bilindustrien

INGEN vet hva arrestasjonene av noen FIFA-topper på det sveitsiske luksushotellet Baur Au Lac fører til. Også et kobbel av internasjonale fotballsjefer vi vestlige fotballentusiaster elsker å mislike, er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Men morgenkvistens fangst gir i hvert fall en følelse hos både impliserte og tilskuere av et nett som snører seg sammen:

•• Den globale fotballen er visst likevel ikke hevet over loven.

Det har bare virket sånn.

FOTBALLTOPPENE som blir ført ut av hotellet og inn i umerkete politibiler i grålysningen, forteller en annen histore. Hvordan påtalemyndighetene jobber sammen i Sveits og USA vet vi ennå ikke. Det alle i det innerste fotballfamilien imidlertid  skjønner , er at denne arrestasjonen betyr et “før” og “etter”. Nå er ingen i denne familien lenger sikre.

Det er i dette øyeblikket virkeligheten overgår fantasien. For over det hvite lakenet som de sveitsiske politibetjentene har satt opp mellom hotellets bakdør og den ventende politibilen, stråler et butikkskilt med navnet “VANITY”.

Heretter vil forfengeligheten ha sin virkelige pris for de internasjonale fotballfyrstene.

RIKTIGNOK har denne familien blitt straffet før, men det har helst skjedd internt. De ulike korrupsjonsanklagene er blitt behandet av FIFA selv, dommer er blitt forkynt og utestengelser er blitt sonet. Så er sjefene gjerne tilbake ved matbordet igjen.

Seinest på kongressen til det regionale forbundet for Nord -og Mellom-Amerika og Karibia (CONCAFA) for noen uker siden ble pater familias Sepp Blatter hyllet som en etterkommer i rett linje fra Moses, Jesus, Winston Churchill og Nelson Mandela av
Osiris Guzman, fotballpresident i den Dominikanske Republikk.

Hyllesten ble gjengitt som en morsomhet i de fleste vestlige medier, men det nesten ingen husket var at den overstadig begeistrete Guzman selv var en tilgitt synder. Han ble utestengt av FIFAs etiske komite i 2011 for å ha mottatt bestikkelser. Straffen på 30 dager var mild, og tilgivelsen altså raus.

I hvert fall så lenge han kom tilbake og hyllet Blatter.

FOR det er det mørke mønsteret i familien som styrer den globale fotballen. Der skilles du ikke etter skyldig eller uskyldig, men om du er lojal eller i opposisjon. Overfor FIFA-president Sepp Blatter selvsagt.

Hvor stramt han egentlig styrer etter slike regler, vet bare Blatter selv. I et slikt miljø holder det ofte med forestillingen om hvilken oppførsel som lønner seg. Det i seg selv kan ofte være lønnsomt nær sannheten. Den store potten i dette familespillet inneholder ifølge FIFA sin egen nye finansrapport omtrent 10 milliarder kroner, og pengebingen vokser stadig. Bruken av disse midlene forklarer mye av Blatters makt.

BARE de siste fire årene har FIFA fordelt  rundt 11 milliarder kroner til utviklingstiltak verden rundt. Denne ekstremt store summen må sees i sammenheng med de ca 1,5 millioner kronene som hvert av de 209 FIFA-landene mottar i årlige åpne tilskudd. Denne tydelige forskjellen mellom politiske tiltak og faste tilskudd gjør  at fotballedere verden rundt naturlig binder seg opp mot den som sitter med makten sentralt.

Den politiske konsekvensen av dette systemet er blitt en tilnærmet uangripelig FIFA-president. På den CONCAFA-kongressen der Blatter ble hedret som sportens store profet, kom han samtidig med løfte om ekstra utviklingshjelp på mellom 1,1 og 1,5 milliarder kroner til regionens 41 medlemsland. Dette er stort sett fotballnasjoner med små ressurser, og slik knyttes båndet mellom sentral makt og mange nok av FIFAs 209 medlemmer.

FLERE av disse båndene er høyst personlige. Blatter har selv utpekt CONCAFA-sjefen Jeffrey Webb som en naturlig etterfølger som FIFA-president; om den tid noen gang måtte komme.

Det gjør den visst nå. For i dag tidlig var Webb blant de 14 arresterte, og da er kanskje ikke gjenvalget av Sepp Blatter på FIFA-kongressen som starter i morgen, så opplagt likevel.

Det vil den juridiske og politiske utviklingen de nærmeste dagene vise.

DET åpenbare er uansett at den internasjonale fotballen er blitt tvunget til å foreta en sjekk av virkeligheten. Akkurat det har skjedd med flere sportsledere de siste årene.

Mønsteret fra land til land både i bekjempelse av doping, spillsvindel og korrupsjon, er at det først blir virkelig alvor når storsamfunnet engasjerer seg. Så lenge sportsfamilien får styre seg selv, har den dessverre vist seg å være ustyrlig.

Men nå blinker VANITY-skiltet over fotballen, mens det sveitsiske politiet forfølger arrestasjonene med å raide den praktfulle, nybygde FIFA-bunkeren i Nyon på jakt etter bevis for pengespillet bak TV-avtaler og tildeling av VM til Russland og Qatar.

Den aller største forfengeligheten står for fall.