Mer fra Dagbladet Meninger:
… Og der smeltet iskanten
Erna og Jonas er fortsatt like som to dråper olje.
Svovelpredikanten som taler Obama midt imot
Bejamin Netanyahu skremmer med iransk atombombe
Sin egen samtid
Aschehoug forlag fant ut at de skulle korte ned redaktørtiden for tidsskriftet Samtiden til et minimum – ett nummer per redaktør. Det var en god idé.
en skal ikke se bort fra at frykten for vanstell og nedverdigelse i et overanstrengt omsorgsvesen kan være utslagsgivende
En skal ikke se bort fra at frykten for vanstell og nedverdigelse i et overanstrengt omsorgsvesen kan være utslagsgivende
Kan en manglende plass i samfunnet være årsaken til at noen velger å reise til Syria?
Hele mitt liv har jeg følt på et utenforskap
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Som en av de streikende pilotene i Norwegian har jeg lyst til å komme med et innspill om hvor alvorlig jeg tror denne konflikten faktisk er. Pilotkorpset i selskapet er utrolig sammensveiset i denne saken. Det vil si at vi har en oppslutning som er så tett på 100 prosent som det vel er mulig å komme. Vi er en «enhet» som har fått nok, og som ikke lenger finner seg i trakasseringen, villedningen og forsøkene på «splitt og hersk» som administrasjonen har praktisert de siste årene.
Mot dette har vi en administrasjon som står beinhardt på sitt. Denne består av en sterk mann som har sørget for å omgi seg med ja-mennesker, der det tydeligvis er en manns meninger som gjelder, og som til enhver tid blir applaudert av omgivelsene (subjektiv oppfatning selvsagt). Denne administrasjonen viser nå igjen at den er villig til å utfordre alle regler og normer fra arbeids- og samfunnsliv, for å presse igjennom sine standpunkter og sin vilje.
Dette er en utrolig farlig miks med tanke på et videre liv for flyselskapet Norwegian. Vi som ansatte har faktisk mistet all tillit til vår ledelse. Dette er noe som har utviklet seg over år med misligholdte avtaler, rettssaker og nå en beinhard vilje til å knuse fagforeninger.
I all denne elendigheten er det, etter min mening, nå faktisk bare en part som kan redde det hele. Dette er jo faktisk også den institusjonen som har det største ansvaret for selskapet – styret. Styret vil, før eller siden, måtte komme inn for å berge stumpene, og da er det bare et tidsspørsmål hvor lenge det samme styret tør å la administrasjonen holde på med sine krumspring for å prøve å få det hele til å stemme med sin opprinnelige plan.
Vi har vel alle vært med på og støttet ledelsens jobb mot kostnadsreduksjoner. De siste årene har vi hørt at vi er en god nummer 2 på listen over kostnadseffektive selskaper i Europa. Ryanair er bedre enn oss, og SAS har et kostnadsbilde som er langt borti det dobbelte av det vi har. Hvor skal dette ende. Er det ikke bra før vi alle er på Ryanairnivå når det gjelder pris og arbeidsvilkår?