bilindustrien

DET psykologiske forspillet til toppkampen mot Rosenborg fungerte muligens ikke akkurat som Odd-trener Dag-Eilev Fagermo hadde tenkt seg:

- Rosenborg er bare et kontringslag som har ballen lite i mange av kampene. Det er ikke bra nok til å vinne Tippeligaen, sa Fagermo til TV2 før kampen i Skien:

- Vi er det beste laget i Norge når det gjelder etablert angrepsspill, fortsatte Odd-treneren, og så kom han med en sammenligning mellom Odd fra Skien og FC Barcelona fra forrige seriekamp som var til å misforstå:

- Ballbesittelse 70/30. Det er jo Barcelona-nivå.

ET godt Rosenborg-døgn etterpå fikk det trøndernes høyrekant Pål Andre Helland til å lure på om den samme Fagermo er vel bevart. Det er han nok; Odd-trener vet sånn omtrent hva han gjør når han sesong etter sesong taler småklubbenes sak med maks volum mot de Tippeliga-konkurrentene som har betraktelig mer penger.

Eller som Fagermo kontant sa det i samme intervju på spørsmål om han kunne gjort det bedre enn RBK med 100 millioner kroner mer i budsjett:

- Helt klart. Ingen tvil. Det hadde holdt med 10 millioner. Såpass selvsikker er jeg.

DET skal heldigvis mer til enn et 1 – 2 nederlag mot RBK hjemme i Skien, for å rokke på den selvtilliten. Fagermo og Odd sin suksess de siste årene baserer seg på trygghet både på det å bygge toppklubb og det å sikre en effektiv spillestil.

For et provinslag som fikk sin første medalje i Tippeligaen så seint som i fjor, går det greit å tape en enkelt hjemmekamp mot Norges ledende fotballklubb. Det utfordrende er å holde fast på en fornuftig filosofi både i gode og  trøblete fotballdager. Da hjelper det å jobbe mot et Barcelona-nivå i det å beholde ball.

FOR Dag-Eilev Fagermo har aldri sagt at Odd spiller sin angrepsfotball som Barcelona. Da hadde han muligens ikke vært fullt så godt bevart, og garantert ikke så suksessrik:

•• Fagermos lille Odd har aldri hatt råd til å samle de offensive spillere som i kraft av sitt nivå på ett sekund eller to kan endre ballbesittelse til målsjanse.

Det er derfor laget hans i stedet er så strengt strukturert. Det kan gjerne holde ball i lange perioder som i går mot RBK (66/34 i favør Odd) eller la begge indreløperne (Jone Samuelsen/Fredrik Nordkvelle) utfordre med ball inn mot boksen, men masterplanen er hele tida å søke en dobling på kantene med innlegg i retning hodesterk spiss.

ANGREPSPLANEN må være så stram i en klubb som ensidig har trent seg til framgangen. Seinest i den startoppstillingen som valset over RBK i den første halvtimen var det seks regionale spillere.

Det er denne forutsigbarheten som har gjort gamle Frode Johnsen så effektiv etter hjemkomsten fra Japan, og som har hjulpet Oliver Occean til et sterkt come back i Tippeligaen. Begge er typen utpreget hodesterke spisser du ikke har sett så mange av i Barcelona de siste sesongene. Der var det jo tidvis ikke engang en tradisjonell spiss under Pep Guardiolas aller beste dager i klubben.

SLIK er angrepsfotballen til Barcelona og Odd vidt forskjellig. Der den store spanske har trent inn ballhold for å gi stjernene maksimale muligheter til å bruke ferdighetene sine, har den lille norske ballhold med et klart definerte mål. Sånn må det bli når ferdighetene spiller for spiller er begrenset selv sett i forhold til norsk elitenivå.

Samtidig er det ok om Fagermos mer eller mindre medfødte kjekkaseri ikke tar vekk oppmerksomheten fra hans åpenbare trenerkvaliteter. Nettopp det at Odd-skolen fra A-lagstrener og nedover produserer regionale spillere med evne og forståelse til å holde ball i laget, gjør at klubben i stand til å angripe som den vil også mot ressurssterke RBK.

Det er en fotballbragd det hverken går an å snakke vekk eller misforstå.

PS) Odd er en av Norges eldste fotballklubber og har historisk sett bra med både seriemedaljer (4)  og cuptriumfer (12). Først da fotballen ble en pengesport fra midt på 1980-tallet, slet Skiens-laget med å følge de beste. Det skjedde altså ikke i seriefotballen før med bronsemedaljen i fjor.