bilindustrien

(Dagbladet): Forskere ved Universitetet i Agder har for første gang påvist bakterien Borrelia miyamotoi i norsk flått.

I en studie som ble publisert i Sence Direct i dag, skriver forskerne at bakterien ble påvist i flått på alle steder de lette.

– Dette indikerer at det er en stor utbredelse av bakterien i hele Sør-Norge, konkuderer de.

- Kan være farlig

Som navnet tilsier tilhører bakterien Borrelia miyamotoi borreliafamilien. Men den gir ikke borreliose, som den mer kjente bakterien Borrelia burgdorferi kan gi.

Derimot er denne bakterien næmere beslektet med en annen Borrelia-gruppe som kan forårsake noe som kalles tilbakefallsfeber – en infeksjon som gir blodforgiftning med tilbakevendende feberanfall, ifølge Store norske leksikon.

– Tilbakefallsfeber kan være farlig og i verste fall føre til dødsfall, sier flåttforsker Vivian Kjelland, som står bak den nye studien.

- En mellomtype

Hun forteller at borrelia-bakterier tradisjonelt deles i to hovedgrupper.

Den ene gruppa inkluderer de Borrelia-typene som kan forårsake Lyme borreliose, som vi kjenner fra før i Norge, og bæres av såkalte harde flått, som for eksempel norsk skogsflått.

– Mange har sikkert observert at disse flåttene kan være vanskelige å ta knekken på fordi de er beskyttet av et hardt ryggskjold, tilsvarende det man ser hos biller. Disse «harde flåttene» bruker flere dager på å suge seg fulle av blod, og det er vist at det tar omtrent et døgn før den vil kunne overføre borrelia-bakterier til et menneske, sier Kjelland.

Den andre hovedgruppen av borrelia-bakterier, som kan gi tilbakefallsfeber hos mennesker, finner man hos såkalt myke flått.

– De mangler dette harde ryggskjoldet. Disse flåttene suger vanligvis blod i bare noen få minutter eller timer, og det er vist at enkelte bakterie-typer kan overføres svært kjapt, faktisk i løpet av få minutter, forteller Kjelland.

Men det at forskerne i Agder nå har påvist en bakterie som kan gi tilbakefallsfeber – betyr ikke at de også har funnet såkalt myk flått i norsk natur. For det finnes også en tredje Borrelia-type, en mellomtype, forklarer Kjelland.

– Bakterien vi nå har oppdaget er en mellomtype av de to hovedgruppene. Den er genetisk nærmere beslektet de Borrelia-typene som forårsaker tilbakefallsfeber, men finnes hos hard flått, sier hun.

Ikke rapportert om dødsfall

- Vet dere hvor lang tid det tar for at bakterien da overføres til mennesker?

– Nei. Vi vet heller ikke om denne Borrelia-typen gir et mildere sykdomsforløp enn de som overføres med myke flått, sier Kjelland.

Bakterien Borrelia miyamotoi ble først påvist i Japan i 1995. I tida etter er det påvist at mennesker kan bli syke etter smitte, men det er ikke rapportert om dødsfall som følge av smitten, opplyser Kjelland.

– De seineste åra har bakterien også blitt påvist i flere europeiske land, som blant annet Sverige og Danmark. Men det er en lav prosent av flått som bærer bakterien, i alle europeiske land, sier Kjelland.

Utbredt

Ifølge den nye norske studien, er det samme tilfellet her til lands.

– I studien viser vi til fire steder langs Agderkysten der vi har påvist Borrelia miyamotoi i flåtten. Her er bare rundt halvannen prosent av flåtten smitta, så det er ikke noe masse flått bærer med seg. Men vi har påvist bakterien hos flått på alle steder vi har sett – også på Østlandet, sier Kjelland.

- Vi synes det er merkelig at bakterien er så utbredt, når det er så lite av den i flåtten. Hvorfor det er slik, vet vi ikke, fortsetter hun.

- Vet lite om sykdomsbildet

Selv om bare en liten andel av flåtten bærer bakterien i Norge, mener forskeren at det er viktig å informere om dens eksistens.

– Jeg mener det er viktig at informasjon om at den er vidt utbredt blir kjent slik at helsepersonell kjenner til at infeksjon med denne er en mulighet, sier Kjelland.

Hun forteller at det ikke finnes noen store studier på sykdomsbildet ved Borrelia miyamotoi-infeksjon.

– Registrering av symptomer er basert på enkelttilfeller, men influensalignende symptomer og tilbakefallsfeber – som vil si minst to runder med feber med feberfrie intervaller – ser ut til å være vanlig. I tillegg er det hos pasienter med nedsatt immunforsvar sett alvorlig sykdom som hjernehinnebetennelse, sier hun.

En eventuell infeksjon kan behandles med antibiotika.