bilindustrien

Tirsdagens europeiske MGP-show fra Wien var en direktesendt togavsporing. Med gårsdagens andre delfinale kan vi friskmelde galskapen og gjøre oss klare til den store festen lørdag. Oppkjøringen fram til den er egentlig bare tidtrøyte.

Mens den første delfinalen innholdsmessig virket som et selvmordsangrep på hele fesjået fra arrangøren selv, EBU – de europeiske tv-selskapene, var torsdagens andre delfinale langt mer oppløftende.  Om vi skal friskmelde MGP, er vel å gå for langt.

Hva var det som gjorde den andre semifinalen mer severdig? Jo, innholdet, ikke glitter og glamour, men låtene og artistene. Torsdagens turnering var langt mer interessant og spennende musikalsk, om man kan bruke slike betegnelser på dette showet.

Norge og Mørland & Debrah Scarlett, kanskje lite patriotisk av undertegnede bare å gi dem terningkast 3 og omtale duoen og bidraget som blodfattig. Melodien er fin den, men den manglet nå – i likhet som i den norske finalen – kraft og framdrift.

Men vi fikk de nødvendige poengene. Veldig kjedelig, slik vi opplevde med Stella Mwangi i 2011, ikke å gå videre. Da går lufta ut av ballongen, og vil kan gjøre helt andre ting lørdagen. For hva er ikke tristere enn å se en europeisk MGO-finale uten Norge?

Vi gratulerer likevel, selvfølgelig. Vi heier jo på oss selv, akkurat på samme måte som når vi sender fotballandslaget ut i verden – i mesterskap der vi ikke alltid har så mye å gjøre. Men i MGP 2015 framstår Kjetil Mørlands og Debrah Scarletts «ufarlige monster» som et bidrag som absolutt fortjener en plass blant de 27 finalistene lørdag.

Det åpnet bra med to fine sanger og deilige artister, Litauiske Monika Linkyt og irske Molly Sterling. Så flatet det ut. Først mot slutten, da Sverige entret scenen, fikk vi et løft.

Det er vel ingen grunn til å klage eller stusse over deltakerlandene som gikk videre. I den grad man kan kreve elle forvente rettferdighet, ble kveldens resultat mer eller mindre som forventet. Bare synd at Irland ikke nådde målstreken.

Personlig har jeg problemer med denne veslevoksne israelske guttungen, gullgutten – «The Golden Boy». At Sverige og Sexy-Måns gikk videre, var forventet. Alt annet ville vært en skuffelse. Egentlig skulle vi vel ikke heiet fram og begå en slik nedrig handling som å like en svensk MGP-låt, og langt mindre erkjenne det. Svenske MGP-forståsegpåere slakter vårt bidrag, sannsynligvis mer av gammel vane og smålighet.

Lørdag er det grande finale. Hvem vinner? Det blir ikke Norge, og det skal NRK være glad for. Sammen med Estland og Russland er Sverige favoritter. Månsemann gjennomførte et solid show, godt hjulpet av tv-animasjon. Stockholm, here we come.