bilindustrien

«De er ikke på flukt, de vil bare ha et bedre liv.»  Debattene går friskt og utsagn kastes ut etter hundrevis har mistet livet på dårlige båter i Middelhavet.

Vi tok en prat med Jørgen Carling, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) for å sortere litt. Carling har forsket på innvandring til Europa i mer enn ti år og er en internasjonalt anerkjent ekspert på området. «Det beste er å hjelpe dem der de er» Carling: – Mange av dem som drar over Middelhavet er allerede langt hjemmefra. De er i Libya etter å ha flyktet fra Syria eller Eritrea.

1. «Det beste er å hjelpe dem der de er»

Carling: – Mange av dem som drar over Middelhavet er allerede langt hjemmefra. De er i for eksempel Libya etter å ha flyktet fra Syria eller Eritrea.

At de fortsatt er i en vanskelig situasjon i Libya, gjør det lettere å ta sjansen på å reise til Europa. Det kan også være vanskelig å reise tilbake, både fordi det er farlige situasjoner der de kommer fra og fordi de har satset mye i form av personlig risiko og penger på å komme seg så langt.

- Når det gjelder flyktninger fra Syria er de aller aller fleste i nabolandene, Libanon, Tyrkia, Irak og Jordan. Mange hundre tusener. I land som til dels er dårlig rustet til å ta hånd om flyktningene.  Poenget er: De aller fleste ER allerede nærområdene.

Hvis man skal hente flyktninger til Norge gjennom FN-systemet er det to prinsipper: Enten kan man håndplukke de man tenker er lettest å ta imot i Norge, slik regjeringen legger opp til i den siste asylbarnavtalen.

Alternativt kan man følge det stikk motsatte prinsippet – Å ta de som er vanskeligst å hjelpe der de er, som for eksempel funksjonshemmede. I flyktningeleirene er de helt uten tilbud. Da hjelper man både de som trenger det mest og man gir en større håndsrekning til landene i nærområdene selv om antallet mennesker vi tar imot er mikroskopisk.

- De er de offisielle norske prinsippene?
- Nei. Regjeringen legger mest vekt på integrerbarhet, mens for eksempel Flyktninghjelpen er mest opptatt av å hjelpe de som trenger det mest.

2. «De er ikke på flukt, de vil bare ha et bedre liv»
Carling: - To ting har forandret seg med de som reiser over Middelhavet:
 
- Det er flere enn før
- En større andel av de som reiser er på flukt. Mange av dem har altså et rettmessig behov for beskyttelse. Dermed vil de ha mulighet for asyl i Europa.

- Hva er definisjonen av rettmessig behov?
- En person som med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, politisk oppfatning, eller at de er del av en bestemt sosial gruppe. De skal være begrunnet med hvem man er personlig. Å komme fra et land hvor det er farlig å oppholde seg, er ikke nok til å få asyl.

-  Ikke i Syria heller?
- Nei. Man blir ikke sendt tilbake, men man får ikke asyl bare fordi man kommer fra et land i krig.
De som har størst sjanse for å få asyl, som gir langvarig beskyttelse, er folk fra Eritrea. Det er ikke krig, det er ikke farlig å bo der som i Syria og Somalia. Men de har et brutalt regime som forfølger politiske motstandere.

I båtene som krysse Middelhavet er det enkelt sagt tre migrantgrupper:
– De som er personlig forfulgt — for eksempel eritreere
– De som flykter fra krig og reell fare — for eksempel syrere. Denne gruppen får kanskje bli inntil videre men ikke nødvendigvis få asyl.
- De som flytter fra fattigdom, som for eksempel gambiere. De har ikke mulighet til å få opphold.

3. «De kan da ikke ha råd til å betale menneskesmuglerne tusenvis av dollar?»
Carling: - Det er veldig store prisvariasjoner – å reise fra Afrika til Europa med båt trenger ikke koste ikke så veldig mye mer enn rutefly, rundt 1000 dollar.

Prisen kommer an på hvem du er, hvilken rute du tar og varierer over tid. Syrerne må betale mer fordi de er kjent for å ha mer penger. Mens afrikanerne kan betale mindre. Mange som flykter har slektninger i Europa som kan hjelpe dem med betalingen.

4. «Menneskesmuglerne er onde og kyniske»

Carling: - Det er sånn det alltid framstilles, men de er nok like forskjellige som andre mennesker. Noen er åpenbart velidg kyniske mens mange selger en tjeneste til noen som har behov for det.

Den største faren for mange flyktninger er ikke menneskesmuglerne, men kidnappere og banditter av ulike slag som utnytter dem på veien. For eksempel er det mange eritreere som er blitt kidnappet på vei til Middelhavet, og holdt mot løsepenger. I Libya hvor det er lovløse tilstander, er også flyktningene på vei til Europa spesielt sårbare. De har ingen rettssikkerhet eller beskyttelse fra noen i Libya. Ofte må de ha med mye cash for å klare seg å reisen. Og så har de eventuelt tilgang på penger fra slektninger i utlandet.

- Hva med det man hører om at de blir låst ned under dekk?
- Du har hele spekteret av ulike situasjoner, selve overfarten med masse mennesker er farlig og det kan oppstå anspente situasjoner. Da vil det være forskjellig hvordan det håndteres, både flykninger imellom og hva menneskesmuglerne gjør for å ha kontroll ombord.

Og så hører man at de blir forlatt underveis eller sendt over på egenhånd. Det kommer av flere tilfeller av båter med syriske flyktninger fra Tyrkia, der menneskesmuglerne har hoppet av i Hellas, mens båten kjørte videre til Italia uten mannskap.

Det skyldes at straffene for menneskesmugling er skrudd høyere og høyere, så hvis smuglerne sørger for at alle kommer trygt fram, risikerer de ti år i fengsel.

5. «Det er den sikre død å sette seg i en slik båt»

Carling: – Det er klart det er farlig. Men folk har reist med båt over Middelhavet på denne måten i 25 år, og omtrent to prosent har dødd på veien mens 98 prosent har kommet fram.

Det har riktignok forandret seg i det siste. Første del av 2015 var sjansen for å dø fire ganger større, altså sju-åtte prosent. Men det ene store forliset trekker opp. Og uansett om man ser den siste ekstreme perioden eller tidligere, er det altså ni av ti som kommer fram.

Reiser du fra et hjem i ruiner og døde slektninger i Syria og er omgitt av militser i Libya, er man villig til å ta den sjansen.

6. «Folk snakker om at vi må hjelpe syrerne, men er det ikke afrikanere på alle bildene?»
Carling: – De to landene det kommer flest flyktninger fra, er Syria og Eritrea. Og så er det folk fra veldig mange andre afrikanske land som reiser over med båt.

Mye av den store økningen er forklart av krigen i Syria. Men problemet med båtflyktninger er større enn bare Syria, og oppsto lenge før krisen der. Av de som kom til Europa med båt i fjor, kom en tredjedel fra Syria og to tredjedeler fra andre land.