bilindustrien

Under en militæroppvisning tirsdag, sa Putin at Russland vil øke sitt arsenal med interkontinentale atommissiler med 40 inneværende år.

Han sa at opprustningen var et svar på at USA vil stasjonere ytterligere materiell og styrker i de baltiske NATO-statene.

Putin beskrev den planlagte styrkeutplasseringen som den mest aggresive handlingen mot Russland siden Den kalde krigen.

Russland er midt inne i en modernisering og opprustning av forsvaret, som har en kostnadsramme på 400 milliarder dollar. Samtidig har generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, gått runden og bedt medlemslandene om å øke sine militære budsjetter.

Men våpenkappløpet koster mer enn det Russland har råd til, mener eksperter.

Økonomien lider

Den russiske økonomien lider under de lave oljeprisene, fallet i rubelen, og EU-sanksjonene som er iverksatt etter Ukraina-krisa.

Det har ført den russiske økonomien inn i en ressesjon.

Det får også konsekvenser for militærutgiftene:

Etter at militærbudsjettet ble økt med 32 prosent i fjor høst, ble det kuttet igjen med fire prosent i år.

Putin har også varslet av moderniseringen av forsvaret fram mot 2022, kan komme til å gå saktere enn planlagt.

- Russland har gjort en rekke agressive manøvre og trodd at vesten ikke vil bry seg. Men vesten brydde seg, og da var Russland ikke klare. Det er en ting å ta Krim-halvøya eller destabilisere en nabo, men noe helt annet å gå løs på NATO, sier militæranalytiker Alexander Golts til New York Times.

Golts hevder at mens Kreml stadig lover nyere og mer moderne våpensystemer, er de mer nølende med å dokumentere hva som har skjedd av faktisk modernisering og opprustning.

- Feilberegnet

Blant prestisjeprosjektene er den nye Armata-tanksen, som skal være den første i sitt slag med fjernstyrt kanon. Putin har lovet at forsvaret skal ruste opp med 2300 slike tanks i løpet av 2020.

Yuri Borisov i det russiske forsvarsministeriet sa til avisa Moskovsky Komsomolets tidligere i år at militæret hadde undervurdert hvor mye de nye Armata tanksene ville komme til å koste.

- Vi har feilberegnet når det gjelder Armata. Pengene som var satt av til det prosjektet viste seg å være for lite. Produksjonskostnadene er 250 prosent høyere enn forventet, sa Borisov.

Ordren for den kostbare nye militærflyet T-50 blir også bli mindre enn antatt, skriver New York Times.

Langt bak

Oversikten over de respektive militærutgiftene gir også et bilde av at Russland, til tross for at de bruker mye penger på det militære, fortsatt ligger langt bak NATO-landene:

Ifølge lista World Military Balance 2015 utarbeidet av International Institute for Strategic Studies, brukte USA rundt 581 milliarder dollar på militæret i fjor. Derifra er det langt ned på lista til Kina på 130 milliarder dollar.

Russland brukte ifølge lista 70 milliarder kroner på sitt forsvar i fjor, 3,7 prosent av bruttonasjonalproduktet.

USAs forsvarsbudsjett er altså alene åtte ganger større enn Russlands.

I tillegg kommer NATO-landene. De fire største europeiske militærmaktene, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia brukte til sammen 183 milliarder dollar på forsvaret, 2,6 ganger så mye som Russland, ifølge samme liste.

Sårbar råvareøkonomi

- Russland har valgt å legge seg på kant med to viktige økonomiske maktsenta i verden, Økonomisk er de samlet mer enn ti ganger større enn Russland alene, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han sier at Russland for alvor får merke konsekvensene av de lave olje- og gassprisene.

- Russiske statsbudsjetter er helt avhengige av oljeprisen. Da Putin kom til makten utgjorde energi 50 prosent av eksportinntektene. Nå har andelen vokst til 70 prosent. Den russiske økonomien er bare blitt mer sårbar, sier Godzimirski.

Populære kriger

Putin har gjort seg svært populær innenriks etter annekteringen av Krim-halvøya.

I en meningsmåling gjennomført av meningsmålingsbyrået Levada i mai, fikk Putin støtte i 86 prosent av befolkningen. En måling i april ga tilsvarende tall.

Tilbake i mai 2013 før Ukraina-krisa, støttet «bare» 63 prosent Putin, skriver Moscow Times.

- Den er veldig nyttig også innenriks denne rollen Russland har tatt, som en beleiret festning som er truet på alle kanter. Det er ikke  noe nytt, allerede i 2006 snakket man i Russland om «suverent demokrati», i betydningen demokratisk, men ikke påvirket av vestlige verdier, sier Godzimirski.

Han mener popularitetshoppet Putin har opplevd kan bli kortvarig.

- Vi så den samme popularitetsøkningen etter krigen i Georgia i 2008. Så dalte det igjen, sier Godzimirski

Han tviler ikke på at den opprustningen Putin har lovet er reell, men sier at et Russland i resesjon står overfor harde prioriteringer.

- De to viktigste utgiftspostene er er forsvarsutgifter og sosiale utgifter. Det er store økonomiske dilemmaer ledelsen står overfor, sier Godzimirski.

- Et viktig moment som er underkommunisert i Norge, er at da Putin kom til makten i 2000 kunne han skylde på sine forgjengere for tilstanden i Russland. Nå har han sittet med reell og sentralisert makt i 15 år, og det er igjen store utfordringer. Han må dermed ta på seg en del av skylda for det som går dårlig.