bilindustrien

(Dagbladet): Etterretningssjef Kjell Grandhagen tegner et dystert bilde av et Russland som han betegner som en langsiktig usikkerhet for Norge, og som ledes av en Vladimir Putin som utelukkende lytter til sin nærmeste sirkel av lydige hauker.

- Russland er en langsiktig usikkerhet for Norge, sier Grandhagen til Dagbladet.

- Vi ser et annet Russland nå enn vi så for noen få år tilbake. Det ene vi går inn på er erfaringene fra Ukraina, hvordan Russland opererte der — der vi ser ulike typer militære operasjoner der tradisjonell militærmakt er en mindre del av det. De benytter etterretning, spesialstyrker og umerkede uniformer, psykologisk krigføring, propaganda og cyberoperasjoner, og de bruker separatistene som skalkeskjul. Og hele tiden benekter Russland deres involvering i dette, til tross for at vi sitter med helt konkrete bevis, sier Grandhagen.

- Hva er hensikten med det?

- Det har åpenbart en effekt internt i Russland. Der aksepteres dette som en sannhet. Folk tror på dette.

Advarer

PST-sjef Benedicte Bjørnland advarte i forrige uke mot russisk spionasje innenfor Norges grenser. Grandhagen anser ikke Russland som en umiddelbar militær trussel mot Norge, men er klar på at Russlands utvikling er skremmende.

- Vi er nok en del av interessesfæren, men vi er ikke en del av den delen av det de omtaler som det nære utland der de nå hevder å ha spesielle rettigheter overfor den russiske befolkningen i andre land. Vi mener ikke at det i dag foreligger en konkret militær trussel fra Russland mot Norge. I det korte og mellomlange perspektivet ser vi ikke det. Men det vi peker på er den langsiktige utviklingen til Russland, sier Grandhagen til Dagbladet.

- Det er en del aspekter som gjør denne utviklingen mindre forutsigbar enn tidligere — både måten de har forholdt seg til Ukraina og internasjonal rett, og den innenrikspolitiske utviklingen og økonomiske utviklingen. Det er ingen tvil om at Russland er i en kjempealvorlig økonomisk situasjon nå. Om oljeprisen beveger seg noen dollar opp per fat er ikke det nok til å redde økonomien i Russland.

Tjener stort

E-tjenesten har også over tid sett et Russland i et stadig dypere økonomisk uføre — der utgiftene til forsvaret likevel øker kraftig.

- Det er tre faktorer i dette: Sanksjonene — som antagelig er den faktoren som har minst innvirkning på dette. De rammer en del, men ikke så alvorlig at det i seg selv gir utslaget. Så er det oljeprisen — som absolutt rammer, og reduserer statsinntektene i så stor grad at det kan få stor innvirkning på gjennomføringen av både militær- og velferdsprogrammer. Men jeg tror at de fleste ekspertene er enige om at det mest alvorlige for Russland er at de ikke gjorde store, strukturelle endringer internt i en tid da det var mulig å gjøre de endringene — at man ikke åpnet opp for å tiltrekke seg vestlig kapital og muligheten for forutsigbare investeringer.

Årsaken til at systemet ikke er endret, sier Grandhagen, er enkel:

- Svaret er selvsagt at de som sitter med makten nyter så store fordeler av dette systemet at de ikke ønsker å endre det.

Dårlige alternativer

Og hvis Putin mot alle odds skulle miste makta?

- Det er ingen liberal demokratisk opposisjon i Russland i dag. De alternative retningene til Putin er ultranasjonalister og gammelkommunister. I disse spørsmålene her står ikke disse for noen forbedring. Det kinkige her er at hvis Putin mislykkes, er ikke alternativene noe bedre — snarere motsatt, sier generalløytnant Kjell Grandhagen til Dagbladet.