Vi som hyller ytringsfriheten etter terrorangrepene i Paris har fått en utfordring. Gjelder ytringsfriheten også de som mener at islamsk innvandring er en trussel? Og som aksjonerer?
De siste to ukene har en norsk variant av fenomenet Pegida forsøkt seg på gatemarsj i Oslo. Jeg var selv tilstede på den første, og kommenterte (i Dagbladet) mangelen på politikk og organisasjon. I spissen for den lille flokken av en håndfull kjente høyreekstremister, og noen flere alminnelige borgere, sto en mann som vi nå kjenner som Max Hermansen. Han har nå fått sparken fra jobben som lærer ved Opplæringskontoret for service og samferdsel.
Begrunnelsen er hans ekstreme holdninger. Jobben som vikar i videregående skole henger i en tråd.
Det er ingen tvil om at lærere ikke kan drive politikk i klasseværelset. Skolens verdier er definert i læreplaner og andre dokumenter. Så langt jeg kan se har ingen beskyldt Hermansen for agitasjon i klasseværelset. Oppsigelsen blir begrunnet med at Hermansen har holdninger som er uforenlige med foretakets virksomhet. Som det heter i en reportasje i VG:
«- Max har stort sett gjennomført kurs på vegne av oss som innleid konsulent. Årsaken til at han nå ikke lenger er ønsket for kursene i vinter er de ytringene han har kommet med. Vi har mange muslimer på kursene og hans meninger virker mer ekskluderende enn inkluderende. De er for ekstreme for oss, sier Charles Galaasen ved Opplæringskontoret for service og samferdsel.
Galaasen understreker at dette dreier seg mer om sak, enn person og at Hermansen er en meget dyktig lærer.»
I et radiointervju i dag uttalte juristen Anine Kierulf at oppsigelse på grunn av holdninger kan være ulovlig. Om vi ser bort fra jussen: kan vi som er totalt uenige i Hermansens verdier og standpunkter stille akseptere at han får yrkesforbud?
Yrkesforbud og marginalisering er metoder som effektivt nedkjøler den offentlige debatten. Den skremmer folk fra å ytre seg fordi belastningen blir for stor. Venstresida kjenner dette godt fra egen historie. Benyttes slike metoder overfor folk som Max Hermansen er det uriktig og urettferdig, og det vil gi en rekyl. De som sier ytringsfriheten bare gjelder politisk korrekte meninger vil få et godt poeng.
Ytringsfriheten omfatter meninger som er ubehagelige, kontroversielle og krenkende. Dette prinsippet er universelt, ikke styrt av noen høyre/venstre-akse. Derfor må Max Hermansen ha rett til å ytre seg og til å aksjonere uten å risikere sitt levebrød.
Etterpå må han forvente at vi som er uenige bekjemper hans meninger med nebb og klør. Men ikke med yrkesforbud eller utfrysing.