Mer fra Dagbladet Meninger:
Ledelsen i politietaten har inntatt en naiv og ignorant holdning til en tilsynelatende ikke-eksisterende ukultur
Hvis vi skal kunne gjøre noe med problemet i politiet, så må i det minste lederne i etaten anerkjenne at vi faktisk har problemer.
PR-rådgiver Steinfeld gjør sitt ytterste for å stemple meg som talerør for Vladimir Putin
Det er trist å se sånt fra en mann som en gang var en svært god journalist.
Bitter seier i Narvik
75 år siden Hitler ble jagd på dør.
Fjordene dør av lakseoppdrett
Men politikerne tar ikke miljøbomben på alvor.
Barnehagen er først og fremst et fristed for barn, og ikke en arena der det skjer overgrep
Barnehagen er, men kan også bli en enda bedre arena for å avdekke og forebygge vold og overgrep mot de yngste barna.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
PR-rådgiver Hans-Wilhelm Steinfeld har skrevet et innlegg mot meg i Dagbladet 30. mai som minner meg litt om dårlig old boys fotball. Han klarer ikke å ta ballen, så han gjør sitt beste for å klippe ned mannen. Det artikkelen mangler i konkrete argumenter tar den til overmål igjen i bruk av skjellsord etter prinsippet: dårlig argument – hev stemmen. Det er trist å se sånt fra en mann som en gang var en svært god journalist.
Steinfeld vil ha dette til å dreie om Pål Steigan, men det handler om noe som faktisk er viktigere, nemlig framveksten av fascismen i Ukraina. Hvis noen er interessert i å vite hva jeg mener om min egen politiske historie, henviser jeg til sjølbiografien “En folkefiende”, som kom på Aschehoug i 2013.
Jeg har kritisert Steinfeld for at han bagatelliserer og til dels lefler med fascistene i Ukraina. Et svært godt eksempel på det siste er det koseintervjuet som Steinfeld hadde med fascisten Dmitro Jarosj 3. mai 2014, dagen etter at denne mannens partifeller hadde brent inne og slaktet ned 48 mennesker i Fagforeningenes hus i Odessa. I Dagbladet forsvarer Steinfeld seg med at intervjuet var tatt opp før massakren, og at «ingen vet hvem som anstiftet» tragedien. Til dette er det tre ting å si: 1) intervjuet var et koseintervju der det ikke ble stilt et eneste kritisk spørsmål, til tross for at det er vel kjent at Jarosj er fascist. 2) Da intervjuet ble sendt var massakren et faktum, og det var en redaksjonell beslutning å sende det likevel. 3) Ihor Mosiychuk, som sitter i det ukrainske parlamentet for regjeringspartiet Det radikale parti, hyller denne forbrytelsen. Ifølge ham var 2. mai «en god dag for Ukraina» der «ukrainske patrioter forsvarte landet mot okkupanter og kollaboratører».
Som et argument for min angivelige uvitenhet om fascismen i Ukraina skriver Steinfeld det samme som han sa i Dagsrevyen 21. april: «Dmitro Jarosj fikk videre 0,61 prosent av stemmene ved det ukrainske presidentvalget 25. mai 2014.» Akkurat som om det skulle være relevant. Fascister tar det ikke så nøye med hvor mange stemmer de får, bare de får kontrollere våpnene. Jarosj er nå rådgiver for generalstabssjefen med kommando over sine egne tropper. Det ukrainske parlamentet vedtok nylig å forby kommunistpartiet og all kommunistisk propaganda og å hedre minnet over Hitlers kompanjonger i Ukraina OUN/UPA, som var ansvarlige for massedrap på jøder, polakker og russere. Fra nå av er det straffbart i Ukraina å uttale seg nedsettende om disse kreftene. Ifølge Steinfeld måtte man være «ganske tett i pappen» for å tro at fascistene har noen innflytelse i Ukraina. Han får nevne det for Simon Wiesenthal-senteret som nylig tok skarpt avstand fra Kievs «heroisering av Hitlers banditter på tross av deres aktive og nidkjære deltakelse i massedrap på uskyldige jøder».
I Ukraina er titusenvis av mennesker havnet på en internettliste over statens fiender. En politiker og en journalist ble drept dagen etter at de havnet på lista. Det er NRKs Jan Espen Kruse som melder dette. Denne lista ble opprettet av en rådgiver for innenriksminister Arsen Avakov, den samme Avakov som oppnevnte nazisten Vadim Troyan, nestkommanderende i Azov-bataljonen til politisjef i Kiev.
Det er dette Steinfeld ikke vil snakke om. Han foretrekker å hvitvaske nazister og fascister i Ukraina, og hvis man våger seg på å kritisere ham for dette, slik jeg har gjort, svarer han med sjikane og skjellsord.
På Dagsrevyen 21. april angrep Steinfeld Russland for «Goebbels-metoder» fordi russisk presse hadde kalt «stakkars Carl Bildt» CIA-agent. Nå er det ikke bare Russland som har gjort det. 15. mars 2013 skrev den svenske avisa Aftonbladet over hele forsida: «Dokumenten bevisar: Carl Bildt ga hemliga uppgifter – till USA.» Aftonbladets avsløring bygger på lekkasjer fra CIA via Wikileaks, som viser at adelsmannen Carl Bildt regelmessig ga CIA informasjoner om hva som foregikk på hemmelige og fortrolige regjeringsmøter i Sverige.
Sjøl om PR-rådgiver Steinfeld gjør sitt ytterste for å stemple meg som talerør for Vladimir Putin, så har han ingen dekning for dette. Folk som følger meg på bloggen steigan.no vil kunne se at jeg regner meg som en politisk motstander av Putin. Men det var ikke Putin som sto bak statskuppet i Kiev 22. februar i fjor, og det er ikke Putin som har bombet boligområder og sjukehus i Donbass. USA driver, gjennom NATO, et svært farlig spill som har gjeninnført den kalde krigen i Europa, og som har brakt atommaktene nærmere en krig enn på svært lenge. Min agenda er å kjempe mot krigskreftene og mot fascismen.
Det er også noe ved Steinfelds metaforer som folk burde tenke over. Han snakker om å «halshogge Steigan», og vi skal forstå dette billedlig. Men han bruker dette bildet i ei tid da halshogging av motstandere er blitt en politisk metode, og mens vi diskuterer et regime som forherliger folkemordere, og der folk faktisk drepes fordi de er uenige med regimet. Skal dette være en standard for den offentlige samtalen i Norge?