «Duterte Harry» – etter Clint Eastwoods legendariske karakter som tok loven i egne hender.
Flere har sagt at sammnelikningen ikke stemmer, nettopp fordi Duterte er så veldig mye verre enn Trump.
I 1997 slo popgruppen «Aqua» gjennom med hiten «I’m a Barbie Girl», og Lene Nystrøm (42), René Dif (49), Søren Rasted (47) og Claus Norreen (46) ble verdensstjerner.
Gruppa hadde en enorm suksess sent på 90-tallet og tidlig på 00-tallet, med låter som «Doctor Jones» og «Turn Back Time», og solgte hele 28 millioner album på verdensbasis.
Nå gjør kvartetten comeback!
STIL: Norske Lene Grawford Nystrøm utgjør sammen med Rene Dif, Claus Norreen og Søren Rasted utgjør gruppa Aqua. Vis mer
Bandet skal samles i forbindelse med mini-festivalen «Vi elsker 90′erne 2017» og skal turnere Danmark rundt å holde en rekke konserter neste år, skriver danske TV 2.
Ti konserter
- Det er ingen hemmelighet at jeg lenge har jobbet med å få Aqua til å opptre i «Vi elsker 90′erne». Aqua er et av de aller største danske verdensnavn vi noen gang har hatt, skriver arrangøren Riffi Haddaoui blant annet i en pressemelding, i følge nettstedet.
- Jeg er utrolig glad for å kunne si at de blir hovednavnet til i alle fall ti av konsertene våre i 2017.
SAMMEN: Aqua-kollegene Lene Nystrøm og Søren Rasted giftet seg i Las Vegas natt til onsdag, i følge VG Nett. Bildet er fra utdelingen av Hit Awards i Oslo Spektrum i 1999. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX Vis mer
René Dif, som etter «Aqua»-suksessen pådro seg en gjeld på fem millioner kroner, bekrefter også den gledelige nyheten.
- Vi gleder oss til å komme i form og bli klare til å gi alt på scenen, uttaler han i pressemeldingen.
Familie
Lene Nystrøm og René var tidligere et par, men problemer mellom dem skal ha vært årsaken til at gruppa ble oppløst i 2001.
Den norske artisten giftet seg imidlertid med Aqua-kollegaen Søren Rasted samme året, og ekteparet har i dag to barn sammen.
I fjor var Lene en av artistene som ble hedret i det populære TV 2-programmet «Hver gang vi møtes».
(Dagbladet): Da nødpasskontoret på Gardermoen ble stengt på grunn av mangel på folk forrige uke, sørget justisminister Anders Anundsen (Frp) for å bevilge penger til 14 nye stillinger på Norges hovedflyplass.
Samtidig fyrte han løs mot politimester Jon Steven Hasseldal for at situasjonen oppsto.
- Det er ren ansvarsfraskrivelse. Alle politimestre vil gjerne har mer penger og bedre rammer, men det er politimesterens ansvar å prioritere i oppgaveporteføljen sin, og det går ikke an å peke på andre, sa Anundsen på Dagsrevyen i går.
- Ansvarsfraskrivelse
Jenny Klinge (Sp) i justiskomiteen har lite til overs for bemerkningen – og mener Anundsen prøver å sparke nedover i systemet.
- Det er en ansvarsfraskrivelse. En minister har det politiske ansvaret og det må han ta, sier Klinge til Dagbladet.
KRITISK: Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Jenny Klinge, mener det er feil av justisministeren å kritisere politimesteren i Øst politidistrikt for bemanningskrisen på Gardermoen. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer
Som Dagbladet tidligere har omtalt, anslår Politiets Fellesforbund at flere hundre politistillinger holdes ledige i norske politidistrikter på grunn av dårlig økonomi – og en stor andel av kullet som gikk ut fra politihøgskolen i år, står uten jobb i etaten så langt.
Øst Politidistrikt har særlige utfordringer fordi de har ansvar for Gardermoen og Svinesund. I tillegg har etterforskningen av den såkalte Lime-saken tappet 13 millioner kroner fra politidistriktet, påpeker Klinge.
- Justisministeren har vært klar over at de har særdeles store utgifter de må få kompensert for for at det ikke skal gå utover annet politiarbeid i distriktet, men har valgt å ikke gjøre noe med det, sier hun.
I det bildet er det feil av Anundsen å kritisere politimesteren, mener hun.
Klinge mener tvert imot at det er et sunnhetstegn at Hasseldal sier fra.
- I dette tilfellet har politidistriktet prioritert helt riktig. Vi kan ikke ha en politimester som stimulerer politimestrene til å legge bort store og viktige saker som Lime-saken, sier hun.
- Bør Anundsen si unnskyld?
- Ja, det synes jeg, men det tror jeg sitter langt inne for ham å gjøre, sier hun.
Hadia Tajik (Ap), leder i justiskomiteen på Stortinget, synes også det er underlig at Anundsen kritiserer politimesteren.
- Det er en underlig form for ledelse. Å både kritisere politimesteren, samtidig som han på alle måter innrømmer at politimesteren hadde rett da han varslet om at de ikke har nok ressurser og stillinger til å håndtere situasjonen, sier Tajik til NRK.
Ansvarsfraskrivelse
Politikerne er ikke de eneste som reagerer.
I politikretser er justisministerens kritikk også blitt lagt merke til.
UHØRT: Politiets Fellesforbunds leder Sigve Bolstad er kritisk til at Anundsen dytter ansvaret på politimesteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
- Det er uhørt, sier leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til Dagbladet.
Han sier Steven Hasseldal har fagforeningens fulle støtte, og påpeker at den trange budsjettsituasjonen er en utfordring i alle politidistrikter, ikke bare i Øst.
- Endelig er det noen som står fram og sier direkte hvilke konsekvenser de trange budjettene får. Det ønsker jeg å gi ros til Hasseldal for, og så håper jeg at ikke noen lar seg skremme fra å gjøre det samme, sier Bolstad.
Samtidig har han forståelse av at Anundsen er frustrert over at politiet har problemer. Siden de kom i regjering, har politiet nemlig blitt styrket med store summer og midler til 1000 flere politistillinger.
- Utfordringa er bare at han holder på med tidenes reform og at vi har et enormt etterslep. Bare IKT-satsinga i politiet spiser hele budsjettøkninga som norsk politi har fått de siste årene, og det sier litt om hvilke behov som er, sier Bolstad.
- Bør Anundsen si unnskyld?
- En beklagelse hadde vært på sin plass, sier Bolstad.
Må vise fram takhøyde
Leder Sverre Bromander i Politijuristene organiserer ni av tolv politimestre i Norge, og uttaler seg litt mer diplomatisk.
- Jeg synes det er veldig viktig at justisministeren ikke opptrer på en sånn måte at politimestrene ikke tør å si fra om hvordan ståa er, og forventer at statsråden går foran for å vise at det er takhøyde for å si fra i politiet. Det tror jeg det er veldig viktig for demokratiet i Norge at de får lov til å gjøre. Samtidig har jeg en viss forståelse for justisministeren ønsker at man ikke alltid skal peke på ham og be om mer ressurser når det butter imot, for det er ikke gitt at politidistriktene bruker pengene sine på riktig måte, sier Bromander.
Dagbladet har vært i kontakt med Justisdepartementet om saken for en kommentar fra justisminister Anders Anundsen, men har foreløpig ikke fått svar.
Ifølge NRK, som først omtalte kritikken mot Anundsen, er justisministeren på reise.
(Dagbladet): Fotballmagasinet Josimar kommer med sterke anklager mot blant annet Kjetil Siem, forhenværende NFF-generalsekretær og nåværende strategisk rådgiver i FIFA for president Gianni Infantino, i siste utgave.
Magasinet hevder at den nordiske kvartetten Norge, Sverige, Danmark og Finland er lovet fotball-EM i enten i 2024 eller 2028 om de støtter slovenske Aleksander Ceferin som ny president i Det europeiske fotballforbundet (UEFA). Det blir av Josimar beskrevet som et skittent spill og en hestehandel.
Påstandene får Siem til å rase.
- Jeg vil egentlig ikke uttale meg siden jeg ikke jobber i NFF lenger, men motivasjonen for NFF og Norden var å få inn noen som forfekter demokratiske verdier. Både Michael van Prag og Aleksander Ceferin står for dette, men van Prag kunne kun sitte i to år. Derfor ble Ceferin det beste alternativet, på grunn av ønsket kontinuitet og angsiktighet, sier Kjetil Siem til Dagbladet.
NORDISK STØTTE: Fotballforbundene i Danmark, Finland, Norge og Sverige vil ha slovenske Aleksander Ceferin som ny UEFA-president. Foto: EPA/IGOR KUPLJENIK Vis mer
- Påstandene om at det er en hestehandel der Norden er sikret å få arrangere EM, er helt håpløse. Hvordan skal det gå an? En nyvalgt president kan jo verken love eller bestemme dette. Jeg var ikke i alle møtene, men det henger rett og slett ikke på greip, mener 55-åringen.
Siem raser mot anklagene og synes det er særdeles urettferdig at hans arbeid for demokratiske verdier mistenkeliggjøres.
- Josimar fremstiller det som skittent å fremme en presidentkandidat på vegne av fotballforbundet, men det er jo det man gjør i politisk virksomhet. Det var jo NFFs vedtak, og jeg har forsøkt å jobbe for gode demokratiske verdier på vegne av dem. Vi trenger de verdiene. Dette startet altså nærmere to år før jeg begynte i FIFA.
- Er det skittent å jobbe for demokratiske verdier?
Josimar sår tvil rundt hensiktene bak Nordens støtte til slovenske Ceferin i lys av den påståtte hestehandelen som de skisserer. Siem forklarer at støtten til den slovenske presidentkandidaten handler om å ivareta demokratiske verdier og de mindre nasjonene.
- Det blir større og større forskjeller mellom de store og de mindre nasjonene. NFF så med bekymring på det faktum og ser at det blir stadig vanskeligere for nordiske klubber å kvalifisere seg. NFF ønsket derfor en leder som fremmer de demokratiske verdiene og som legger forholdene til rette også for de mindre fotballnasjonene. Norden snakket mye om et demokratisk UEFA i møtene. Det er dette det er jobbet for, tydeliggjør Siem.
- Josimar skriver at det var et skjult og skittent spill, men NFF var jo hele tiden vært åpne om det. Er det skittent å jobbe for demokratiske verdier og den presidentkandidaten som kanskje representer de små og mellomstore best? spør 55-åringen.
- Det er trist og leit
Siem blir oppgitt over at det han omtaler som ukorrekte påstander basert på skjulte kilder framstilles som en sannhet i flere medier.
- Det er trist og leit at flere skriver dette. Man blir maktesløs når noen kan forvrenge virkeligheten på den måten, forteller Siem.
FORSVARES: Kjetil Siem synes det er hårreisende at Josimar mistenkeliggjør FIFA-president Gianni Infantino. Foto: AFP PHOTO / ALBERTO PIZZOLI Vis mer
Fotballmagasinet hevder videre at Ceferin og FIFA-president Gianni Infantino har et tett forhold og at Siem skal ha vært en mellommann for å sikre Ceferin stemmer under et treff i Milano 28. mai.
- Det er helt feil å blande inn FIFA-president Gianni Infantino i dette. Han har aldri bedt meg om å tale varmt for Ceferin. Han visste ikke engang om at jeg var på dette møtet, sier Siem.
- Det er helt håpløse påstander. Det er frustrerende og trist å prøve dra FIFA presidenten inn i dette.
Josimars svar til Siem
Han mener altså Josimar kommer med løgn og ukorrekte påstander. Josimar-redaktør Håvard Melnæs svarer følgende på Siems utspill.
- Kjetil Siem kjører i kjent stil angrep er beste forsvar. Vi har naturligvis gode kilder, og noen av dem er anonyme fordi «fotballfamilien» i praksis er som en sekt, sier Melnæs til Dagbladet.
- Siem var tilstede på møtet mellom de nordiske fotballpresidentene og Ceferin i Milano. Siem anbefalte de nordiske landene å stemme på Ceferin. Og på dette tidspunktet var det godt kjent at Siem skulle tiltre i jobben som FIFA-presidentens strategiske rådgiver. Han ville aldri ha anbefalt forsamlingen å stemme på Ceferin hvis ikke det harmonerte med ønsket til hans kommende sjef, mener han.
Om Siems motargumenter sier Melnæs følgende:
- Det er etter hvert blitt ganske åpenbart at «demokratiske verdier» er ord Siem kun bruker i festtaler – og ikke bestandig klarer å etterleve i praksis – jamfør Dilling-sparkingen, Drillo-sparkingen, hyllingen av Blatter.
- Er det noe FIFA – og UEFA-historien har vist oss, er det at hestehandler – som den Josimar beskriver over 21 sider i vår siste utgave – er en innarbeidet del av organisasjonskulturen. Se forøvrig tildelingene av VM til Russland i 2018 og Qatar-VM i 2022, svarer Melnæs i en mail.
(Dagbladet): Politiet i Trøndelag prøver å finne ut hva som har skjedd, etter at sykehuset varlset dem om at en mann i 50-åra var brakt til dem med svært alvorlige skader.
- Han har fått svært alvorlige hodeskader. Omstendighetene rundt skadene er uklare og derfor etterforsker vi om det har skjedd noe straffbart, sier etterforskningsleder ved Trøndelag politidistrikt, Anders Sunde-Eidem til Dagbladet.
Livstruende - Hvor alvorlige er skadene?
- Vi har fått opplyst at skadene er så alvorlige at det er uvisst om mannen overlever, sier Sunde-Eidem.
Etterforskningslederen opplyser at det ikke er funnet våpen i leiligheten.
- Vi har ingen mistenkte i saken. Vi er i gang med tekniske undersøkelser på plassen og vi avhører vitner. Vi er interessert i å høre fra publikum om noen har sett noe i tilknytning til hendelsen, for eksempel personer som har forlatt området eller om noen har sett en krangel, sier Sunde-Eidem.
Boliger for rusbrukere
I en pressemelding opplyser politiet at mannen ble funnet i en leilighet tilknyttet Carl Johans’ stiftelse i byen. Her bor blant annet personer med rusproblemer. Kriminalteknikere er sendt til adressen.
- Mannen ble funnet i en leilighet tilknyttet Carl Johans’ stiftelse, hvor det bor personer med rusproblemer, sier Sunde-Eidem, som opplyser at volden kan ha funnet sted før klokka 18.00.
Politiet opplyser at de ønsker å komme i kontakt med personer som kan ha sett noe eller som har informasjon om saken, som ble meldt til politiet i 19.07 mandag kveld.
Når MasterChef starter i kveld, møter du ingen kjendiser, men derimot en medisinstudent, en norgesmester i fitness, en massør, en bilselger og en sangglad italiensk bestemor.
LOT SEG RIVE MED: – Når flinke folk ikke leverer, hisser jeg meg opp, forteller Masterchef-dommeren, Kjartan Skjelde, som i ett av høstens programmer blir skikkelig forbanna. Foto: MTG TV3 Vis mer
De eneste kjente fjesene er programlederne og kokkene Kjartan Skjelde og Gregory Paul.
I ukene framover får deltakerne kjørt seg med råvarer du ikke ser særlig ofte på kjøkkenet hos deg og meg. Alt fra hel kanin til nyretapp og blekksprut står på menyen.
Dommeren kokte over
I en av høstens episoder koker det over for dommeren.
- Jeg hisset meg skikkelig opp, jeg ble fly forbanna, forteller mesterkokk og dommer Kjartan Skjelde.
Hvorfor? Fordi han hater laber innsats fra folk som kan bedre.
- De som er med er utrolig flinke folk. Da blir forventningene deretter, sier han.
I hvilken episode det renner over for dommeren, vil han ikke røpe.
Matlidenskap
Det høye nivået fra første start skiller høstens sesong fra sesongene med kjendiser, mener Skjelde.
- Noen kjendiser er matkyndige. Andre har ikke noe sterkt forhold til mat. Alle hobbykokkene i høst har en enorm lidenskap for mat, sier han.
Alle har også et sterkt konkurranseinstinkt. Det som skiller den ene fra den andre kan være hvem som best holder nervene under kontroll og klarer å skape magi mens sekundviseren tikker i bakgrunnen.
KJENDISENE BORTE: Liv Grete Skjelbreid Poirée er blant kjendisene som har deltatt. Nå er deltakerne 18 hobbykokker som jobber med helt andre ting enn mat. Her er hun omgitt av dommerne Kjartan Skjelde, (t.v) Eyvind Hellstrøm og Gregory Paul. Foto: NINA HANSEN Vis mer
Skjelde mener hobbykokkenes matlidenskap gjør programmet mer ambisiøst.
- Når deltakerne er så gode, kan vi gi vanskeligere oppgaver. Da blir det mer interessant, også for meg. Det er vel derfor jeg lot meg rive med, sier han.
DOMMEREN I AKSJON: Dommer Kjartan Skjelde er selv en mann som liker å konkurrere. Hjemme spiser han gjerne kongekrabbe og retter med pepperrot. Foto: NTB/SCANPIX Vis mer
Generelt er de frie oppgavene hvor deltakerne selv må velge tilbehør til en råvare det mest krevende.
- Uten oppskrift må de vise hvor kreative de er, sier Skjelde.
Foruten kanin og nyretapp blir de 18 deltakerne i alderen 20-60 år utfordret til å tilberede råvarer som vaktelegg.
Mange tok utfordringen på strak arm. Ifølge Skjelde er flere av deltakerne så gode at de kunne skiftet yrke.
- Jeg kunne ansatt flere av dem, sier han.
I løpet av sesongen blir det også besøk fra Danmark.
Flemming Schiøtt fra danskenes nye favorittrestaurant Stedsans i København kommer på besøk. Stedsans dyrker maten selv på et tak og serverer den i restauranten samme sted.
Kjøkkensjefen ved det Kongelige Danske Hoff, Nicolai Lundsgaard, gjester også programmet.
De kulinariske utfordringene er såpass heftige at det ikke mangler fiaskoer. Også flinke kokker kan ende opp med mislykkede og uferdige forsøk.
(Dagbladet): – Det var en litt hektisk ettermiddag, og jeg måtte bestille kake til han Arnold i en fei, før jeg løp i møte, forteller Bernt Otto Berg til Dagbladet.
Det var Harstad Tidende som først omtalte den spesielle bursdagskaka, som var ment for Bergs kollega Arnold Rosvoldsve.
De to jobber sammen i Tine Meierier Harstad, og da Rosvoldsve fylte 60, skulle de feires slik det feires bør – med marsipankake.
«Arnold som i Arnold Schwarzenegger»
Men bursdagskaka ble nok ikke helt som verken Berg eller bursdagsbarnet hadde tenkt seg.
- Jeg gikk ganske lei av spørsmålene fra konditoren om fyll og topping, og ble nok ganske markant i stemmen, som jeg vet at jeg kan bli. Da turde nok ikke konditoren å skrive noe annet enn det jeg la, ler Berg.
På sin egen Facebook-side gjengir Berg telefonsamtalen med konditoren.
«- Heia. Kan æ få bestille ei marsipankaka?
- Den e grei. Ska det stå nokka på den?
- Ja. Det skal stå Arnold 60 år. Gratulere med dagen.
-Arne 60 å…
-Nei. Arnold!
-Arnå?
-Nei. Arnold som i Arnold Schwarzenegger.
- Åja… eller hæ. Arnold som i Arnold Schwarzenegger?
-Ja…
-Ka æ ska skrive?
-Jammen i himmelens navn. Du ska skrive det æ sa!!!
-Arnold som i…
-JA SKRIV DET! Æ har det travelt! »
- Ropte «I’ll be back»
Og slik gikk det altså til, at 60 år gamle Arnold Rosvoldsve fikk innskriften «Arnold som i Arnold Schwarzenegger. Gratulerer med 60-års dagen» på marsipankaken sin.
Bent Otto Berg sier bursdagsbarnet tok kakebommerten med et smil og en punchline fra «Terminator»-filmene.
- Han Arnold synes dette var skrikendes artig. Han bare gjorde seg til og ropte «I’ll be back», forteller han.
Berg forteller videre at konditoren var mer nervøs. Han fratar henne all skyld i saken.
- Hun var redd dette skulle se dårlig ut for henne. Men er «no hard feelings» fra oss. Jeg tar på meg hele skylda for dette. Jeg ble jo utålmodig på telefonen og da gikk det som det gikk. Heldigvis var kaka veldig god, avslutter Berg.
INGEN TERMINATOR: Bursdagsbarnet Arnold, til høyre i bildet, koste seg glugg med den spesielle bursdagskaka. Her sammen med kollegene Kristoffer og Stein. Foto: Privat Vis mer
(Dagbladet): Nicola Sturgeon er statsminister i Skottland. Hun er også kvinne uten barn. Det har ført til mange spekulasjoner i britisk presse.
Nå forteller Sturgess, som nå er 46, at hun spontanaborterte som 40-åring. Et av målene med å gå offentlig med dette, er å bryte tabuet rundt spontanaborter, som skjer i ett av sekssvangerskap, og som altså er svært vanlig. Men hun vil også oppfordre til færre spørsmål om privatlivet til kvinnelige politikere.
- Ved å offentliggjøre min egen historie håper, jeg kanskje ironisk nok, at jeg kan bidra litt til en offentlighet der disse tingene blir respektert som noe helt personlig – heller enn å bli spekulert på sånn som nå, skrev hun på Twitter-kontoen sin etter historien sto på trykk i The Sunday Times.
- Det er mange grunner til at kvinner ikke får barn. Noen av oss vil bare ikke ha barn, noen er bekymret for hvordan det vil påvirke karrieren, og det er fortsatt mye igjen – bedre tilgang på barnepass, mer progressive arbeidsplasser og mer opplyste holdninger – før vi slipper å føle at vi må velge. Og noen ganger skjer det bare ikke, uansett hvor mye man måtte ønske det.
«Morsfellen»
Ifølge The Guardian var hun også innstilt på å snakke om det for at unge jenter som kanskje så på henne som et forbilde ikke automatisk skulle gå ut fra at hun hadde droppet familie til fordel for karrieren.
Et veldig konkret eksempel på hvordan kvinnelige politikere uten barn framstilles i britiske medier kom da New Statesman i juni hadde en forside der fire framstående politikere, Theresa May, Ruth Davidson, Angela Merkel og Sturgeon selv står rundt en barneseng, hvor barnet er byttet ut med en stemmeboks. Tittelen er «Morsfellen».
Utgangspunktet var en diskusjon rundt hvorvidt kvinner måtte oppgi noe dersom de ville lykkes i toppolitikken, men innpakningen ble oppfattet som smakløs.
- Jøsses, det ser ut som vi har våknet opp i 1965, skrev Sturgeon da.
Journalistikkprofessor Elisabeth Eide. Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix Vis mer
Ruth Davidson, leder for det skotske konservative partiet kvitterte med «Oh, sod off», som løst kan oversettes med «Åh, hold kjeft!»
- Personlige erfaringer og valg
Nicola Sturgeon avslutter teksten hun publiserte på Twitter med å understreke at det er ulike grunner til at kvinner tar ulike valg.
«Poenget er at man ikke skal dømme eller spekulere på det som er personlige erfaringer og valg.»
Det var bare kvinner på oversikten, som allerede har blitt latterliggjort og fordømt i Storbritannia.
- «Trebarnsfar og direktør» er en sjelden tittel
Elisabeth Eide er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og en av to redaktører av antologien «Etter beste kjønn», om framstilling av kvinner i mediene. Hun ser forskjeller på hvordan kvinner og menn framstilles i mediene.
- Det varierer, men vi ser fremdeles tendenser til mer vekt på kvinners omsorgsoppgaver og barn. Et skrekkeksempel er det som skjedde med Australias første kvinnelige statsminister (2010-2013), Julia Gillard. Hun ble utsatt for massivt med kjønnspreget hets, og dessuten for stadige spekulasjoner om legning og sterilitet, knyttet til at hun var singel og barnløs.
- Har det blitt noe bedre de siste tiåra?
- På den ene siden fins det nok flere eksempler i dag enn for tjue år siden på at menn konfronteres journalistisk med sitt omsorgsansvar. Men «trebarnsfar og direktør» er en sjelden tittel. Sosiale medier har gitt hets og spekulasjoner et bredere spillerom, og dermed må kvinner med makt gjerne skjerme seg for å kunne gjøre jobben. Men undersøkelser viser at også menn med makt opplever mye av dette.
- Det private er mange ganger upolitisk
Eide påpeker at de britiske og australske tabloidmediene nok er mer tabloide enn de norske. Men hun synes uansett det er i overkant mye fokus på politikeres privatliv.
- På 1970- og 1980-tallet var det viktig å si at «det private er politisk», for å få fram diskrimineringen i de lukkete rom. Men fokuset på politikeres og kjendisers privatliv har fått meg til å tenke at det private mange ganger er svært upolitisk …
- Er det nødvendig å være personlig for å oppfordre til å verne om det personlige?
- Det kan virke slik, men jeg tror det bare er en av flere mulige strategier.
- Ikke tilrettelagt
Øivind Bratberg er stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har skrevet flere bøker om britisk politikk. Han sier til Dagbladet at forholdene er verre for eksempel i Frankrike.
- Fransk politikk er kjennetegnet av en krassere mannsprofil enn Storbritannia. Det kan ha flere årsaker, både fra familieliv og tradisjonell maktforståelse, altså maskulinitet, potens og det hele.
Slik er det ikke i Storbritannia, mener han. Men det betyr ikke at det er problemfritt.
Øivind Bratberg har skrevet flere bøker om britisk politikk og er stipendiat ved Universitetet i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
- Verdisettet omkring kjønn, likestilling og familieliv er ikke så veldig langt fra det skandinaviske. Men det ligger åpenbare strukturelle begrensninger når det gjelder likestilling. Arbeidsliv og velferdssystem er sterkere preget av nyliberalisme og hva velferdsstatsforskerne kaller «commodification». Salgbarhet på arbeidsmarkedet svekkes av å få barn. Og mange jobber er ikke tilrettelagt med særlig omsorg for småbarnsforeldre eller kvinner, sier Bratberg.
Det er også rent strukturelle hindringer for kvinner i Storbritannia. Han påpeker at valgformen, flertallsvalg i enmannskretser gir lavere representasjon av kvinner og minoriteter av alle slag.
- Sterk personorientering og sene arbeidskvelder i Parlamentet fremelsker menn som vil stikke hodet frem. Kvinneandelen er og har vært lav i Westminster.
Men dette er i endring, mener Bratber, og henviser til populære kvinnelige partiledere i SNP (Sturgeon) og Plaid Cymru (Leanne Woods), og en generell beundring for Angela Merkel.
- Kanskje kan Theresa Mays statsministerrolle bidra til å forsterke alt dette. Men det er ingen selvfølge i at kvinnelig lederskap endrer maskulin politikk; Margaret Thatcher er vel det beste eksempel på det motsatte.
Generelt behandles politikere råere i Storbritannia, mener han.
- Mediedekningen er nok noe sterkere preget av kjønnsbaserte fordommer enn hva vi er vant til fra det skandinaviske. Men fremfor alt er den nådeløs i å spille på antatte personlige svakheter og bruke dem til sverting av alle slag.
To mistenkte IS-terrorister skulle ifølge CNN delta i terrorangrepet, men nådde aldri Europa i tide. De to mistenkte terroristene, som er pågrepet, skal ha reist fra Raqqa i Syria og utgitt seg for å være flyktninger for å komme seg til Europa.
14. november, dagen etter Paris-terroren, skal de ifølge CNN ha ankommet Østerrike hvor de søkte om asyl. Der skal de ha blitt boende på et stort asylmottak i Salzburg i mange uker.
Ifølge dokumentene CNN har fått tilgang på, har etterforskere konkludert med at de to mistenkte IS-terroristene var en del av samme terror-celle som Paris-terroristene.
Siden de aldri nådde fram til Paris i tide, skal de ha brukt tiden på asylmottaket i Salzburg på å planlegge et annet angrep istedenfor. Hva det var, er uvisst.
De skal også ha ventet på at en tredje mistenkt IS-terrorist skulle møte dem.
Ble pågrepet i desember
De to mistenkte IS-terroristene som aldri nådde Paris, ble pågrepet 10. desember på asylmottaket, og ble senere utlevert til Frankrike.
Den tredje mistenkte IS-terroristen skal først ha blitt pågrepet i juli i år.
Leder av Senter for terroranalyse, CAT (The Center for the Analysis of Terrorism), Jean-Charles Brisard har sammen med CNN gått gjennom dokumentene.
- Vi har sett den siste tida at flere av de som har begått soloangrep, kom tilbake fra Syria via den samme ruta. I tillegg har flere mistenkte terrorister som har blitt arrestert i Frankrike, Belgia og Tyskland brukt samme rute, sier Brisard.
Rekruttert av IS-leder
De tre mistenkte IS-terroristene skal hele tiden ha blitt holdt oppsyn med av en lederskikkelse i IS som går under dekknavnet Abu Ahmad.
Vedkommende skal hele tiden ha sendt meldinger og penger til de tre mistenkte IS-terroristene. Han skal også ha spilt en avgjørende rolle i planleggingen av Paris-terroren.
- Han var den som rekrutterte dem, finansierte dem, trente dem. Han var alltid i kontakt med dem, sier Brisard om kontakten mellom Abu Ahmad og flere av Paris-terroristene.
Fem dager etter at østerriksk antiterrorpoliti gikk til aksjon mot asylmottaket og arresterte to av dem, sendte han flere meldinger til de angivelige IS-terroristene. Meldingene ble aldri besvart.
(Dagbladet): Sjakk-OL er inne i sin fjerde dag i den aserbajdsjanske hovedstaden Baku. Magnus Carlsen og det norske laget i åpen klasse står i skrivende stund med fire lagpoeng, noe som gir 35. plass etter tre runder.
Det har imidlertid blitt en litt spesiell innledning på mesterskapet for de norske og utenlandske sjakkspillerne. Det er nemlig blitt innført en rekke nye sikkerhetstiltak mot juks, som har skapt heftig debatt i Baku.
Spillerne og lagledere har blant annet ikke lov til å ta med seg lightere, klokker, penner og papir inn i spillelokalet. Hver enkelt spiller må også gi beskjed til en turneringsleder for hver gang man skal på toalettet.
I BAKU: Jon Ludvig Hammer sier spillerne synes regelen er noe dritt. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
«Drittregelen»
Det er spesielt denne do-regelen som har skapt kontroverser i Baku, ifølge sjakknettstedet Matt&Patt som omtalte saken først i Norge.
- Når man er sjekket grundig på vei inn og ikke engang kan ta med en penn inn i lokalet, og i tillegg sjekkes når man går rundt i do-området, er det helt meningsløst å plage spillerne enda mer. Jeg bare venter på en skandale når en overivrig dommer nekter en spiller å gå på do, sier lagkaptein Jonathan Tisdall til Dagbladet.
- Den har fått navnet «drittregelen» av spillerne, skriver norske Jon Ludvig Hammer humoristisk på Twitter.
Misnøyen blant sjakkspillerne har faktisk vært så stor at flere lagkapteiner har skrevet et felles brev til Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) der de krever at regelen forsvinner.
Chess24.com har fått tak i brevet som viser at den norske lagkapteinen Tisdall støtter forslaget om å vrake do-regelen.
I brevet skriver de at «det er nedverdigende for spillerne å måtte diskutere sine kroppslige funksjoner med FIDEs vakter» og at «det er absurd at toalettet er ansett som en del av spillelokalet».
- Poengløs overreaksjon
Det påpekes også at sjakkspillere ofte må gå på do på grunn av mye stress.
- Hele dosaken er en ganske poengløs overreaksjon, sier Tisdall om hvorfor han har skrevet under brevet.
EKSPERT: Atle Grønn forstår frustrasjonen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Jon Ludvig Hammer sier til Dagbladet at den såkalte «drittregelen» fungerer greit nok i praksis, men at det likevel er irriterende.
- Det er veldig mye nikking til turneringsleder, og kommunikasjonen fungerer uten ord. Men regelen er unødvendig. Skal det brukes som bevisføring i en juksesak? Det er tullete bruk av tid og fokus – både for arrangøren, journalister, spillere og dommer, sier Norges nest beste sjakkspiller.
- En ekstrem regel
Atle Grønn, sjakkspiller og ekspert, forstår spillernes reaksjon, men han ser også hvorfor FIDE tar grep.
- Det er en helt ekstrem regel, men jeg skjønner hvorfor de må gjøre noe. Det er over tusen deltagere, og hva som foregår på do, er vanskelig å kontrollere. Men jeg kan forstå at det oppfattes som slitsomt, sier Grønn og legger til:
- Man har dessverre måttet ta grep. Teknologien har gjort det enklere å jukse.
Hverken FIDE eller arrangøren av sjakk-OL har besvart Dagbladets henvendelser. Men i et intervju med arrangørens nettside sier visepresidenten i FIDE, Israel Gelfer, at forbundet har måttet ta grep på grunn av teknologiutviklingen og tidligere tilfeller av juks.
I artikkelen uttaler han seg generelt om anti-juks-kampanjen som nå er iverksatt.
- Vi står ovenfor et problem vi ikke kan ignorere, og vi må prøve å balansere mellom vår vilje til å kjempe mot juksemakere og samtidig ikke skape en usunn atmosfære i sjakkverdenen. Vi ønsker ikke å være politi, som kommer til hvert arrangement og sjekker alle. Samtidig kan vi ikke se bort fra problemet, sier Gelfer til arrangørens nettside.
Sjakk-OL varer frem til 14. september. Mens de norske kvinnene har hatt en god start på mesterksapet, har herrene slitt noe mer. Det er ikke ventet at det norske laget med Magnus Carlsen i spissen kommer til å hevde seg helt i toppen.
