bilindustrien

SEATTLE (Dagbladet): Det fortelles om gjenferd og overnaturlige hendelser.

Den underjordiske byen ligger to etasjer under gatenivå, slik den lå i ruiner etter bybrannen 6. juni 1889.

Få år seinere kom gullrushet som sendte titusener av gullgravere via Seattle til Alaska.

Derfor hadde ikke grunneierne tid til å vente med gjenoppbyggingen inntil byplanleggere hadde bestemt hvordan byen skulle se ut.

I stedet støpte de støttemurer i minst to etasjers høyde og bygde nybygg oppå. Noen steder ble den nye bebyggelsen liggende 35 meter over det gamle nivået.

Fryktet pest

Samtidig ble de gamle fortauene og utstillingsvinduene brukt som underjordiske ganger og utsalgssteder.

Dette ble det slutt på i 1907.

Da fryktet myndighetene utbrudd av byllepest og stengte de underjordiske installasjonene.

Svenske penger

Påstandene om at det skjer paranormal virksomhet i undergrunnen, knytter seg ikke minst til historien om skjebnen til kassereren i Scandinavian American Bank.

Banken ble i stiftet av blant annet svenske investorer, og kapitalen kom godt med under gjenoppbyggingen av Seattle. Scandinavian American Bank hadde en høyst spesiell åpningstid, 24 timer i døgnet.

Mange betrakter denne banken som verdens første ATM (minibank), ettersom kundene kunne ta ut penger når som helst.

Det var nok de liberale åpningstidene som i sin tid utløste det brutale bankranet, der kassereren ble skutt ned med kaldt blod.

Det er nettopp kassereren som antas å gå igjen nede i de tidligere banklokalene. Her ligger både hvelvet og det gamle kassererburet.

Ble bevart

De gamle ruinene lå urørt i flere generasjoner.

Først på 1960-tallet gjenoppsto tanken om å ta vare på og benytte de historiske branntomtene og restene av de gamle bygningene.

Etter en omfattende underskriftskampanje, bestemte bystyret i mai 1970, at 20 kvartaler i området Pioneer Square skulle få status som et historisk distrikt.

Siden har tusenvis av nysgjerrige frivillig tatt turen ned til de gamle bygningene, som fortsatt er tause tidsvitner om hvordan livet fungerte for 125 år siden i en av USAs storbyer.

Toalett-mareritt

I ettertid kan det fastslås at bybrannen faktisk ble en lykke for Seattle.

Inntil 1889 lå store deler av bysentrum på en tidevannsbanke.

Bygningene sto på stylter, mens det lå sagflis i gatene. To ganger i døgnet slo tidevannet innover og omgjorde toalettene til fontener.

Under nåtidas omvisninger i de historiske lokalene fortelles anekdoter om hvor ille kloakkplagene må ha vært før brannen.

Et av triksene var å plassere klosettene så høyt som mulig i bygningene, for å unngå tilbakeslag av tidevannet.

Dette resulterte i at innholdet i avløpene fikk en unormalt stor kraft da det ble trukket i snora.

Fortsatt står noen av de eldgamle avtredene urørt. Det samme gjelder vannrørene av tre, som viste seg å være altfor små til å slokke bybrannen.

Uheldig svenske

Det var den svenske snekkerlærlingen Jon Back som forårsaket brannen.

Han var uheldig med en limkoker, og deretter tok det så kjapt fyr i noe treflis at det var umulig å begrense brannen.

Til sammen 25 kvartaler ble flammenes rov. Slokkingen ble også hemmet av at brannmesteren og flere andre nøkkelpersoner var bortreist da brannen startet.

Byens lykke

Likevel har historien vist at brannen også hadde positive sider.

Guiden Graham Tordoff mener bestemt at brannen var det beste som noensinne har skjedd i Seattle:

- Før brannen var byen en pøl, bygd så langt nede mot sjøen at tidevannet gjorde byen direkte utrivelig å bo i. Etterpå kunne byen gjenreises, uten at innbyggerne trengte å frykte at vannet plutselig skulle sprute opp av toalettene, sier han.

Siden kom både Microsoft og Starbuck’s og gjorde byen verdenskjent.

- Den underjordiske bydelen er fortsatt en ganske godt bevart hemmelighet, trass i at den er en av de største bevarte bydelene fra 1800-tallet i hele USA, sier Tordoff.