bilindustrien

EN etter en har de mest kunnskapsrike blant langrennsfolket forsikret at i Falun var det helt trygt. Der skulle stakerevolusjonen stoppes. Selv i den 1,4 km lange sprintløypa var de to motene i åsryggen langs hoppbakken overfor skistadion på Lugnet bratte nok til å blokkere ethvert forsøk på å satse på blanke ski.

Men nå er ingen ting sikkert lenger:

•• Varmebølgen som feier over VM-byen under sprintkonkurransene i ettermiddag, kan forandre nok en konkurranse for gutta.

Da faller enda en barriere som skilederne har bygget for å ta vare på klassisk langrenn.

DET er ikke overraskende at det skjer i sprint. Det er innføringen av denne øvelsen som har presset fram staking som den raskeste måten å komme seg fram på i den såkalte “klassiske” stilen.

Egentlig er det ikke så mange historiske bånd igjen når langrenn blir gjennomført på denne måten. Løse spor i motbakkene gjorde lenge staketeknikken helt meningsløs i slikt terreng.

Ironisk nok er det de samme løse forholdene som i dag kan friste de beste herreløperne til å satse på blanke ski og rå styrke i overkroppen.

FOR mildværet som holdt gradestokken over null i natt, vil i løpet av timene inn mot rennstart myke opp underlaget i de to harde bakkene. Med mellom sju og åtte varmegrader under finalene kan det gi så løse forhold i bakkene at løperne blir tvunget over til fiskebein i de bratteste partiene. Da forsvinner samtidig noe av fordelen ved å gå med festesmurning under skiene:

•• Å gå fiskebein med skøyteski går omtrent like kvikt.

Det avgjørende blir istedet hvor mye raskere skøyteskiene glir ned mot stadion. Ligger det is igjen i sporene her, er det ikke så mange sekunder å tape på å ha festesmurning. Alle målinger i går viste at det fortsatt lønte seg å gå med klassiske ski.

Men så var det effekten av den milde natta…

KANSKJE kommer det ikke nye presise målinger om denne gliden før rett i forkant av finaleomgangene. Det kan bety at de norske herreløperne starter prologen med vanlige ski, før de et par timer seinere ser an utviklingen fra heat til heat. Forutsatt at juryen ikke velger å salte deler av løypa og den blir så løs at løperne mister det vante trykket i stavtakene. Da blir staking hele veien for vågalt for alle.

Sist gang det vippet på samme måte inn mot de avgjørende minuttene var på 15km i klassisk stil i Davos før jul. Der så Martin Johnsrud Sundby på det høyeste startnummeret at Dario Cologna hadde en sensasjonell suksess med blanke ski, og var på nippet til å ta utfordringen. I stedet beholdt han festesmurningen, og vant.

Likevel ble dette rennet i Davos vendepunktet for hva som er mulig å stake av bakker i vanlige distanserenn. Riktignok var løypa på grunn av snømangel lettere enn den gamle traseen, men bakkene virket bratte nok.

Skjønt altså ikke for bratte.

OM det samme skjer i Falun, endres forholdet mellom konkurrentene. På det norske laget vil lange fiskebeinspartier gjøre at  Tomas Northug bokstavelig talt går glipp av litt av fordelen av den effektive diagonalteknikken sin. Der har han tilsynelatende mest å tape, men også noen nye muligheter om gliden inn mot stadion likevel ikke skiller så mye. Under helt variable forhold kan lillebror Northug fort bli norsk joker.

De tre andre staker bra nok til å gamble.

Men lønner det seg?