Mer fra Dagbladet Meninger:
Familiekrigen
på ytre høyre
86 år gamle Jean-Marie Le Pen har erklært krig mot dattera, Marine, fordi hun har kastet faren ut av det partiet som han grunnla og som hun arvet.
Studenter som dropper ut er akkurat det politikerne etterspør
Enhver utdanningsminister er forferdet over frafallet i høyere utdanning. Hva med å betrakte det som et uttrykk for at studenter ofte gjør fornuftige valg?
Norge har som mål å være blant topp tre i verden når det gjelder levealder
Men når usunt kosthold er det som tar flest leveår, forventer vi at staten legger bredsiden til.
Leksikon-diktator
Snart skal general Francisco Franco bli «diktator» i «Spansk biografisk leksikon», som utgis av Det Kongelige Historiske Akademiet i Spania.
Lytt til erfarne fjellfolk!
Snøscooter er også friluftsliv.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Inga Marte Thorkildsens kronikk i Dagbladet 29. april er trist lesing på mange måter. At skole, barnehage og andre instanser som jobber med barn må bli bedre på å avdekke overgrep, mishandling og omsorgssvikt er helt klart. At mange barn ikke blir sett og hørt er uholdbart. Vi må orke, vi må handle. Inga Marte Thorkildsen er en viktig stemme for de utsatte barna, og nettopp derfor blir det desto tristere å se at hun er så grovt feilinformert om skolers arbeid med positivt læringsmiljø. Det er forstemmende å lese at hun tror at lærere som jobber med PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) straffer barn for gjenglemte matpakker, lekser eller gymtøy. Når hun i tillegg skriver at noen barn «(…)ødelegger for klassens BRA-kort-samling, slik at hele klassen mister fredagens belønning», så blir behovet for voksenopplæring overtydelig.
I Norge i dag er det 206 PALS-skoler i 66 kommuner fordelt på 17 fylker. Det betyr ganske mange lærere, assistenter, SFO-ansatte og ledere som hver dag jobber med positiv atferdsstøtte, støttende læringsmiljø og samhandling. Engasjerte mennesker som hver dag prøver å gjøre en forskjell for barna de er satt til å undervise og ta vare på. Alle skoler gjør feil, også PALS-skoler. Selvsagt. Men å generalisere, gjøre skolenes ønske om et godt læringsmiljø til årsak for manglende oppfølging av barn som utsettes for overgrep, vold og omsorgssvikt og skolers bruk av positiv læringsstøtte, er så hårreisende at den ikke kan få stå uimotsagt.
Positiv læringsstøtte handler om at alle barn skal møtes med positive forventninger og anerkjennelse på hva de får til. Vi hjelper barna til å lykkes. Hele tankegangen til PALS handler om dette – hvordan hjelper vi barna til å lykkes. Som lærer på en PALS-skole i snart fire år er min erfaring dette: positiv atferdsstøtte gir elever og lærere arbeidsro. Arbeidsro til nettopp å se de utsatte barna. Arbeidsro til å ta tak i og løfte de utsatte barna. Positiv atferdsstøtte kan også gi enda bedre relasjoner lærer-elev. Gode relasjoner til trygge voksenpersoner er avgjørende viktig for at utsatte barn skal tørre å fortelle, tørre å vise hva de står i.
Vi som jobber i skolen skal selvsagt avdekke og melde mistanker om omsorgssvikt og overgrep, men vi har også et ansvar for å sørge for at disse barna har gode dager på skolen mens barnevern og andre instanser gjør sin jobb. Hvor mye betyr det ikke for nettopp disse barna at de blir møtt av voksne som ser dem. Som anerkjenner dem. Som hjelper dem til å lykkes. Disse barna skal også bli voksne. Det er kanskje disse barna som trenger positiv atferdsstøtte mest av alle.