Mer fra Dagbladet Meninger:
Kim måtte bare drepe først
Prioriterte drap framfor møter med andre statsledere.
Oslo kan aldri bli “best på sykkel” – det vet jo alle som sykler
Sykling i Oslo er bare for spesielt interesserte.
Dersom barnet har vært vitne til vold kan et møte med far være utrygt og skremmende
Et samvær mellom barn og foreldre skal bidra til å støtte barnets utvikling og til å sette barnet i stand til å håndtere det som har skjedd.
Kvinner trakasseres ikke på Politihøgskolen
Våre studenter trener på å bli kolleger – side om side – i et krevende yrke.
En lov for meg, en annen for deg?
Om Norge virkelig hadde holdt folkeretten høyt og hadde reagert på alle brudd, ville våre regjeringer ha hatt det travelt i det siste tiåret.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
- All politics is local – all politikk er lokal. Sitatet stammer fra James William Fulbright, den fremste utenrikspolitikeren i det amerikanske senatet i en menneskealder. Som nettopp utenrikspolitiker kunne Fulbright koste på seg å si det selvsagte, nemlig at «all politics is local».
Det selvsagte er også gyldig i verdens trolig mest spesielle politiske kultur. Sør-koreansk etterretning melder at den nord-koreanske forsvarsministeren Hyon Yong Chol 30. april ble henrettet med luftværnskyts foran et publikum på rundt 100. Det forteller oss at henrettelsen var til skrekk og advarsel, og så ydmykende som mulig. Etter en slik smell er det for eksempel knapt noe igjen å begrave.
Hyon – som ble forsvarsminister i juni i fjor – er det fremste offeret i den bølgen av utrenskinger som nå finner sted i verdens mest lukkede land. Han ble angivelig henrettet fordi han sovnet under en tilstelning der Kim Jong Un var til stede. I snitt skal der være drept et høyere kader i uka siden nyttår. Det tyder på at det er en usikker Kim Jong Un som sitter på toppen av maktpyramiden, sier Mike Madden i North Korea Leadership Watch til BBC.
- Dette er en indikasjon på Kim Jong Uns impulsive måte å ta avgjørelser på, sier Madden.
Med Hyons død har vi også en plausibel forklaring på at Kim ikke kom til Moskva 9. mai. Han var invitert til delta i president Putins storslåtte feiring av seieren over Hitler-Tyskland. Militærparaden på Den røde plass ble boykottet av vestlige ledere på grunn av Russlands rolle i Ukraina. Og i Obamas fravær var Kim ventet å bli den store stjernen under denne markeringen.
Han hadde også litt å lære. Nord-Korea er landet som framfor noe har holdt militærparader i hevd, helt fram til Putin tok opp igjen den sovjetiske tradisjonen. Det var lenge ventet at Kim ville komme til Moskva, men 30. april, samme dag som Hyon ble henrettet, kom beskjeden fra Nord-Korea om at Kim i stedet for å komme selv sendte sin president Kim Yong Nam. Kim valgte trolig å være i Pyongyang for å ha kontroll, og sørge for at det ikke ble noen overraskelser hvis han reiste bort.
Og dette er det vi gikk glipp av da Kim ikke kom til Moskva:
Et helt spesielt møte mellom Kim og FNs generalsekretær Ban Ki-moon. De to kunne snakket koreansk sammen, men noen enkel samtale ville det ikke blitt, fordi FN i en rapport fra i fjor har slått fast at Kim Jong Un styrer sitt land med en helt spesiell og utspekulert ondskap. FN-rapporten er en advarsel til Kim og hans regime, som forteller dem av de blir sett, og at hvis regimet skulle falle, så er ikke veien lang til krigsforbryter-domstolen i Haag.
Et annet møte vi gikk glipp av var møtet mellom Kim og Kinas president Xi Jinping. Kina er Nord-Koreas eneste allierte, og har tradisjonelt holdt en vernende hånd over Kim-dynastiet. Men henrettelsen av Kims egen onkel Chang Song-Thaek, i desember 2013, var et sjokk for Kina.
Chang var nummer to i det politiske systemet i Nord-Korea, og mannen som på vegne av dynastiet skulle hjelpe den unge Kim til å manøvrere i det kompliserte politiske systemet som har partiet og hæren som de to viktige maktfaktorene, og der personlig lojalitet ofte er forkjellen på liv og død. Men Chang var også mannen som var den politiske kontakten til Kina. Fra et kinesisk perspektiv tok altså Kim livet av mannen som kineserne kunne snakke med i det nord-koreanske systemet. Provoserende.
Det tredje møtet vi gikk glipp av var selvsagt møtet mellom Kim og Vladimir Putin. Så lenge Sovjetunionen eksisterte, konkurrerte de kommunistiske gigantene Kina og Sovjetunionen om Kim-dynastiets gunst.
Men til alles overraskelse la Putin sitt første offisielle statsbesøk som president i 1990 til Pyongyang, der han møtte den unge Kims far, Kim Il Sung. Siden har Putin dyrket et nært forhold til Kim-dynastiet, blant annet fordi Russland vil bygge en hurtiggående jernbane fra Soul i Nord-Korea til St. Petersburg ved Østersjøen. Russland vil også bygge en gassledning gjennom Nord-Korea til Sør-Korea.
Dette var godbitene av noen historier gikk vi glipp av fordi «all politics is local», slik Fulbright lærte oss.
