bilindustrien

Tittelen på Powerpoint-presentasjonen er «Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole»

Under «Delområde: Lojal», heter det:

• Du snakker aldri negativt om elever, foresatte, kolleger eller ledelse

• Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om

• Du forstår at vi jobber i et politisk system hvor vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling. Vil du påvirke gjør du det igjennom stemmeseddelen.

- Autoritært vissvass

- Den er helt på trynet. Dette er ikke lov, det er i strid med både grunnloven og menneskerettighetene. Den rammer alt for mange ytringer, sier Anine Kierulf, forsker ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

- Jeg vet ikke hvordan den brukes, men som et signal fra ledelsen til arbeidstaker går de lenger enn det loven tillater, sier Kierulf.

- Det er en blanding av new Public Management-språk som ender opp i autoritært vissvass. Det var antakelig ikke ment sånn, men det griper sterkt inn i arbeidstakernes rettigheter, sier Kierulf.

Hun mener at ledere i økende grad ønsker å strømlinjeforme og kontrollere kommunikasjonen utad.

- Dette er helt klart en trend, Ofte er det godt ment at man ønsker å koordinere hvordan man framstår utad, og ha en viss kontroll med det som kommuniseres. Men uansett hvor gode intensjonene er, er det et klart problem, sier hun.

- En viktig grunn til å beskytte ytringsfriheten er vår rett til å høre andre stemmer, da særlig fagstemmer, eller folk som sitter i offentlige posisjoner. Det er av stor verdi for offentligheten å få innblikk i hvordan de som arbeider inne i disse systemene, oppfatter dem. Uten disse stemmene kan vi ikke orientere oss, og da blir det vanskelig å endre ting som vi mener er feil, sier Kierulf.

For kategorisk

Advokat Jon Wessel-Aas, som har jobbet med ytringsfrihetssaker i domstolene i 20 år, mener også at instruksen fra ledelsen på Haugerud skole er problematisk.

- Lest isolert blir alle de tre nevnte punktene for kategoriske. Man kan ikke kategorisk bestemme at en ansatt aldri kan ytre seg negativt utad om «ledelsen». Det kan heller ikke bestemmes kategorisk at en ansatt lærer aldri utad kan lufte sin personlige mening om hvordan generelle systemer/løsninger fungerer, selv om det innebærer et annet syn enn det «vedtatte». Og man kan i alle fall ikke bestemme kategorisk at en ansatt lærers eneste kanal for å ytre sin personlige mening om forhold ved skolepolitikken i egen kommune, er «stemmeseddelen», sier Wessel-Aas.

Han viser til Sivilombudsmannens praksis om offentlig ansattes ytringsfrihet, der det heter:

• Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt og som hovedsakelig er uttrykk for ansattes egne oppfatninger, vil normalt være beskyttet av ytringsfrihet.
• Dette gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige.
• Offentlig ansatte har vidt spillerom (i form og innhold) for å ytre seg offentlig om sin mening – også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass.

Lever godt med dokumentet

- Dette dokumentet er utarbeidet i fellesskap mellom lærerne og ledelsen. Mye som står der er ting som er uttalt muntlig, som vi valgte å gjøre skriftlig, sier rektor ved Haugerud skole, Terje Eide, til Dagbladet.

- Jeg forstår at noen av punktene kan virke kontroversielle, men hos oss lever vi godt med dette dokumentet. Vi praktiserer åpen dør, der alle kan komme inn til lederne med sine bekymringer, og hvis man er uenige tar man disse diskusjonene internt, sier Eide.

- Jurister Dagbladet har snakket med mener lojalitetsinstruksene er ulovlige?

- Det er sikkert formuleringer som vi kan ta en titt på og endre. Dette er et dokument som er i stadig endring, og ikke noe vi bruker mot noen, sier Eide.

Haugerud skole, som ligger i Groduddalen i Oslo, har de siste årene fått skryt for å ha snudd en trend med stort frafall og synkende elevtall. Skolen omtales som blant de beste til å løfte elevene faglig.