bilindustrien

ANMELDELSE: 16 år etter at Christer Falck ble hele Norges «riksklyse» og vant «Robinsonekspedisjonen», er begge de to virkelige stayerne i norsk reality-tv klare for enda en sesong.

Programmet hadde premiere samme år som «Big Brother». Men der «storebror» forhåpentligvis endte sine dager etter en overdose ufyselig i høst, er «Robinson» programmet som sjelden direkte skuffer i å levere grei søndagsunderholdning.

Forutsatt at du orker å engasjere deg i nok et kull med voksne på leirskole – uten mat. Med «kappestrid» og utstemming i øyråd.

Sett det før

For spesielt mye nytt er det ikke, til tross for at TV3 har sendt både programleder Falck og konseptet videre til TV 2. Falck er fortsatt den eneste i Norge som bør få lov til å lede programmet. Samtidig er det investert i flere fantastiske landskapsscener. Uttrykksmessig holder årets sesong en kvalitet som minner mer om dokumentar/reiseprogram enn reality. «Robinsonekspedisjonen» har nok aldri sett vakrere ut.

Men ellers har vi sett det meste før.

Jo, da, også i år er det vrier og tvister som skal røske opp og gjøre det oppskriftsmessige mindre forutsigbart. Ekstrastemmer i øyrådet er et morsomt grep. For det er sjelden den helt store spenningen rundt hvem som skal ryke ut. Det ligger gjerne i kortene.

Men at seansen blir mindre oversiktlig, kan kanskje gjøre den hakket mer nervepirrende.

Tre kvarters pause

Og det kommer til å trengs.

For TV 2 har av en eller annen grunn lagt inn ei lang pause midt inni programmet. At seerne må vente i tre kvarter for å se hvem som ryker ut, er rett og slett frekt.

Spenningen er ikke akkurat så påtrengende at man trenger et pusterom for å samle seg.

Ordningen fungerer kanskje når familien samles for å se direktesendt «Skal vi danse» på lørdager. Så rekker mor og far å hente langpannepizzaen ut av ovnen til sultne barn som stemmer ivrig på sin favoritt. Og «Farmen» har flere episoder i løpet av uka. At én av dem brytes opp, kan nok seerne tåle.

Om «Robinson»s ene dag i uka holder for å bygge nok lojalitet hos tv-seerne til ikke å svitsje i pausa eller droppe hele første del, kan bli et sjansespill for TV 2.

Lav temperatur

For de første to episodene er rett og slett litt tamme. Kanskje skyldes det mangelen på gnisninger? Det virker som om alle er litt for gode venner.

Samtidig framstilles deltakerne som litt flate. De blir mer typer enn ekte personer; barsk muskelmann, hjertevarm klovn, jovial nordlending. Men hvem er de? Hvorfor skal vi bry oss om dem?

Å ikke aktivt bygge opp profiler og konflikter kan være et bevisst grep. For ingen husker uansett «Robinson»-deltakere fra de siste fem åra.

Samtidig er TV 2 norgesmestre i å løfte både reality-deltakere og konflikter opp til å bli nasjonale snakkiser.

Forhåpentligvis øker temperaturen etter hvert. Men foreløpig finnes det bedre ting å se på søndagskvelden. Uten ei pause på tre kvarter i midten.

Anmeldelsen er basert på de to første episodene.