bilindustrien

Dinside I Norge har et tilsvarende lovforslag nå vært ute til høring. Fristen gikk ut 15. mars og det er ventet at Norge innfører de samme bestemmelsene allerede til høsten.

– Vi skal nå gå igjennom høringsuttalelsene. Planen er å innføre ordningen fra 1. september. Hensikten er størst mulig trafikksikkerhet, opplyser avdelingsdirektør Bente E. Moe i Helsedirektoratet.

Det er spesielt tre pasientgrupper som blir berørt:

 

• Søvnapné

• Diabetes 1

• Manglende syn på ett øye

- For sjåfører med diabetes blir regelverket noe strengere. Personer med diabetes har en noe økt risiko for trafikkuhell. Det er særlig bruk av midler som kan gi hypoglykemi (lavt blodsukker) som gir økt risiko i trafikken, sier avdelingsdirektør Bente E. Moe.

- Slik forslaget er utformet, vil noen sjåfører som tidligere har fått dispensasjon for tyngre kjøretøy, ikke lenger oppfylle helsekravene. Vi har fått høringsuttalelser om dette og vil gå nøye gjennom innspillene.

– Vi har tidligere gitt dispensasjon for personer med syn på ett øye som kjører tyngre kjøretøy. Her blir det også innført strengere regler. Men vi vil samtidig se på regler og praksis i andre nordiske land før vi tar en endelig beslutning, sier avdelingsdirektøren til Dinside.

- Men må ikke Norge rette seg etter disse EU-direktivene uansett?

– Jo, vi er forpliktet til å følge disse, sier Bente E. Moe.

Slutt på dispensasjoner

For å ha rett til å føre motorvogn i Norge, må man oppfylle helsekrav fastsatt i førerkortforskriften (FOR-2004-01-19-298 – vedlegg 1).

Tidligere har bestemmelsene ofte vært preget av skjønn. De som ikke oppfyller helsekravene, har tidligere kunnet søke Fylkesmannen om dispensasjon.

Fylkesmennene har årlig fått rundt 15.000 slike søknader, og opptil 90 prosent har fått innvilget dispensasjon, basert på retningslinjer fra Helsedirektoratet.

– Vi ønsker å sette mer absolutte krav og samtidig sette tydeligere grenser for å sikre likebehandling og rettssikkerhet, avslutter avdelingsdirektør Bente E. Moe i Helsedirektoratet.

LES OGSÅ: Nå gjelder de nye reglene

Mange risikogrupper

Ifølge nettstedet sovnapne.no har personer med søvnapné 6-7 ganger større risiko for å bli innblandet i en trafikkulykke.

De fleste som lider av søvnapné, er udiagnostiserte. Mange er derfor uvitende om at de kjører rundt og er en trafikkfare for seg selv og andre trafikkanter.

På bakgrunn av dette er det i vedlegg III til direktiv 2006/126/EF om førerkort tatt inn helsekrav for bilførere med obstruktiv søvnapné.

Utkastet er behandlet av Helsedepartementet og 12. desember i fjor sendte Statens vegvesen ut forslaget på høring. Her heter det:

«Gjennom forslaget til nye helsekrav gjennomføres bestemmelsene i et nytt EU-direktiv om obstruktivt søvnapné syndrom. Søvnapné har tidligere ikke vært omfattet av egne bestemmelser etter norsk regelverk. Obstruktivt søvnapné syndrom vil nå bli vurdert i henhold til faste grenseverdier og med krav til oppfølging.»

14 prosent av alle dødsulykker skyldes at noen sovner bak rattet, ifølge tall fra Statens Vegvesen. Trøtthet kan være vanskelig å avdekke som årsak i dødsulykker. Antall personer som dør i søvnulykker, kan derfor være større enn det tallene viser.

LES OGSÅ: Altfor mange sovner bak rattet

100.000 lider av søvnapné

I Norge beregnes det at over 100 000 lider av obstruktiv søvnapné (OS). Pasientene har gjentatte pustestans om natten, som kan vare fra 10 sekunder opptil ett minutt og ofte svært høylytt snorking. I tillegg til trøtthet på dagtid, er det vanskelig å holde energi, motivasjon og konsentrasjon oppe om dagen. Mange blir også irritable på grunn av sin dårlige søvnkvalitet.

Obstruktiv søvnapné kan føre til en rekke andre sykdommer dersom man ikke gjør noe med problemet. Risikoen for høyt blodtrykk, diabetes, hjertesvikt og slag øker dramatisk. Kraftig snorking og overvekt er faresignaler.

De nye EU-reglene lovfester at alle personer som lider av moderat eller alvorlig obstruktiv søvnapne, som innebærer at man har pustestans når man sover, må gjennom en sjekk hos en spesialist før de får utstedt eller fornyet førerkortet.

Det blir også lovbestemt at personer med moderat obstruktiv søvnapne (15-29 pustestans pr. time) under behandling må gjennom en legekontroll minimum hvert tredje år. De med alvorlig OS (over 30 pustestans pr. time) må sjekkes hvert år.

LES OGSÅ: Kjører du lovlig med tilhenger?

Strengere krav til yrkessjåfører

EU-direktiv 2009/112/EF har en minstegrense for syn på begge øyne for de som har førerkortgruppe 2 og 3 (dvs. lastebiler og busser – klasse C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D, DE).

Det betyr at det er nødvendig å ha noe syn også på det dårligste øyet. Personer med syn på bare ett øye vil derfor ikke få dispensasjon for førerrett i gruppe 2 og 3 etter de nye bestemmelsene.

Det blir også en innstramming for personer med diabetes type 1 for førerkortgruppe 2 og 3.

EU-direktivets bestemmelser er allerede innført i norsk rett, men det har i en del tilfeller vært gitt dispensasjon etter en vurdering av trafikksikkerhetsrisiko. Nå angir EU-direktivet også her et minimumskrav som Norge er forpliktet til å rette seg etter.

Regelmessig bruk av beroligende legemidler som inneholder diazepam, vil etter de nye bestemmelsene ikke være forenlig med å føre motorvogn. Det blir også strengere krav ved bruk av andre legemidler av typen benzodiazepiner.

Noen slipper unna

For noen grupper medfører de nye helsekravene derimot en liberalisering:

I førerkortgruppe 2 og 3 fører dagens bestemmelser til at helsekravene ikke er oppfylt dersom en person tidligere har hatt hjerte- og karsykdom, uavhengig av nåværende tilstand. Det har blant annet rammet bobil-førere med et tilbakelagt hjerteinfarkt. Veldig mange har fått dispensasjon. Etter de nye helsekravene vil de kunne få helseattest etter medisinsk vurdering hos fastlege og spesialist.

Dette gjelder også etter tilbakelagt rusmisbruk og alkoholavhengighet. Men vegvesenet påpeker at det settes krav til tett oppfølging av lege og prøvetaking.

LES OGSÅ: Strengere EU-kontroll

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.