bilindustrien

I en åpenhjertig kronikk beskriver hun sin hverdag, med en sterk melding til de som dømmer kronisk syke:

«Hadde du overtatt jobben min hadde du sagt opp på dagen. Her er dårlig lønn og ingen anerkjennelse. Fri får jeg aldri, verken kvelder, netter, helger eller ferier, uansett hvor langt jeg drar av gårde. Smertene er til tider uutholdelige, men oppsigelsesmuligheter finnes ikke.»

Overveldende respons

Haughom traff tydeligvis en nerve. De siste to dagene har kronikken fått enorm respons i sosiale medier, med 37 000 engasjement bare på Facebook.

Kronikk-forfatteren selv er overveldet over antall meldinger, både fra kjente og ukjente.

- Jeg vet ikke hvor mange meldinger jeg har fått totalt, det tok bare helt av, sier Haughom.

Hun forteller at tilbakemeldingene handler mye om at hun har synliggjort hverdagen til veldig mange syke i Norge.

- Håpet mitt er at folk skal skjønne at dette ikke handler om meg, det handler om veldig, veldig mange. Det var derfor jeg syntes det var viktig å formidle det, sier hun.

Mye skam

Kroniske smerter er et av de vanligste helseproblemene i Norge, og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet, ifølge Folkehelseinstituttet. Likevel blir det satt alt for lite fokus på, mener Haughom, som selv er utdannet fysioterapeut.

- Og det fokuset som blir satt, gjør at vi som er syke føler oss tråkket på og mistenkeliggjort. Jeg har selv følt mye på skam over å ikke fungere slik samfunn og kjente forventer. Samtidig vet jeg at skammen er ubegrunnet, for livet krever aldri så mye som når man blir syk.

For Haughom startet marerittet med en skulderoperasjon for seks år siden. Operasjonen utløste postoperativ CRPS, komplekst regionalt smertesyndrom.

- Smertene er kontinuerlige, 24 timer i døgnet, og morfin har veldig liten effekt. I begynnelsen spredte smertene seg til hele kroppen, men behandling har gjort at jeg har klart å redusere smertene til en fjerdedel av kroppen og stadig får bedre funksjon, forteller hun.

I tillegg til smertene og de medfølgende problemene, måtte hun flytte ut av leiligheten sin og inn på loftet til moren.

- Bortfall av inntekt kombinert med høye behandlingsutgifter gjør at økonomiske utfordringer ofte kommer på toppen av alt det andre for langtidssyke, sier hun

Manglende kunnskap

Nå ønsker hun å få bukt med stigmatiseringen av smerterammede.

- De som kommer med kommentarer og stigmatiserende utsagn, er ikke nødvendigvis folk som vil noe vondt. Dette handler om manglende kunnskap, det handler om fullstendig mangel på innsikt i hverdagen til smertepasienter. Men kunnskap kan vi gjøre noe med, og det er det kronikken min har vært et ønske om: Gi litt mer innsikt så de er litt mer forsiktige med å dømme neste gang.

Samtidig er hun opptatt av selve politikken rundt uføretrygdede og smerterammede, og påpeker blant annet at de økonomiske støtteordningene ved langvarig sykdom har blitt trappet kraftig ned de siste tiår.

Hun påpeker også at mange norske smerteklinikker har en betydelig underkapasitet, som tidligere omtalt av Dagbladet, og at det i tillegg forskes svært lite på området.

- Dette handler om storpolitikk. Når det er så vanskelig å få god behandling, og det er så mye stigma, gjør det hverdagen mye vanskeligere for de som er smertepasienter, sier Haughom.