bilindustrien

(Dagbladet): De ti millioner greske velgere, som etter loven har stemmeplikt, har i dette historiske valget sagt at «nå er det nok» med lidelser og ydmykelser i form av innsparinger som landet er pålagt av EU.

Neste statsminister blir etter alt å dømme Alexis Tsipras, lederen for venstreforbundet Syriza. Dette er et forbund som er grunnlagt på motstand mot innsparingspolitikken.

Statsminister Antonis Samaras og hans konservative Nytt Demokrati (ND) har, ifølge valgdagsmålingene, fått mellom 23 og 27 prosent. Samaras protesterte mot krisetiltakene da han var i opposisjon. Som statsminister har han forsvart dem.

Usikkerhet

Som største parti får Syriza etter loven ytterligere 50 seter i parlamentet som et «styringstillegg», men det er ikke sikkert om de får reint flertall på 151 av de 300 setene. Det krever et sted mellom 36 og 40 prosent av stemmene, men det er avhengig av hvor mange andre partier som kommer over sperregrensa på 3 prosent.

Dersom ikke Syriza får reint flertall, er det duket for veldig innfløkte regjeringsforhandlinger.

Valgkampen har nærmest artet seg som om det var folkeavstemning om de påtvungne sparetiltakene.Og mange har snakket om at Hellas må gå ut av euro-samarbeidet dersom Syriza skulle vinne. Men Tsipras har de siste dagene avvist å gjøre noe «ensidig» overfor EU, som å nekte å betale ned gjelda. Han snakker om å forhandle.

Vanvittige rykter går om ferdig trykte drakmer som skal ligge i et hvelv et eller annet sted i Europa. Å tro på dette ville innebærer å tro på at statsminister Antonis Samaras før valget begikk politisk sjølmord og i det samme begikk overlagt drap på gresk økonomi. Tenk om noe sånt hadde lekket ut!

«Grexit»

I EU har lederne i det siste forberedt seg på en seier for Syriza. Og det er ikke snakk om å hive Hellas ut av euro-samarbeidet. De politiske og økonomiske kostnadene ved noe sånt gjør det nærmest utenkelig.

- Vi forstår at det store flertallet av folket i Hellas er stolte over å være medlemmer av EU og av euro-samarbeidet. Hellas må være ansvarlig og jeg er sikker på at landet vil være det, sa den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, under toppmøtet i Davos torsdag.

Tidligere har tyske ledere snakket om «grexit», altså at Hellas frivillig eller ufrivillig går ut av euro-samarbeidet.

- Vi tenker at Hellas vil og kan bli i euro-samarbeidet, sa Valdis Dombrovskis, visepresident i EU-kommisjonen og ansvarlig for euro-samarbeidet til avisa Wall Street Journal.

Likelydende kom det i en uttalelse fra Pengefondet (IMF) torsdag: « Vi forestiller oss ikke noen utgang fra Hellas av euro-samarbeidet som en følge av valget.»

Hestekur

Lederne i EU erkjenner at de har drevet grekerne svært nær grensa for hva de kan tåle med innstrammingspolitikken. Grekerne har nå måttet tåle en hestekur som ingen andre europeere har opplevd i fredstid i nyere tid.

Gjennomsnittslønna i Hellas er nå på 600 euro, drøyt 5200 kroner, i måneden. Det er altså mindre enn en greker med ett barn ville ha mottatt i kontantstøtte i Norge for å holde barnet ute av barnehagen.

25 prosent er arbeidsledige, og blant ungdom er andelen nesten 50 prosent. Landets økonomi har skrumpet med 25 prosent etter 2007. Gjelda på 321 milliarder euro utgjør nå 175 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Landet har fått 240 milliarder euro i krisehjelp fra EU, Euro-banken og Pengefondet.

Men økonomien har nå vist noen svakt håpefulle tegn. Det var 0,6 prosent økonomisk vekst i fjor, for første gang etter 2007.