bilindustrien

– Kjellerboden er full av produkter. Det samme er garasjen. Og under sengene ligger det som tidligere hadde plass i boden, sier Cecilie Frostad og åpner hjemmet sitt på Røa i Oslo for Finansavisen.

Huset er fylt opp med alt fra sakser, klokker og penner til stetoskop, pinsetter, blodtrykksmålere, uniformer og Penhygienic. Sistnevnte er bestselgeren, og kan best beskrives som en hygienisk lomme i brystlommen, med plass til for eksempel saks, penner, pinsett og pupillelykt.

– Hygiene er alfa og omega. På sykehus må alt være så rent som mulig. Det er ofte de små tingene som gjør utslaget. Som for eksempel hvis jeg mister en penn på gulvet, tar den opp og legger den på det desinfiserte bordet. Da øker faren for infeksjoner, og det kan være fatalt, sier 50-åringen som jobber som intensivsykepleier på Ullevål Universitetssykehus i 80 prosents stilling. Resten av tiden går med til gründervirksomheten Vaktrommet.

Frostad fikk ideen til Vaktrommet da hun bodde i Dubai i forbindelse med ektemannens jobb. Da hadde hun god tid til å tenke. Datteren fikk en stygg brannskade, og de var mye på sykehus.

– Jeg så at folk slurvet litt med hygienen. Som for eksempel at de fortsatte å bruke penner og sakser som hadde falt ut av lommene deres og ned på gulvet. Da vi kom hjem, kvernet jeg videre på ideen om å gjøre ting mer hygienisk. Jeg så også at sykehuspersonell her hjemme ikke har, eller i beste fall har vanskelig lesbare navneskilt, sier hun til Finansavisen.

Intensivsykepleieren forsøkte seg frem med to Jordan tannbørster hvor hun satt bustene mot hverandre og puttet en penn nedi. Pennen ble sittende fast selv om den ble snudd på hodet, og den var lett å ta ut.

– Jeg lette på nett etter slike produkter, men fant ingen ting. Og jeg kan ikke tegne, så jeg gikk til naboen som hjalp meg med en 3D-tegning. Tegningen og ideen viste jeg frem til Innovasjon Norge i 2008, forteller hun

Innovasjon Norge, som på den tiden var mest opptatt av oljerelaterte bedrifter, fattet til slutt poenget og ga Frostad 50.000 kroner i støtte. Hun bladde opp det samme beløpet fra egen lomme og jobbet sammen med et designbyrå. Etter eget utsagn en artig prosess, men hun synes ikke hun kom så langt som hun ville.

Men det syntes Innovasjon Norge. De støttet med ytterligere 200.000 kroner fordi hun hadde kommet så langt. Igjen la Frostad egne penger i potten, og Penhygienic begynte å bli ferdig.

– Jeg måtte jo ha et sted å selge det, og laget en amatørmessig nettside sammen med min bror. Men ettersom jeg ikke var 100 prosent fornøyd med Penhygienic på det tidspunktet, fylte jeg nettbutikken med andre produkter for helsepersonell. Også med produkter som kunne settes i hygienemappen, slik at jeg etter hvert kunne selge mappen med utstyr.

Salget har steget jevnt og trutt. Økningen har vært på rundt 800.000 kroner hvert år. I fjor omsatte Vaktrommet for rundt 3 millioner kroner.

I år regner Frostad med en topplinje på ca. 4 millioner kroner. Resultatgraden har variert mellom 13 og 22 prosent de siste årene.

– Jeg skjønner ikke hvordan du kan drive business med akkurat dette. Kan ikke helsearbeiderne bare gå på rekvisitalageret og hente ut det utstyret de trenger?

Frostad rister forsiktig på hodet. Mange års erfaring fra sykehus viser at det ikke er slik.

– Norske offentlige sykehus vil ikke bruke penger på Penhygienic. Og det er mye annet utstyr helsearbeidere også ønsker seg, eller må kjøpe selv, sier Frostad.

– Her får vi ingen ting. Selv sakser må vi kjøpe selv, bekrefter en sykepleier ved øyeavdelingen på Ullevål Universitetssykehus overfor avisen.

Et annet eksempel er stetoskop. Det finnes stetoskop på alle avdelinger, men mange ønsker å ha sitt eget. Noen vil også ha de aller dyreste og beste, uavhengig av hva sykehuset kjøper inn.

Frostad selger også mange pakkeløsninger til sykepleierstudenter.

Uniformer har hun solgt til alt fra private sykehus til skjønnhetssalonger, og søster-ur går unna som varmt hvetebrød. Også disse klokkene må helsearbeiderne kjøpe selv.

– Klokke på armen er nemlig fy-fy. Bakteriebomber. Det er derfor vi har klokken hengende i lommen, sier hun og viser oss et bredt utvalg i sprelske farger forklarer Frostad.

I begynnelsen sto Penhygienic for en liten del av totalomsetningen til Vaktrommet. Nå er hygienemappen i silikon hovedproduktet. Mange tusen slike selger hun i året, og mellom 60 og 70 prosent av omsetningen er den kombinerte mappen og navneskilt.

Senere i år lanserer Frostad en ny nettside som lar kundene bygge og utforme sine egne navneskilt med ulike farger, logoer og motiv. Sidene kommer også på svensk og engelsk.

– Sykehusapotekene har kjøpt det inn. Karolinska i Sverige og noen andre klinkker også, men drømmen er å få fotfeste i store deler av verden, sier gründeren.

– Penhygienic er blitt et populært produkt i Norge til tross for at vi er relativt få helsearbeidere. Ambisjonen er å vokse internasjonalt. Der er potensialet større, sier kvinnen som har fått designbeskyttelse i hele verden, men avslag på patentsøknaden i øvrige land enn Norge.

– Så de første Kina-kopiene er allerede på markedet?

Frostad humrer. I dag produserer hun Penhygienic i Italia. Skiltene lages i England. Det koster. Og med skrale sykehusbudsjetter er det et poeng å få prisen ned og volumene opp for å senke produksjonskostnadene.

– Jeg ble nødt til å kopiere meg selv i Kina for å få ned kostnadene. Jeg opplever at de Kina-produserte Penhygienic´ene har feil innimellom, mens de italienske er feilfrie. De jeg produserer i Kina er ikke helt 100 prosent. Magnetene har en tendens til å sprette ut, sier gründeren og viser hvordan hun fester Penhygienic’en på kjøleskapet med en magnet.

– Alle sykehusansatte har eget metallskap. Det er mer hygienisk å henge den fra seg enn å legge den inn i skapet, forklarer hun pedagogisk.

– Hvor er Vaktrommet om fem år?

– Da er jeg etablert i Tyskland. De er ganske like oss og bruker tilsvarende uniformer. Men jeg er nødt til å ta ett steg av gangen. Jeg har også planer om, i løpet av kort tid, å innta det amerikanske markedet. Men der vil jeg ikke tjene så mye, for de er beinharde på pris. Jeg har hatt flere møter med amerikanerne, og mest sannsynlig kommer vi frem til en lisensløsning, sier gründeren, som nettopp har solgt Penhygienic til Medshop i Australia.

– Om ti år er vi også etablert i Afrika og Asia med små og rimeligere versjoner av Penhygienic, slår den oppfinnsomme sykepleieren fast.