bilindustrien

• Flere matsaker på db.no/mat
- Statsledere, Hollywooddivaer, rockestjerner… Tenk på alle de eminente gjestene som har inntatt et måltid på Grand Café, sa Fredag.

- Og vår egen Henrik Ibsen, som var innom hver eneste dag, sa Robinson. – Jo, det er synd at dette 141 år gamle etablissementet nå skal stenge dørene. Men vil det være noe stort tap, rent gastronomisk?

Fredag kikket opp fra menyen.

- Vel, det vil vise seg.

Vantro og sjokk

1. september 2015 blir etter alt å dømme den tradisjonsrike restauranten stengt for godt. Nyheten er blitt møtt med sjokk og vantro.

Støttegrupper som «La Grand Café leve» er for lengst opprettet på Facebook, og avisene skriver om en av Norges viktigste kulturinstitusjoner.

Spørsmålet som går igjen er «hvordan kan dette skje?»

- I am so sorry, sa hovmesteren til et amerikansk par som gjerne ville oppleve Ibsens andre hjem, men som hadde glemt å bestille bord. Nyheten om stengningen hadde ført til en plutselig oppsving i populariteten, for denne kvelden var det smekk fullt i det elegante lokalet.

- Men er det for elegant? undret Robinson og lot blikket gli over møblement, vegger og tak, som har vært gjennom noen ansiktsløftninger.

- Burde bohemene fått slippe til igjen? Bråket litt og sølt litt vin?

Urban storstue

- Det er godt mulig du har et poeng. Men stemningen nå er det ikke noe å utsette på. Den gir umiskjennelig en følelse av å være i en urban «storstue» med historisk sus, sa Fredag.

- Så da er det kanskje maten det er noe galt med?

Tradisjonen tro, har Grand Café egen sommermeny, og en tvers gjennom profesjonell, vennlig og kunnskapsrik kelner viste vei gjennom denne, lyttet, kom med diskrete anbefalinger og fikk Robinson og Fredag til å føle seg hjemme.

Robinson ville ha salat med hummer til forrett, og grillet hval til hovedrett, mens Fredag valgte en slags tapas-anretning med skinke og fetaost, etterfulgt av confitert andelår.

Et par glass musserende kom på bordet, og alt var såre vel.

Hån mot arten

Så kom forrettene.

- Denne hummeren er et hån mot arten, sa Robinson indignert.

Delikatessen hadde verken spenst eller sødme, og konsistensen minnet om sjømat fra boks med lake.

Salaten for øvrig var frisk og god, men det hjalp lite. Og prislappen på 195 kroner sto i grell kontrast til den dvaske utgaven av «havets kardinal».

Fredag var heller ikke fornøyd. Santa Kristina-skinka, fra Mjøsområdet, skal være inspirert av søreuropeiske spekemattradisjoner, men sammenliknet med spansk Serrano og italiensk Parma var disse skivene alt for salte.

En håndfull fetaostterninger og oliven, samt noen biter soltørket tomat, framkalte heller ikke noen superlativer. Og prisen (kr 185) var igjen på grensen til det uforskammede.

Forhåpentligvis kunne det bare gå oppover etter dette, og det gjorde det.

Kelneren hadde servert ei flaske Ebbio Langhe Nebbiolo 2012, og kom nå med hovedrettene.

Saftig and

Og dette var noe helt annet. Andeconfiten var saftig og velsmakende, servert med en fyldig rødvinssaus, grillet asparges og usedvanlig sødmefylte, ovnsstekte rattepoteter.

- Man skulle nesten tro dette kommer fra et annet kjøkken, ja, fra en annen restaurant! utbrøt Fredag begeistret.

Robinson var enig. Hvalkjøttet var av det ferskeste og møreste slaget, perfekt stekt med en mørkerød kjerne.

Stekt løk, paprika og grønne bønner, samt en rosépeppersaus matchet hvalkjøttet perfekt.

Dessertene, crème brûlée med bringebær-sorbet og jordbær med basilikum og vaniljeis, var ikke verst, så med unntak av den katastrofale starten, fikk Robinson og Fredag forsterket troen på at stenging er en dårlig idé.

Men noen drastiske justeringer på matsiden er uunngåelig.

- Mer eller mindre kvalifiserte synsere har allerede ment mye om hvordan problemet til Grand Café kan løses, sa Robinson på vei ut i sommerkvelden.

- Jo, og kanskje et klassisk, fransk brasseri er veien å gå? Eller som en annen mente, å heller satse på en moderne, men kul gourmetrestaurant, droppe de hvite dukene og skru ned prisene et par-tre hakk?

Vel, det vi kan slå fast med stor sikkerhet, er at noe må gjøres. Slik det er nå er kvaliteten for ujevn.

Robinson nikket.

- Og prisene for høye. Ingen liker å bli lurt. Verken turister, innfødte eller bohemer.