bilindustrien

DAVID BECKHAM GJORDE ekstremt skrudde frispark over muren til en kunst på 90 tallet. Lionel Messi har gjort det til en regel å skape kunstverk av det meste. Men ingen av de nevnte herrer har scoret et bedre, vakrere eller mer millimeterpresist frisparkmål enn det Maren Mjelde bøyde opp til krysset til 1-1 mot Tyskland.

Det er nemlig ikke mulig.

I DE FLESTE DØDBALLKRETSER er det konsensus på at du trenger rundt tjue meters avstand fra mål for å få den ønskede banen på en ball som ligger stille. Dødballer over muren skutt nærmere enn det har en lei tendens til å gå over, det er i nabolaget til en regel. Men Maren Mjelde trengte ikke mer enn 16 meter på å gjøre en tung norsk kveld aldeles praktfull.

Og mann eller kvinne – det er ikke mulig å slå det.

Maren Mjeldes 1-1 mot Tyskland kan i beste fall kopieres.

DETTE VAR KAMPEN Norge ikke trengte vinne fordi andreplassen i gruppa kan gi en bedre vei til OL-drømmen når sluttspillet begynner i neste uke. I det perspektivet er 1-1 som en liten seier å regne for landslagstrener Even Pellerud. Men ikke fordi Norge spilte godt på veien til et ønsket resultat mot VM-favorittene fra Tyskland.

Men fordi laget reiste seg fra et sjokkerende bunnivå før pause.

EN TVERS IGJENNOM skrekkelig håndtering av ballen bak i laget gjorde det norske midtforsvaret til et stresset og usikkert katastrofeområde i første omgang. Det igjen – stresset og usikkerheten – gjorde hele laget enda verre. Og slik kom ikke de norske jentene ut av den onde sirkelen Tyskland før Even Pellerud fikk 15 minutter med jentene i pausen.

Da alt handlet om å spille å seg selvtillit for resten av VM-turneringa var Norge i ferd med  spenne bein på seg selv.

RO MED BALL er en god vei til seier i alle fotballkamper. Uro det stikk motsatte. Og det var ikke bare uro som plaget Norge denne førsteomgangen mot Tyskland.

Det var panikk.

PRESSET ELLER EI – før jentene fikk en sjanse ut av ingenting gjennom Isabell Herlovsen rett før pause – så det ut som om målet med kampen var å gi bort ballen så ofte som mulig. Midtstopperne evnet ingenting med ballen i beina. Og foran dem, på midtbanen, var det ingen som prøvde å gjøre det lettere gjennom å bevege seg og gi ballfører alternative pasningsmuligheter. Men en pause med gode råd og et nødvendig bytte (Solveig Gulbrandsen inn for Gry Tofte Ims) ga andreomgangen nytt liv.

Maren Mjeldes juvel av et frispark ga Norge nytt liv.

NORGE HAR TO gode spisser i Ada Hegerberg og Isabell Herlovsen. Mot Tyskland jobbet og sleit de mer enn de fikk muligheten til å skape noe offensivt. For selv da Norge var på sitt skrøpeligste var det gode tanker og mye tæl bak det spissene gjorde. Selv uten å få ballen der de ønsker å få den var det fullt mulig å gi dem godkjent.

OG DET ER denne tælen og viljen som kjennetegner dette norske laget. Ja, vi har store mangler med ballen i laget. Spesielt under press. Men bare hjertene blir varme nok banker de hardere enn noen andres. For det var ikke god fotball som gjenreiste Norges sjøltillit og gjorde det mulig å tro på et VM-liv et par uker til.

Det var lagmoralen.

Pluss Maren Mjeldes historieskriving.

Vakrere blir det nemlig ikke.