bilindustrien

(Dagbladet): – Tidligere i år var jeg på besøk på Politihøgskolen. Da spurte jeg om det var noen sammenheng mellom etterutdanningstilbudet deres og behovene i politietaten. Da fikk jeg til svar at det var et godt spørsmål, sier Hårek Elvenes, justispolitiker i Høyre.

Svaret på spørsmålet er at det vet verken politiet eller Politihøgskolen. I rapporten «Styring av Politihøgskolen» heter det at det brukes 350 millioner kr årlig på etterutdanning og kompetanseheving i politiet, men ingen har oversikt over hvilke resultater det gir etaten.

- En etat som stadig ber om mer ressurser bør ha en oversikt over hva ressursene brukes til. Når de ikke vet det, eller vet om etterutdanningen er i samsvar med behovene i etaten, blir det fort sløsing. Når mange tas ut av tjenesten og sendes på kurs svekkes også beredskapen, sier Elvenes.

- Det er også grunn til å tro at mange etterutdanner seg for å komme i betraktning til høyere stillinger, mer enn at det er et behov i bunnen, og at man faktisk får nyttegjort seg kunnskapen i stillingen man har, sier Elvenes.

- Behovsstyrt

Høyre-politikeren mener etterutdanning i politiet i større grad må være behovsstyrt. Han har tatt problemstillingen opp med justisminister Anders Anundsen (Frp), og sier han vil fremme en interpellasjon til justisministeren som grunnlag for en interpellasjonsdebatt i Stortinget.

I rapporten som ble bestilt av nettopp politidirektoratet og som ble levert i 2014, slås det fast at det i mange politidistrikt er helt opp til den enkelte ansatte hvilken etterutdanning som gjennomføres. I rapporten slås det også fast:

- Enkle kartlegginger har vist at distriktenes evne til å ta i bruk og forvalte ervervet kompetanse varierer sterkt. Noen distrikter kan sende mange tjenestepersoner til f.eks dommeravhør over en kort periode og samtidig ha mangel på slik kompetanse fordi personene går over i andre stillinger og da ikke brukes til å gjennomføre avhør. Andre sender personer på videreutdanning uten at de er tiltenkt funksjoner der de får tatt i bruk kompetansen. Etter- og videreutdanning kan også kvalifisere for opprykk eller andre stillinger, hvor utdannelsen ikke blir utnyttet.

- Forsterker arbeidet

Vidar Refvik, assisterende politidirektør, skriver i en e-post via kommunikasjonsavdelingen i Politidirektoratet at de vil «forsterke arbeidet med kompetansestyring i politiet ved å  etablere langsiktige mål og planer for kunnskaps- og kompetanseutvikling».

- Gjennom den kommende politireformen vil vi få færre distrikt, noe som vil gjøre det enklere og lede dette arbeidet, skriver Refvik.

Elvenes tror også situasjonen vil bedres med politireformen, og større distrikter.

Politidirektoratet mener situasjonen vil bedres ved innføring av felles HR-systemer som skal «understøtte arbeidet med kompetansestyring.»

- Arbeidet med strategisk kompetansestyring skal legge føringer for hvordan etaten skal arbeide systematisk og strategisk med å rekruttere, utvikle, anvende og beholde medarbeiderne i etaten, skriver Refvik.

- Utvikle

Tor Tanke Holm, fungerende rektor ved Politihøgskolen, sier de ser veldig positivt på at det nå «settes en tydeligere kurs for hva politiet trenger av kunnskap og kompetanse – og hvordan denne skal utnyttes».

- Best mulig anvendelse av utdanning og kompetanse vil være en nøkkelfaktor for at politiet skal nå sine mål i årene framover. Høgskolen vil samarbeide tett med direktoratet og etaten om en slik videre utvikling. Vi vil forsøke å fortløpende respondere på etatens kompetansebehov, og samtidig selv fortsette med å utvikle våre tilbud og utdanninger, skriver Holm i en e-post via kommunikasjonsavdelingen i PHS.