bilindustrien

NÅR den russiske sportsministeren Vitaly Mutko avfeier avsløringen av Russland som den groveste jukseren i friidrett som en kampanje for å få valgt Sebastian Coe til ny president i det internasjonale forbundet (IAAF), er det et usedvanlig dristig PR-utspill.

For virkeligheten viser noe ganske annet:

•• Av de 289 friidrettsutøverne som nå soner utestengelse for dopingbrudd, er hele 48 russere.

Det gir russerne ansvaret for over 16 prosent av alt jukset som er blitt avslørt i denne sporten. Det er desidert mest av de store friidrettsnasjonene.

BARE i tida etter sommer-OL i London er seks av 22 russiske medaljevinnere blitt tatt, og svindelen er nok enda mer omfattende. De 12 000 blodprøvene som en varsler i IAAF har sendt til den tyske TV-stasjonen ARD og britiske Sunday Times, viser mistenkelige funn hos ufattelige 80 prosent av de russerne som fikk medaljer i friidrett mellom 2001 og 2012.

Det gjør det interessant å se på fordelingen av de avslørte russiske sakene. For der skiller ikke bare Russland seg ut som sportens største dopreir, men også som en systematisk jukser innen kvinneidrett:

•• Mens 58 prosent av de avslørte russerne er jenter, ligger den generelle kvinneandelen i friidrettens forbryterregister på 43 prosent.

Blant skiglade nordmenn høres det ut som et ekko fra en mørk fortid.

FOR det er jo nettopp i denne analyserte perioden den ene russiske langrennsjenta etter den andre ble plukket ut fra sporet etter å ha dopet seg. Resultatet ble at langrennsgiganten Russland omtrent forsvant på kvinnesiden, og for eksempel nærmest var ute av stand til å konkurrere hjemme i sitt eget Sotsji-OL.

Det har ennå ikke skjedd i friidrett selv om det er mulig å se de første tegnene på en stagnasjon hos de russiske løperjentene -og kappgjengerne som fortsatt ikke er tatt.

GANSKE sikkert er flere av dem også uskyldige. Det er utfordringen med et slikt ekstremt slipp av ukontrollert prøvemateriale. Mistenkelige verdier er slett ikke det samme som skyld. I dette blodmaterialet er det store individuelle forskjeller som naturlig lar seg forklare. Det er derfor Antidoping Norge her hjemme vil følge opp med samtaler nettopp i denne gruppen.

Men i mellomtida er det det mer å følge opp blant de skyldige:

•• 28 russiske friidrettsjenter soner nå utestengelse.

De er tatt for alle tenkelige medisinske hjelpemidler. Flere av stoffene de har misbrukt, er forbundet med alvorlige bivirkninger. På svindellista til de russiske jentene finner du hjertemedisinen furosemid som i jukseidrett blir brukt som maskering, hormonet prasteron som er ment å hjelpe mot revmatisme og steroidene ostarin, clenbuterol, oxandrolon og stanzolol.

Det siste preparatet er helt forbudt som vanlig legemiddel i Norge, og det ikke uten grunn. Bivirkningene kan inkludere hår i ansiktet, kronisk heshet, utvidet klitoris og menstruasjonforstyrrelser.

DISSE bivirkningene har du kanskje hørt voksne friidrettsjenter snakke om før. Avsløringene av statsdopet i Øst-Tyskland på 1970 -og 80-tallet, ble etterfulgt av hjerteskjærende intervjuer med de jentene som var plukket ut til å hente inn medaljer for kommunistregimet der.

Det er slike menneskelige tragedier som friidrettens ledere nå har ansvaret for å begrense.

Da holder det ikke å sminke resultatlistene med preparater som over tid gjør mye mer enn å ødelegge leken i verdens eldste idrett.

DETTE innser sportsminister Mutko selv når han bare får gjort seg ferdig med det lett gjennomskuelige nasjonalistiske PR-spillet sitt. Det er ikke mer enn noen måneder siden han raste mot sitt eget friidrettsforbund etter at tre OL-vinnere i kappgang ble tatt. Den mest oppsiktsvekkende av disse avsløringene gjaldt Olga Kaniskina; et ikon i russisk idrett.

Olga hadde hun egentlig lagt opp, og fått sin nasjonale belønning pensjon som nyansatt sjef for kappgang-skolen i Saransk før hun altså ble innhentet av fortida av russernes egne dopingkontrollører. Hun hadde akkurat overtatt som rektor etter Viktor Kolesnikov, en annen kappgjenger som var blitt dømt til fire års utestengelse for doping:

- Vi har allerede sagt til friidrettsforbundet at de må rydde opp i sitt eget hus. Så viser det seg at dette forbundet ikke følger Russlands statlige anti-doping politikk som vi har jobbet så hardt for å innføre, sa Mutko dengang.

Foreløpig sier handlingene dessverre noe annet.