bilindustrien

fra ONECALL

Avtalen skal undertegnes i havnebyen Cartagena, opplyste presidenten i en følelsesladd tale fredag.

- Dette er kanskje den viktigste kunngjøringen jeg har kommet med i hele mitt liv, sa han videre.

Partene bekreftet 24. august at de hadde inngått en fredsavtale, etter fire år med fredssamtaler hvor Norge har spilt en viktig rolle som tilrettelegger. Avtalen gjør slutt på et halvt århundre med væpnet konflikt mellom staten og landets største geriljagruppe, og den skal godkjennes i en folkeavstemning 2. oktober.

Flertall for avtale

Et flertall i den colombianske befolkningen kommer til å stemme for en fredsavtale med Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC), viser en opinionsundersøkelse fredag. 59,5 prosent av de spurte svarte ja på regjeringens spørsmål «Støtter du den endelige enigheten om å ende konflikten og bygge stabil og varig fred?»

Fredsavtalen vil tre i kraft om 4,4 millioner stemmer ja. Andelen utgjør 13 prosent av de stemmeberettigede.

Undersøkelsen er den første siden partene kom til enighet.

Avvæpning

Søndag beordret FARC-leder Rodrigo Londoño, også kjent som Timoleón «Timochenko» Jiménez, sine enheter til å legge ned våpnene, og mandag inngikk FARC endelig våpenhvile.

Så snart fredsavtalen er undertegnet, har FARC 180 dager på å avvæpne sine styrker og lansere seg som et politisk parti.

Totalt 260.000 personer er drept, 45.000 er savnet og 6,9 millioner mennesker har måtte forlate sine hjem på grunn av konflikten.

Avtalen med FARC betyr likevel ikke slutten på all konflikt for en hardt prøvet befolkning. FARC er den største geriljagruppen i landet, men andre væpnede grupper, som Den nasjonale frigjøringshæren (ELN), er ikke med i avtalen som ble forhandlet fram i Havanna.

(NTB)

fra ONECALL

(Dagbladet): Hillary Clinton har fått kraftig kritikk for sin bruk av en privat epostserver i hennes periode som USAs utenriksminister. Donald Trump har brukt den betente saken for alt den er verdt, i forsøket på å skade Clinton i forkant av høstens presidentvalg.

- Det er umulig for FBI å ikke anbefale påtale mot Hillary Clinton. Det hun gjorde var galt, skrev Trump på Twitter etter at det i juli ble kjent at Clinton hadde gjennomført et tre og en halv time langt avhør hos FBI om epostkorrespondansen hun hadde under sin tid som utenriksminister.

Etter at FBI fredag uventet offentliggjorde 58 sider av deres etterforskningsrapport, har Trump fått ny skyts å rette mot sin eneste reelle motkandidat på veien til Det hvite hus.

- Husker ikke

FBI-etterforskerne gikk grundig til verks da de i begynnelsen av juli avhørte Clinton. På direkte spørsmål fra føderale etterforskere om hvorvidt hun hadde fått opplæring i hvordan hun skulle oppbevare offentlige dokumenter, svarte Clinton at hun hadde hatt en hjernerystelse og jobbet deltid, og at hun derfor ikke kunne huske hver eneste orientering, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

«Clinton pådro seg en hjernerystelse i desember 2012, før hun rundt nyttår fikk en blodpropp. Basert på råd fra legen, kunne hun bare jobbe et par timer om dagen, og kunne ikke huske hver orientering hun fikk», heter det i FBI-dokumentene, som du kan lese her.

Hjernerystelsen var bredt omtalt i amerikanske medier den gang, og republikanerne har siden brukt det til å angripe 68 år gamle Clintons helsetilstand, skriver Reuters.

Trolig ikke hacket

Totalt 58 sider av etterforskningsrapporten – 14 av dem fullstendig sladdet – viser at FBI ikke fant bevis for at noen har brutt seg inn på hennes epostsystem, men det kunne ikke avkreftes fordi noen av mobilene hennes ikke er funnet. Etterforskere mener hun kan ha brukt totalt 13 mobiltelefoner i perioden, ifølge NTB.

- FBI finner ikke at fiendtlige, utenlandske aktører har lyktes med å få tilgang til de personlige epostkontoene til personer som Clinton var i kontakt med regelmessig, og på den måten fått tak i eposter sendt til eller mottatt av Clinton på hennes personlige konto, heter det i dokumentet.

Clinton er imidlertid svært fornøyd med offentliggjøringen, skriver hennes valgkampteam.

- Hennes bruk av en enkelt e-postkonto var en åpenbar tabbe, som hun har tatt ansvar for. Men disse dokumentene gjør det helt klart hvorfor justisdepartementet mente det ikke fantes noe grunnlag for å gå videre med denne saken, sier Clinton-talsmann Brian Fallon i en uttallelse.

Offentlighetslov

Dokumentene viser detaljer rundt FBIs etterforskning i tillegg til en oppsummering av FBI-agenters intervju med Clinton som ble foretatt i juli i år, ifølge NTB.

I dokumentene kommer det fram at Clinton ble tilbudt en epostadresse da hun begynte å jobbe i utenriksdepartementet, men at hun avslo å bruke den. Clinton har forklart at hun fikk råd fra ansatte i departementet om dette, og at hun ikke kjent til spesifikke krav om hardware og software. Videre har Clinton, ifølge FBI, forklart at det ikke var noen som stilte spørsmål ved dette i løpet av hennes tid som utenriksminister.

Blant opplysningene som kan komme til å skade Clinton, er avsløringen av at hun ikke visste at hemmeligstemplet materiale var merket med (C), for confidential.

Det er svært sjelden FBI frigir denne typen dokumenter, og at de nå gjør dette viser hvor enormt stor den offentlige interessen har vært for saken. Offentliggjøringen kommer etter at amerikanske medier krevde innsyn i dokumentene i henhold til amerikansk offentlighetslov.

Trump raser

Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump sier det knapt er mulig å tro det som har kommet fram i FBI-rapporten.

- Hillary Clintons svar til FBI om sin private e-postserver er utrolige. Jeg ble helt sjokkert over å se at hennes svar til FBI står stikk i strid mot hva hun har fortalt det amerikanske folk. Det er umulig for meg, etter å ha lest disse dokumentene, å forstå hvirdan hun klarte å unngå rettsforfølgelse, skriver Trump.

Kontaktet Powell

FBI-dokumentene viser også at Clinton skal ha kontaktet tidligere utenriksminister Colin Powell i 2009, med spørsmål rundt hans bruk av en privat BlackBerry-telefon.

I sitt e-post-svar til Clinton, sa Powell at hun må være «veldig forsiktig» fordi alle jobbrelaterte meldinger som blir sendt fra en privat telefon kunne ende opp som offentlige dokumenter.

Nye eposter

FBIs etterforskning av i alt 30.000 eposter fra Clintons private epostserver konkluderte med at verken hun eller medarbeiderne hadde gjort noe lovstridig, men at de hadde opptrådt «ekstremt skjødesløst». Å bruke en privat server strider imot rutinene til føderale myndigheter.

I august ble det kjent at det amerikanske utenriksdepartementet gransker ytterligere 14.900 eposter som FBI oppdaget under etterforskningen av Clintons bruk av private epostkontoer. Clinton tar dette med stor ro, og det samme gjør støttespillerne hennes.

Hennes politiske motstandere, med Donald Trump i spissen, er av en annen oppfatning, og anklager henne for å ha holdt tilbake epostene for å skjule et uheldig samrøre mellom utenriksdepartementet og Clinton-familiens stiftelse.

(Dagbladet/NTB)