bilindustrien

ERBIL/HALABJA (Dagbladet): Dagbladet har fått tilgang til et 60 siders dokument som har vært publisert på et nettsted som tidligere var tilknyttet den trusselsiktede islamisten mulla Krekar (58). Dokumentet framstår som en programerklæring for en ny islamistisk bevegelse.

Dokumentet er datert til 30. januar 2015, fem dager etter at Krekar ble løslatt fra Kongsvinger fengsel, der han sonet i over to år for å ha truet Erna Solberg og tre kurdere. Dokumentet er signert med «mamosta (kurdisk for lærer. red.anm.) Krekar». Et navn Krekar også bruker på hjemmesiden sin. 

«Islams hus»

I programerklæringen kommer det fram at målet er «å returnere Kurdistan til Darul islam» (Islams hus red.anm.).

Én av sidene i det 60 sider lange dokumentet tar for seg elleve punkter, metoder eller delmål, som ifølge forfatteren er i henhold til sharia og som kan brukes for å oppnå bevegelsens endelige mål.

Disse metodene involverer blant annet å ta kontroll over den politiske makten, danne en overgangsregjeringen, opprette moralpoliti, og sørge for en sterk base med tilhengere som adlyder lederen og samtidig skaper en pressgruppe overfor resten av befolkningen.  I det 12. og siste punktet står det:

«Foreløpig, kan bevegelsen være verken militant eller ta del i et politisk rivalisering som et politisk parti.»

Krekar skriver også hvordan han vil at samfunnet skal organiseres i et slags hierarki hvor følgerne av bevegelsen får forskjellige statuser. Den gitte statusen utløser både rettigheter, plikter og ikke minst makt. Han vil også opprette en utdanningsinstitusjon for følgerne hvor de kan uteksamineres etter å ha bestått en test.  

Dagbladet har vært i kontakt med PST, som ikke ønsker å kommentere om de er kjent med det aktuelle dokumentet.

Krekars advokat Brynjar Meling har ikke besvart Dagbladets henvendelse.

Trusselsiktet

Det har stormet rundt mulla Krekar siden januar i år. Justisminister Anders Anundsen sendte 14. januar januar ut en instruks til politiet der han ønsker at mulla Krekar og andre som «er en trussel mot grunnleggende interesser» skal ha meldeplikt og bosettes utenfor de store byene.

UDI og Oslo-politiet besluttet 20. januar at mulla Krekar skulle tvangsbosettes i Kyrksæterøra i Hemne kommune. Blant annet fryktet PST at mulla Krekar blir sett på som en martyr, og at han har betydelig påvirkningskraft på minst noen hundre likesinnede i jihadist-miljøet.

Fredag forrige uke ble Krekar varetektsfengslet i fire uker, siktet for nye trusler og for å ha oppfordret til straffbare handlinger, på bakgrunn av et NRK-intervju. I TV-intervjuet sa Krekar blant annet at personer som lager karikaturer av profeten Muhammed fortjener å dø.

Et forbilde

- Hvis han kommer tilbake tror jeg han kommer til å spille en viktig rolle i idéskapingen i det kurdiske islamske samfunnet, forteller Kamil Mahmud om den mulige nye islamistorganisasjonen mens han gnir bønnekjedet mellom fingrene.

Dagbladet møter Mahmud – et sentralt medlem i Kurdistan Islamic Movement – i Halabja sørøst i irakiske Kurdistan – byen hvor den islamske bevegelsen har stått sterkest.

Partiet hans ble stiftet i 1979 og blir ansett som moderpartiet til de andre islamske partiene i den autonome kurdiske regionen i Irak. Det er også det mest konservative av dem, enn så lenge. Han er godt kjent med Krekars planer om å starte opp et nytt islamsk parti – The Mountain Movement – og tror det kommer til å bli populært.

- Mulla Krekar har en klarere forståelse av islam og han er også mer skikket til å håndtere det på en politisk måte, forklarer Mahmud om hvorfor han tror Krekar kommer til å få støtte, i hvert fall i religiøse kretser og kanskje særlig blant unge.

I Kurdistan er Krekar kjent for å være både en sterk retoriker og en dyktig poet – også av dem som ikke støtter hans ideologi.

- Kan utnytte situasjonen

Ari Nakam er leder i den kurdiske studentforeningen i Norge og ansvarlig for den politiske relasjonen til Gorran Bevegelsen i Norge (det minste partiet i den kurdiske regjeringen). Han er redd for at mulla Krekar kan utnytte det han omtaler som folks misnøye med de sittende makthaverne til sin egen fordel.

- Om en så klar taler kommer og oppfordrer folket til opprør, vil han nok veldig fort samle ganske mange folk rundt seg, selv de som ikke nødvendigvis støtter hans ideologi, mener Nakam.

Han mener det beste er om Krekar blir i Norge i frykt for at han kan komme til å skape uroligheter i Kurdistan.

Sikkerhetstrussel

Førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus forsker på ekstremisme og tror ikke mulla Krekar har stor nok oppslutning til å skape en sikkerhetstrussel for Kurdistan.

- Det er få kurdere som tar mulla Krekar særlig alvorlig. Men han har selvsagt en del tilhengere fortsatt. Og han kan få fornyet oppslutning dersom han får mye oppmerksomhet og mulighet til å spre sitt budskap blant kurdere, forklarer Gule.

- Det er nok også grunnen til at det har vært samtaler mellom KDP [Det største regjeringspartiet red.anm.] og mulla Krekars bror om mulighetene for en retur, sier han.

Kamil Mahmud tror derimot at myndighetene har gått med på samtaler fordi det er i deres egen interesse at Krekar ikke maner til opprør.

- Derfor er den beste løsningen for KRG [Kurdisk selvstyremyndighet red.anm.] å bringe han tilbake på en fredelig måte, sier han.

Ideene Krekar forkynner er ikke nye. Mulla Krekar tilhører skolen som tror på salafistisk jihadisme – en islamfundamentalistisk retning som støtter voldelig metoder for å oppnå sitt mål om en totalitær islamsk stat. De ser på jihadisme – hellig krig – som et legitimt middel for å oppnå dette.

Nasjonalitet over religion

Kurdere flest er sunnimuslimer, slik som IS selv hevder de er, men er kjent for å knytte sin egen identitet opp mot nasjonalitet før religion.

De islamske partiene hadde sin glanstid tidlig på 90-tallet og har i dag bare 17 av totalt 111 seter i parlamentet. Kurdistan Islamic Movement som var det tredje største partiet i Kurdistan i 1992, har bare ett av disse i dag. Selv om religion fortsatt spiller en viktig rolle i byer som Halabja, vises det ikke like tydelig gjennom valg lenger. Mahmud tror IS har noe av skylden for dette, selv om de islamske partiene slet i valget lenge før IS gjorde storinnrykk i både Syria og Irak.

- Framveksten av IS har gjort det vanskeligere for de islamske partiene, fordi nå er vår eneste oppgave å motkjempe IS’ ideologi og å korrigere de misforståtte tolkningene, sier Kamil Mahmoud i Kurdistan Islamic Movement.

På spørsmål om hvorfor han tror Krekar ikke har tatt avstand fra IS er forklaringen:

- Krekar har ikke tatt avstand fra IS fordi det er hans forhandlingskort, sier Mahmud.

Vil samles i Erbil

Kamil Mahmud kjenner Krekar godt, og sier at også hans parti har forsøkt å bidra i forhandlingene om å få han tilbake til Kurdistan.

Krekars eventuelle retur er viktig fordi han allerede i 2016 skal holde en kongress i Erbil hvor han skal gå gjennom programmet for «partiet», som Mahmud kaller det. I programmet skriver Krekar at dersom de ikke får tillatelse til å holde møte i Erbil, vil det bli avholdt i Tyrkia eller i et europeisk land.

Mahmud sier at Krekar antakeligvis ikke vil vente med å danne bevegelsen dersom han ikke får komme tilbake til Kurdistan på en lang stund.

- Hans tilstedeværelse vil utgjøre en forskjell, men han kan kontrollere og lede dette partiet selv om han er i Norge, forteller han.