bilindustrien

HADELAND (Dagbladet): – Vi må ha trua på at ungdom kan noe og se mulighetene sammen med dem. Vi må være ekstra aktsomme med fordommene våre, sier Tone Elisabeth Andersen, daglig leder for Nav Hadeland.

- Før vi legger fra oss fordommene kommer vi ingen vei. For å stille krav til de unge, må de først ha funnet motivasjonen.
- Da kan vi begynne å dytte på, de lette dyttene bak har jeg tro på. Det vet vi virker. Å plassere en ungdom i en praksisplass, for eksempel, uten mål og mening, fungerer dårlig, sier hun.

Fra flytog til Nav

Tone Elisabeth Andersen hadde aldri vært på et offentlig kontor før hun ble sjef for Nav Hadeland, med et budsjett på to milliarder kroner.

- Dette er min aller første jobb i det offentlige. Jeg har fortida mi i Flytoget og før det jobbet jeg mange år i et Aker-selskap. Den energien og løsningsorienterte erfaringen som kommer derfra er nyttig som sjef i Nav. Det var ikke snakk om ikke å fullføre den oljeplattformen. Da må man være kreativ, finne de beste løsningene. Det tror jeg at jeg har tatt med meg inn i Nav, det er ingen ting jeg er redd for, sier Andersen.

Heldig på Hadeland

Nav-sjefen påpeker at samarbeidet med videregående skole er nøkkelen for å finne løsninger for de unge naverne.

- Unge mennesker som kommer til oss har alle hatt en eller annen tilknytning til videregående skole. Da er det om å gjøre at vi får tak i dem så tidlig som mulig.

- Vi er heldige her på lille Hadeland. Vi vet navnene på alle de unge, selv om ikke alle vil snakke med oss. Vi jobber tett med oppfølgingstjenesten.

- Vi har et eget team som snakker med ungdom og må sørge for at vi har tett og gode relasjoner til de vi samarbeider med, sier Tone Elisabeth Andersen.

Opp om morgenen

- Vi har også opp-om-morran-prosjekter. Jeg er ikke veldig glad i at de skal måtte, for det alle viktigste er hva den enkelte ungdom vil. De må finne ut av det selv, finne sin egen motivasjon.

- Å tvinge dem har stort sett aldri vært spesielt vellykket. Så jeg har et litt ambivalent forhold til det.

Aktivitet er sunt, men absolutt helst når den er reell, det vil si lønnet arbeid eller studieplass, sier hun.

Tilrettelagt

- Vi har noen forsøk med tilrettelagt undervisning ute på arbeidsplass for ungdom som kommer ut etter 12 år på skolen uten å kunne lese eller skrive navnet sitt en gang.

- Når de får undervisning på arbeidsplassen, forstår de bedre hvorfor det er lurt å kunne lese og skrive. Da finner de motivasjon, sier Tone Elisabeth Andersen.