Les også
Dette må deltakerne i «Diktaturet» gjøre flere timer hver dag
- Du blir gal av de lydene.
Kanye West får ærespris
- Taylor Swift burde dele den ut.
Skader politi og regjering
Grunn til å stille spørsmål ved ministerens dømmekraft. ingress.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Etter at terrorgruppa IS erobret oldtidsbyen Palmyra i Syria i mai i år, har mange ventet med angst og gru på de første rapportene om vandalisme. Nå er det bekreftet. Det første kulturminnet som er ødelagt er tempelet Baal Shamin som ble bygd i år 17 f.Kr. Ruinbyen Palmyra ligger ca. 240 kilometer nordøst for Damaskus. Syriske regjeringsstyrker flyktet derfra i mai etter en ukes intense kamper med IS. Regjeringssoldatene skal ha smuglet ut et stort antall verdifulle statuer og gjenstander fra museet der.
Sjefen for FNs kulturorganisasjon Unesco, Irina Bokova, har karakterisert ødeleggelsen av Baal Shamin som en krigsforbrytelse. I en uttalelse derfra heter det at: «Denne ødeleggelsen er en ny krigsforbrytelse og et enormt tap for det syriske folket og for menneskeheten. Daesh (IS) dreper mennesker og ødelegger byer, men kan ikke bringe historien til taushet og vil til sjuende og sist mislykkes i å utslette denne store kulturen fra verdens minne.»
Tempelet skal ha blitt rasert sist søndag, altså 23. august. Forut for ødeleggelsen skjedde en henrettelse som var oppsiktsvekkende selv i IS-målestokk. 18. august ble den 82-årige pensjonerte sjefsarkeologen for oldtidsbyen, Khaled al-Asaad, halshogd i Palmyra. Det maltrakterte liket hans ble klynget opp i en av de antikke søylene. Udåden er nesten ikke egnet til å sjokkere, etter at IS i begynnelsen av juli la ut en video der de henrettet 25 syriske soldater foran det største amfiteatret i Palmyra.
Men henrettelsen av den gamle sjefsarkeologen, selveste Mr. Palmyra, har en annen dimensjon utover det grusomme. Det var også en straffeekspedisjon. Khaled al-Assad har vært en lederskikkelse i bevaring og katalogisering av Syrias kulturminner. Han skal ha visst hvor de antikke gjenstandene som var reddet unna, befant seg. Han har åpenbart nektet å føre IS-folkene til gjemmestedene, og ble straffet for det. Et spektakulært eksempel som har forferdet verdensopinionen.
«Hvorfor er det akseptabelt å være mer forskrekket over raseringen av Palmyra enn over massemord?» spør kommentatoren Julian Baggini i The Guardian – med åpenbare kvaler over at raserte kulturminner nå skaper større medieoppmerksomhet enn voldtatte kvinner og halshogde menn. Han gir et slags svar man kan være enig i: Mennesker er mer enn biologiske mekanismer; vi er sinn og tanker som er knyttet til andre tider og steder med følelser, historie og verdier. Å ødelegge historiske minnesmerker er å øve vold på dette aspektet ved menneskeheten.
Og dessuten: IS påberoper seg retten til å ødelegge «hedenske» kulturminner. Men aller helst ville de ha solgt dem. Så banalt er det.