«Skal vi danse», «Mesternes mester», «Anno», «Mitt dansecrew» og «Slankekrigen» er bare noen av de mange «underholdningsprogrammer» vi tilbys av de ulike fjernsynskanaler for tiden. Selve hovedpoenget til dem alle later til å være dette ene: Å finne fram til og stigmatisere TAPERNE.
En etter en, blir disse uheldige «stemt ut» av det gode selskap. Altså: Først sørger man for å skape et fellesskap, vennskapsbånd knyttes, og deltakerne trives. Så kommer «høydepunktene», så faller dommen og taper etter taper må forsøke å gjøre gode miner til slett spill når de «drar hjem».
Ingen vil vel framstå som dårlige tapere. Men ingen skal heller fortelle meg at de som så ubønnhørlig kastes ut av flokken gjør det med lett hjerte, at de ikke er lei seg. Og nettopp en slik prosedyre, isolasjon og utestengelse, er jo selve kjennetegnet på effektiv mobbing!
«Og så skal vi se hvem som må forlate gjengen denne gang» forkynner kanalverten med frydefull forventning i stemmen. Dette brukes uten sjenanse som lokkemat for å kapre seere, og for å tilfredsstille dem som allerede er fanget inn og sitter trollbundet foran skjermen. Egentlig en ganske motbydelig praksis!
Hvordan skal kampen mot mobbing i skoler, på arbeidsplasser og ellers i samfunnet, kunne vinnes når våre allmektige, autoriserte «underholdere» går foran med et så utrolig slett eksempel?