bilindustrien

(Dagbladet): «Nye og mer moderne analysemetoder». Det var ordene visepolitimester Kjell Johan Abrahamsen i Vestfold politidistrikt brukte på politiets pressekonferanse fredag for å beskrive analysen av det nye DNA-beviset de mener knytter den siktede 38-åringen på Kristin Juel Johannessen fra 1999.

DNA-sporet skal ha blitt funnet på Kristins negl, og ble også analysert i 2006. Da klarte ikke Folkehelseinstituttet (FHI) å fastslå hvem DNA-sporet tilhørte.

Det kunne de ha gjort allerede da, slår blant andre tidligere politietterforsker ved Larvik politistasjon og forfatter Jørn Lier Horst fast.

I TV 2 Nyhetskanalen i dag berømmer Kristin far Roar Juel Johannesen den hjelpen  familien har fått av Lier Horst, også etter at han sluttet i politiet.

 - Sendrektigheten og motviljen ved FHI har i lang tid bremset kriminalitetsbekjempelsen i Norge og gjort oss akterutseilt på det rettsmedisinske feltet. Selv om Kristin-saken ikke ble løst i 2000, kunne den ha vært løst langt tidligere, sier den tidligere politietterforskeren til Dagbladet.

- Hadde ikke teknologien

For i 2006, da FHI analyserte det samme DNA-beviset som de nå har slått fast knytter den 38-åringen til drapet på den 12 år gamle jenta, hadde andre laboratorier både i Norge og utlandet teknologien til å kunne gjøre det samme.

Han får støtte av daglig leder i DNA -laboratoriet Gena i Stavanger, Ragne Kristin Farmen.

Farmen forteller til Dagbladet at blant annet deres laboratorium hadde teknologien allerede i 2006 til å få en fullstendig DNA-profil som politiet framholder som sitt viktigste bevis mot 38-åringen.

- Vi har hele tiden sagt at når ny teknologi kommer som gir bedre resultater, kan ikke bruke så lang tid som FHI har brukt på å omstille seg, sier Farmen til Dagbladet.

Har fått kritikk tidligere

I 2012 kritiserte Farmen og Lier Horst sammen FHI for «å slepe føttene sine teknologisk sett», i fagbladet Politiforum. Men etter lang fartstid i politiet er Lier Horst klar over at ting tar tid i etaten.

- Jeg er vant til at den teknologiske utviklingen går seint. Det er en tunggrodd etat som tar i bruk teknologi for seint, sier Lier Horst.

Nå er imidlertid det teknologiske forspranget blant andre Gena hadde på FHI, blitt tettet, ifølge Farmen i selskapet. FHIs teknologiske sprang ble av Kripos i 2013 framholdt i et rundskriv som gikk til Økokrim, PST, sysselmannen på Svalbard og alle landets politimestre. Kripos ba dem om å sende inn DNA-materiale på nytt for re-analyse i alvorlige saker.

Kaller kritikken uberettiget

Bente Mevåg, fagdirektør ved FHI, mener kritikken fra Lier Horst og Farmen er uberettiget og urimelig, og presiserer at DNA-analyser er en «svært sammensatt» prosess.

- Vi har jobbet på lik linje som andre europeiske laboratorier, fulgt utviklingen på samme måte og i samme tempo som i andre europeiske land. Det er viktig å få fram at vi jobber i henhold til samme kvalitetskrav og standarder som resten av Europa gjør. Vi gjennomfører kvalitetssikringstester og presterer på lik linje som andre europeiske fagmiljøer, legger Mevåg til.

- Men kunne utfallet av deres DNA-analyse av sporet i Kristin-saken i 2006 vært lik utfallet dere kom til i år?

- Det er et hypotetisk spørsmål, men det er mulig at utfallet kunne ha blitt det samme, og mulig at det ikke hadde blitt det samme.

Ble varetektsfengslet

Fredag ble den drapssiktede 38-åringen varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. På pressekonferansen senere ble det klart at DNA-prøven politiet tok av mannen til referanse, tok de i mai da de ransaket leiligheten hans i forbindelse med en mindre narkotika-sak. Den ga han frivillig til politiet.

38-åringen stiller seg fremdeles uforstående til politiets anklager mot ham, ifølge hans forsvarer.