Mer fra Dagbladet Meninger:
Siv Jensens ulike kjolar og roller: Leppestiftar som partileiar og kaffibønner som statsråd
Andreas Homplands Sideblikk
Ministeren for folk flest (minus 1.5 mill.)
En morgen våknet Robert med en erkjennelse av at han ikke lenger var som folk flest. Fra nå av var han en visjonær. En drømmer. En mann for store ord og tanker.
Legg ned Kringkastingsrådet
Som anakronismer flest er den en tidstyv, overflødig – og ikke sjelden ganske pinlig, skriver Geir Ramnefjell.
Må det norske kongehuset hedre despotiske monarker?
Et tvilsomt vennskap.
20 prosent av alle barn fjernes ved abort
Takk til Anniken Huitfeldt.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Du kommer til verden, og enkelte ting bare er der. Uten at du helt skjønner hvorfor. Slik som sumobryting, amerikansk wrestling, hoiing i det britiske parlamentet og nyhetsopplesere som snakker med eksakt samme tilgjorte tonefall. Etter hvert aksepterer du det, men forstår det aldri fullt ut.
Litt sånn er det også med Kringkastingsrådet.
Selvsagt har Kringkastingsrådet en historisk begrunnelse. Det ble etablert samtidig som vi fikk NRK i 1933, og dagens ordning er nedfelt i lov om kringkasting fra 1992. Da hadde vi så vidt fått Hallvard Flatland og TVNorge, og TV2 ble startet opp samme år.
I dag er Kringkastingsrådet en underlig anakronisme. En overlevning fra en annen medietidsalder og det politisk styrte NRK. 14 medlemmer utpekes av Stortinget og Kongen i statsråd, de har 10- 12 årlige møter og behandler i snitt 170 saker i året. I fjor økte det dramatisk – til 258 saker. Dette sinnrike systemet består i tillegg av seks distriktskringkastingsråd, der medlemmene utpekes av fylkespolitikere, og ett samisk programråd.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og NRK kan selvsagt ikke gjøre annet enn å ta arbeidet med rådet/rådene på dypeste alvor. Hva rådsarbeidet og klagebehandlingen totalt utgjør i tidsbruk for en statskanal som er beryktet for sin omfangsrike ledelsesstruktur, kan man bare gjette på.
Det er i alle fall grunn til å tro på det kringkastingssjefen uttalte til Aftenposten da avisa laget en sak på «klagerekord» tidligere denne måneden:
«K-rådet er noe vi bruker mye tid på.»
Og hva er det de bruker tid på? Kringkastingsrådet har enkelte gode diskusjoner, men framstår mest som et moralsk overhus. De tar stilling til spørsmål som NRK strengt tatt burde ha ansvar for selv, i likhet med alle andre redaktørstyrte medier som gjør løpende vurderinger rundt publisering og strategi.
Store og prinsipielle spørsmål rundt NRK, kontroversielle beslutninger eller programmer blir uansett gjenstand for stor oppmerksomhet i andre medier og den offentlige debatten. Slik som NRKs dekning av Märtha Louises siste englebok-utgivelse, eller at en programleder i NRK Sørlandet ble nektet å bruke smykke med kors under tv-sending. Begge sakene var inne til behandling i Kringkastingsrådet, og må regnes som høydepunkter i deres arbeid. Likevel føles det overflødig.
Kringkastingsrådet har fått 600 enkeltklager på at NRKs radioprogram Her og Nå inviterte konspirasjonsteoretikeren Hans Kristian Gaarder til å diskutere HPV-vaksinen, men lenge før saken ble behandlet av rådet denne måneden hadde saken skapt furore i aviser og på sosiale medier. NRK laget en skriftlig beklagelse som de publiserte allerede 9. desember.
Minst like vanlig er det at Kringkastingsrådet blir en slags legemliggjøring av «ytringsansvaret», som for eksempel skal ha en mening om sexprogrammet «Trekant» er for teknisk og burde handlet mer om følelser. Eller om programmet «Fylla», som dokumenterer ungdoms fyllekultur: «Jeg har sjelden vært så i tvende sinn, dette er en vanskelig sak», sa Elin Ørjasæter under behandlingen i rådet. «Dette er infotainment som er fabelaktig godt, men jeg lurer på de etiske problemstillingene rundt programmet».
Hallo? Har de sett på Paradise Hotel?
Den slags vurderinger minner aller mest om den bunnsolide plankeøvelsen i tabloidavisene på 80-tallet: Er det noen som har gjort noe vulgært på tv? Ring KrF, så har du et oppslag.
Det trikset funker ikke like godt lenger, men Kringkastingsrådet er blitt en siste skanse. Med sin autoritet kan det fortsatt gi et slør av troverdighet rundt slike spørsmål, og bli konformitetens høye beskytter.
Vi har jo dessuten Pressens Faglige Utvalg (PFU). De sakene som virkelig betyr noe, som dreier seg om konkrete brudd på pressens etiske regelverk, vil uansett bli behandlet her. Kanskje er det lurt at NRK konsentrerer seg om dette? Kringkasteren har de siste åra vært på toppen i antall klager og fellelser i PFU.
Den eneste gode grunnen til å bevare Kringkastingsrådet, er kanskje at den gamle pressehøvdingen Per Edgar Kokkvold nå leder rådet. Han kan gjerne gis en posisjon hvor han kan forvalte sitt gode skjønn, men det er tross alt litt råflott å bevare hele denne gamle Kringkastingsrådsmodellen bare for ham.
I rådsmøtet 16. oktober i fjor, under punktet «NRK informerer», tok kringkastingssjefen opp regjeringens forslag om frys i NRK-lisensen. Ifølge referatet var dette det siste som ble sagt på møtet, antakelig under stort alvor:
«Dette blir krevende, men det er vår plikt og oppgave til enhver tid å få mest mulig ut av de ressursene vi har, og skjerme tilbudet til publikum.»
Den nye stortingsmeldingen om NRK kommer til høsten. Den bør i alle fall begynne med å gi Thor Gjermund Eriksen mulighet til å legge ned Kringkastingsrådet.