bilindustrien

(Dagbladet): – Det virker på oss som at norske lover ikke gjelder for utenlandske arbeidstakere som står alene, sier prosjektleder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Belinda de León.
 
SEIF er en frivillig organisasjon som bistår flyktninger og innvandrere med alt fra Nav, skole, oppholdstillatelse til tvangsekteskap og æresrelatert vold. Men de siste åra har en større og større del av arbeidet gått til arbeidskriminalitet og sosial dumping.
 

Eksplosiv økning

Mens SEIF i 2013 hadde 272 henvendelser som gjaldt arbeidskriminalitet, så viser foreløpige tall at SEIF hadde over 400 henvendelser om dette i 2014. Og økningen fortsetter: I januar har Oslo-kontoret til SEIF så langt hatt 22 saker, mer enn én ny sak for hver arbeidsdag.

- Vi drukner i arbeidskrimsaker, sier de León, som i løpet av de femten åra hun har jobbet i SEIF aldri har opplevd at det har vært så ille som det er nå.
 
- Vi ser uverdige arbeidsforhold, trusler mot ansatte som forsøker å si fra og luselønn helt ned til 30, 50 kroner i timen, sier de León.
 

De som er på bunn

SEIF har seks kontorer, Bergen, Kristiansand, Ålesund, Stavanger, Trondheim og Oslo, og 17 ansatte. Nå er kapasiteten sprengt, ifølge de León.
 
- Jeg er usikker på om vi over lengre tid vil være i stand til å bistå de stadig flere som henvender seg til oss hvis vi ikke får flere midler, sier hun. I dag får organisasjonen 1,85 millioner kroner over statsbudsjettet.
 
Prosjektleder Georg Schjerven Hansen har jobbet i SEIF i nærmere ti år, og mener Norge har blitt delt inn i tre klasser.
 
- På toppen finner vi den norske befolkningen, under finner vi arbeidsinnvandrerne og på bunn ser vi de papirløse, sier Hansen. Han mener Norge i stadig større grad begynner å likne på land som Kuwait og Qatar.
 

- En ny tjenerklasse

- Vi har fått en helt ny tjenerklasse i Norge. Folk som får beskjed om at de ikke har rett til noen ting. De skal bukke og takke, og være glad for at de i det hele tatt er her, sier Hansen.
 
De León sier mange europeiske arbeidsinnvandrere blir sjokkert når de opplever forholdene i Norge.
 
- Flere velger å reise tilbake. De sier at det er bedre å tjene et par hundre euro i måneden i Spania enn å bli behandlet som slave i Norge, sier de León. Men ikke alle kan velge å reise hjem.
 
- Flere av dem som kommer hit har brukt sine siste penger på å etablere seg i Norge og er fullstendig avhengig av den lille inntekten de har. Med kort botid i Norge har man ofte ikke krav på dagpenger eller andre ytelser. Da blir det enda lettere å presse dem til å tåle uverdige forhold. De har for mye å tape hvis de sier nei, sier de León.
 

- Tenker ikke på ofrene

13. januar vedtok den blåblå regjeringen 22 tiltakspunkter mot arbeidslivskriminalitet. Men SEIF mener at det mangler fokus på den viktigste gruppen; ofrene.
 
- Det er mange gode tiltak som setter søkelyset på arbeidslivskriminalitet, men det viktigste tiltak mangler, nemlig å gi ofrene bistand til å hevde sin rett, sier Hansen.
 
For å bekjempe problemet må regjeringen samarbeid med de frivillige organisasjonene som har direkte kontakt med ofrene, mener SEIF.
 
- Vi har jobbet med dette i årtier, og vet hvor skoen trykker. Man løser ikke det problemet alene med politiet og etater. De frivillige organisasjonene MÅ også spille en rolle, sier leder for SEIF, Gerd Fleischer.
 
De León vil gjerne invitere arbeidsminister, Robert Eriksson (Frp), til SEIF for å møte de som blir rammet av kriminaliteten.
 
- Da vil også ofrene kunne forklare hvordan det er å være midlertidig ansatt gjør det enda vanskeligere å heve sine rettigheter overfor arbeidsgiver, sier de León.