bilindustrien

(Dagbladet): – Vi mener at noen av nordmennene i ISIL har gått inn i mellomlederfunksjoner, sier generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for E-tjenesten, til Dagbladet.

E-sjefen bekrefter at nye nordmenn har rykket oppover i systemet i verdens mest fryktede terrorgruppe. Tidligere var det kjent at norskchilenske Bastian Vasquez og en norskeritreer fra Bærum hadde fått ansvarsoppgaver – men bærumsmannen ble i fjor høst meldt død.

- Det er fortsatt flere nordmenn som innehar mellomlederposisjoner i ISIL, sier Grandhagen.

- Finnes det et europeisk nettverk i IS?

- Det vi vet er at de vestlige fremmedkrigerne som har sluttet seg til ISIL for en stor del har operert i sammen der nede. Det betyr at man blir godt kjent med krigere fra andre nasjoner. Så vil noen av disse reise tilbake. Det eksisterer et nettverk av mennesker som kjenner hverandre. Om det også vil utvikle seg til et operasjonelt nettverk gjenstår å se.

Betydelig terrorfare

Situasjonen med nordmenn som får krigserfaring og opplever og utfører brutale handlinger i Syria gir en høy terrorfare mot Norge, sier Grandhagen.

- Vi mener det er en betydelig terrorfare mot Norge. Det er muligheten for at det planlegges terroraksjoner der nede fra, med folk med vestlig pass som lett kan ta seg tilbake til Vesten. Det er en fare med hjemvendte som kan danne celler i Vesten. Og det er den psykologiske påvirkningen  – mennesker som tiltrekkes av ideologien men som aldri selv har vært i Irak eller Syria, som blir kallet til innsats og som så utfører dette med de midlene de har tilgjengelig, sier etterretningssjefen.

- Så er det en ny faktor som har kommet til nå de siste månedene, og det er konkurransen mellom al-Qaida og ISIL. Vi tror at dette driver fram et behov hos begge om å framstå som den mest seriøse og mest organiserte, sier Grandhagen.

Geriljakrig

Terrorgruppa består av omkring 20 000 krigere – og forsøker å forsvare et meget stort landområde. E-tjenesten vurderer IS til å være rystet av det betydelige tapet de nylig led i grensebyen Kobani nord i Syria. IS trakk seg nylig ut av den viktige grensebyen etter at de ble nedkjempet av kurdiske styrker med vestlig luftbistand.

- Vi ser et ISIL som nok har nådd sitt kulminasjonspunkt, som er svekket på noen områder og som må endre sitt taktiske konsept for å tilpasse situasjonen. Men de som tror at dette er en organisasjon som vil la seg slå militært i nær fremtid — det har vi ingen tro på. De har alle forutsetninger for å stå militært i lang tid, både i de områdene der de oppholder seg og som en base for internasjonal terrorisme, sier Grandhagen til Dagbladet.  

- Det er ingen ting som tyder på at ISIL legger vekk statsprosjektet — vi har sett at de bruker store ressurser på å bygge en stat, med politi, helsevesen og velferdstjenester. Men som luftangrepene har ført til, og bakkeangrepene vil føre til der de kommer, vil ISIL tvinges til en mer geriljarettet taktikk. De vil utnytte koalisjonens begrensninger – gå i ett med sivilbefolkningen og bruke de klassiske virkemidlene med veibomber og selvmordsbombere, som de infiltrerer inn i områder utenfor deres kontroll, sier etterretningssjefen – som mener IS fortsatt har god økonomi og tjener gode penger på det svarte oljemarkedet.

Kontakt

- Hvor oppholder de norske krigerne seg?

- Vi har et visst bilde av hvor de norske krigerne oppholder seg, men jeg vil ikke gå inn på det — av gode grunner.

- Hvor tett kontakt er det mellom de som er der nede og de som er her oppe?

- Det er et godt spørsmål, som vi nok må erkjenne at vi ikke har et fullgodt svar på. Det har vært karakteristisk for en del nordmenn som har reist ned at de har hatt et behov for å fortelle om det de er med på, og bruke sosiale medier til dette. Det vi er bekymret for er eksempelvis oppfordringer til å gjennomføre aksjoner her hjemme — og det må vi erkjenne at vi ikke har full oversikt over.

- Har dere sett oppfordringer til terror i Norge fra folk i Syria?

- Vi har ikke sett slike oppfordringer – men det betyr ikke at de ikke har funnet sted. Samtidig bør vi nok se terrorfaren i Europa som et europeisk fenomen, det er ikke nødvendigvis slik at franskmenn slår til i Frankrike og svensker slår til i Sverige.