bilindustrien

SICILIA (Dagbladet): – Jeg fikk en infeksjon i beinet. Jeg lå ei uke på sykehuset og gjennomgikk tre operasjoner, og trodde legene skulle kutte av leggen. Hele beinet var sånn, sier Kari Schibevaag (36) og holder hendene fra hverandre med 15-20 cm mellomrom.

- Det var helt forferdelig, fortsetter idrettsutøveren som er med i årets sesong av «Mesternes mester» på NRK1.

I går måtte hun forlate tv-konkurransen.

36-åringen har drevet med ulike former for idrett hele livet, og i 2005 fikk hun høre om kiting. Bare tre år etter hun prøvde sporten for første gang ble hun verdensmester – og er i tillegg den første i verden til å få tittelen på både vann og snø.

Det var også på ei reise i forbindelse med idretten hun pådro seg en infeksjon.

- Sakket legene om at du måtte amputere?

- Ja, han ene legen sa det. De hentet inn alle legene og sa «dette er ikke bra». De var veldig redde for det, og jeg hørte legene si «hvis vi ikke får kontroll, må vi ta beinet». Jeg trodde jeg skulle dø. Samtidig begynte jeg å tenke at jeg kan sikkert kite med bare en fot, sier Schibevaag.

- Leggen eksploderer

Hun er på reise store deler av året med kitingen, og det var på tur til Marokko hun fikk infeksjonen. Hun hadde et lite stikk eller sår, det utviklet seg til en kviseliknende hevelse som det gikk hull på. Hun var en tur innom Spania før hjemreisen, men på flyet til Norge føltes det som at beinet skulle eksplodere.

- Det hadde gått to dager og det var akkurat som en kvise. Jeg lurte på hva det var, klemte på det, og det ble mindre. Jeg dro til Spania, men da ble det mye verre. På flyet hjemme trodde jeg at jeg skulle krepere. Da jeg tok av buksa hjemme i Norge skjønte jeg at jeg måtte dra rett på sykehuset. Der ble jeg lagt på isolat, sier Schibevaag.

- Det føltes som om hele foten skulle eksplodere. Jeg sa at pappa «nå ekspolderer foten min».

Hun forteller om uutholdelige smerter og sier at «det gjorde steinvondt», og at det rant verk ut av den betente hevelsen.

- På sykehus stakk de først hull, så stakk de inn plast for å drenere ut verken. Jeg trodde jeg skulle dø. Det kjentes som om hele foten skulle eksplodere. Jeg har ikke følelse her lenger, sier Schibevaag og tar seg til leggen hvor det i dag er mulig å se et arr.

- Lå du og tenkte på at de kanskje måtte ta foten?

- Ja, men jeg tenkte at jeg kan jo bare kite med en fot. Leggen var veldig svær, jeg så nesten ikke tærne. Jeg lå på sykehuset i ei uke, så ble jeg ganske bra. Det var et hull inn i leggen, som måtte gro innenfra og ut. Og etterpå måtte jeg trene opp leggen, for jeg hadde ingen muskler i igjen.

- Renser

Hun har aldri fått et klart svar på årsaken, men tror hun kan ha fått et stikk som det er kommet noe i mens hun var i vannet. Det har gjort at hun i dag alltid er påpasselig med å rense det minste lille sår i dag.

- Nå renser jeg alltid hvis jeg har et sår. Det satte en støkk i meg at et lite sår som så ut som ei kvise kunne utvikle seg til noe sånn.

Hendelen skjedde sommeren 2012, og Schibevaag så på «Hurtigruten minutt for minutt» mens hun lå på sykehuset og ventet på at leggen skulle komme tilbake til normal størrelse.

Men dette er ikke den eneste skaden Schibevaag har pådratt seg. Hun har også hatt to korsbåndoperasjoner før hun la håndballskoene på hylla, brukket flere fingre, og har skulder- og nakkeplager etter kitingen.

- Når jeg gjør fristyle, går ofte skuldrene ut av stilling, så jeg har litt belastningsskader, i tillegg til vonde knær og ankler, men det funker ennå, sier Schibevaag og smiler.

Hun begynte med idretten når hun var skiinstruktør på Tryvann. Kite-kurset var fullt, men fordi hun var eneste jente, fikk hun likevel være med. Hun fikk raskt blod på tann, selv om det ikke bare var enkelt.

- Utstryet var mye dårligere i starten enn nå, så jeg føyk bare etter kiten. Jeg er egentlig veldig glad for at jeg fortsatt lever. Jeg vurderte flere ganger å bare selge alt ustryret, sier hun.

- Truet

Hun har ni VM-gull i snøkiting og sju i kitesurfing, en sammenlagtseier i verdenscupen og tre NM-gull. Men før hun satset for fullt på den relativt unge idretten, jobbet hun på en institusjon for unge rusmisbrukere. En brann rammet boligen, og Scibevaag var veldig usikker på hva hun skulle gjøre videre.

Det var da hun bestemte seg for å satse på kiting.

- Jeg hadde en veldig hard jobb. Jeg jobbet med unge rusmisbrukere og aggresjon. Jeg ble truet, mamma likte ikke helt det. Det var brann i boligen, jeg var på jobb og fikk alle ut. Etterpå tenkte jeg «nå orker jeg ikke mer», sier hun og fortsetter:

- Jobben var veldig interessant, men jeg hadde lyst til å jobbe med noe som gjorde meg glad. Jeg bestemte meg for å ta et halvt år fri og kite – og det er mange år siden nå.