bilindustrien

CANNES (Dagbladet): – Alle kunstverk handler om en slags moralsk krise, og nesten alltid foregår den mellom menn og kvinner, sier Woody Allen.

Filmskaperen er tilbake på Filmfestivalen i Cannes, som han har gjestet mange ganger, for å presentere sin nyeste film for verden. «Irrational Man» er, som mange Allen-filmer, en dramakomedie med filosofiske undertoner. Det inngår et mord, og et bedrag, og et forsøk på å velge én av flere forskjellige romantiske kandidater.

Død og utroskap

- Det foregår ikke mer av dette i dag enn før, sier Allen.

- Slik har verden alltid vært. Det er jo derfor du går på kino eller plukke opp en bok, det er for å følge med på folk som dreper hverandre, menn som er utro mot konene sine, kvinner som har affærer. Det er slik verden er og alltid har vært. Dette er hva det handler om, fra de greske tragediene via Shakespeare til i dag. Det er dette stoffet som antenner all dramatikk.

I «Irrational Man», som har Emma Stone og Joaquin Phoenix i hovedrollene, vender Allen tilbake til en av sine gjennomgangsskikkelser: En belest, nedstemt mann som strever med livets meningsløshet. Selv takler han følelsen av eksistensens tomhet ved å være manisk aktiv som filmskaper.

- Det finnes ingen beroligende svar på livets brutale realiteter, samme hva filosofene eller prestene eller psykiaterne sier, sier Allen.

- Bunnlinjen etter at alle har snakket ferdig er og blir denne: Livet har sin egen agenda og valser over deg mens du skravler, og vi ender alle opp i den samme, utrivelige situasjonen. Du lever et meningsløst liv i et tilfeldig univers, der alt du verdsetter, vil forsvinne.

Distraherer seg selv

Derfor, mener Allen, prøver han og alle andre å bli distrahert.

- Live er en vanskelig pakke å selge. Men hvis du går og ser Fred Astaire danse på en gammel film, kan du tenke på noe annet en stund. Jeg distraherer meg selv ved å tenke på hvordan jeg skal få skuespillerne mine til å gjøre en scene riktig. Det er et trivielt problem. Det hjelper ikke på noen ting. Men det er en nydelig distraksjon å lage film.

Han mener det hjelper skuespillerne også.

- De kommer inn og lurer på hva de skal gjøre med rollene sine. Hvis de ikke gjorde det, ville de sitte der og tenke: Hva dreier livet seg egentlig om? Jeg kommer til å bli gammel og dø. Kommer jeg til å få ebola? Jeg vet ikke. Alle store tenkere, som Freud og Nietzsche, har en idé om at for mye virkelighet er for mye å takle. Det er egentlig ganske brutalt, dette at du er nødt til å skyve virkeligheten unna. Du må distrahere deg selv.

Et tema i filmen er filosofen Immanuel Kants kategoriske imperativ: At prinsippet bak det du foretar deg, skal kunne gjøres til et allment prinsipp for at handlingen moralsk sett skal holde vann.

- Altså, ingen av oss ville tenkt som vi gjør i dag om det ikke var for Kant, sier Allen.

- Men du kan ikke bruke imperativet hans i hverdagslivet. Det er ikke så enkelt. «Hva om alle skulle gjøre som du,» kan folk si. Men alle kommer aldri til å gjøre én bestemt ting. Det er mer nyansert enn som så.

Strever med tv-serie

I tillegg til å streve med meningsløsheten, har Woody Allen fått en ny hodepine: Tv-serien han har tatt på seg å lage for Amazon.

- Det var et katastrofalt feilgrep, sier han.

- Jeg gjør så godt jeg kan, men jeg skulle aldri sagt ja. Jeg trodde det ville være lett. Det viser seg at det er veldig, veldig vanskelig. Jeg strever. Jeg ser ikke på tv-serier engang. Jeg forventer at dette blir en fadese av kosmiske proporsjoner.