bilindustrien

(Dagbladet): Mubarak Haji Ahmed (23) kom til Norge da han var ti år gammel. Et av de første minnene han har herfra, er at han og faren, Haji Taleb Ragueh, gikk for å kjøpe en fotballdrakt med den brasilske fotballstjerna Roberto Carlos’ navn på ryggen.

Like etterpå fikk han og familien beskjed om at de kunne bli værende. Da visste Ahmed ingenting om at han 13 år seinere kan risikere å måtte forlate Norge, fordi at storebroren og faren hadde løyet. Ved ankomst sa de at de var fra Somalia i stedet for Djibouti, for å øke sjansene for opphold.

- Alt jeg tenkte på da var fotball. Jeg tenkte i alle fall ikke på papirarbeid, sier Ahmed til Dagbladet.

- Jeg er norsk

Ahmed bor nå i Oslo. Han har gifta seg med en etnisk norsk kvinne, og sammen har de ei datter på to måneder. For kort tid siden fikk han beskjed om at han må forlate Norge innen 17. august, samme dagen dattera blir tre måneder.

- Jeg er norsk. Jeg har ingenting i Djibouti. Det har ikke dattera eller kona mi heller. De trenger en far, og en ektemann, sier han.

Ahmeds tre søstre har også fått beskjed om at de må forlate Norge. De er alle sykepleiere, og har også egne barn født i Norge.

Jostein Løken, familiens advokat, kjemper nå for at familiemedlemmene som er i Norge skal få bli.

- Vi har søkt om utsatt iverksettelse, og håper at vedtakene blir omgjort, sier han.

Mista faren i juli

Mubaraks bror, Benjamin Ahmed Kaleb, dro frivillig til Djibouti i april. Moren kom like etter, og i juli ble faren sendt på den lange reisen. Da var han alvorlig syk, og døde fem dager etter at han dro.

Flere leger advarte om hans dårlige helsetilstand, men Utlendingsnemnda mente likevel at de mange lege-erklæringene ikke var tilstrekkelig oppdaterte.  

- Mens pappa venta på å få svar fra Utlendingsnemnda, tok de fra ham alt. Søstera mi betalte husleia, maten og hjalp ham med alt. Det var hardt for ham. Da UNE fortsatte å mase om at han måtte dra, orket han ikke mer. Han var en gammel mann. Han var lei. Han visste at han kom til å dø, sier Mubarak.

Tre dager før han døde, snakket de sammen på telefonen.

- Han sa: «Sønnen min, jeg er helt ferdig. Jeg er så sliten». Men samtidig sa han at det gikk bra. En far vil ikke stresse sin sønn, sier han.

Mista broren på Utøya

I tillegg til å ha mista faren sin, mista han også broren i 2011. Storebroren Benjamin var politisk aktiv i Arbeiderpartiet, og hadde dratt med seg brødrene Mubarak og Ismail på sommerleir på Utøya.

Benjamin og Mubarak overlevde, men Ismail ble drept.

- Vi sov i samme telt. Jeg husker at vi hadde det veldig gøy, sier han.

Da de fikk beskjed om at det hadde skjedd et terrorangrep i Oslo, gikk Mubarak og broren Ismail til teltet sitt.

- Det var siste gang jeg så ham, sier han, og legger til:

- Da jeg så en politimann som gikk rundt og skjøt folk, trodde jeg det var krig i Norge. Hele mitt liv var ødelagt.

Siden terror-angrepet har han slitt med psykiske problemer. Han har også en hørselsskade etter å ha blitt skutt på.

- Jeg orker ikke mer. Jeg har kone og barn. Jeg vil bare bli frisk, og leve i Norge sammen med dem, sier han, og legger til:

- Jeg og søstrene mine har ikke gjort noe galt. Vi var barn da vi kom til Norge. Vi har ikke bare sittet i ro og tatt i mot penger fra NAV, vi har jobbet masse og blitt integrert. At vi må dra er urettferdig. Rett og slett.

Strenge krav

Sekssjonssjef i Utlendingsnemnda, Mats Risbakken, forklarer på generelt grunnlag at når et norsk statsborgerskap blir tilbakekalt, så er personen igjen å anse om utlending uten gyldig oppholdstillatelse. Da har man en plikt til å forlate landet.

- Det settes da en konkret frist for når man skal ha reist ut av Norge, skriver han i en e-post til Dagbladet, og fortsetter:

- Det at det er fattet vedtak om tilbakekall er i seg selv ikke til hinder for at man kan få ny tillatelse til å opphole seg i Norge. For å få ny tillatelse må det søkes om dette.

Man kan da søke om flere tillatelser, som familieinnvandring, studietillatelse og arbeidstillatelse, opplyser han. Han forklarer også at det er strenge krav til at psykiske helseproblemer alene kan danne grunnlag for opphold i Norge.

- Da må det etter UNEs praksis i utgangspunktet foreligge en alvorlig sinnlidelse. Det vil si at personen har en lidelse som innebærer at han er psykotisk eller en lidelse som kan sidestilles med psykose i alvorlighetsgrad, skriver han.